det var jo ikke slik det skulle bli

[Guest atiram]

... min kjære kjære Yatzie.
4 mnd. fikk jeg sammen med deg.

så ble du overkjørt 23. desember, og døde på stedet.

Jeg elsket deg så inderlig høyt, mitt lille hjerte, min lille sjel.
Jeg elsket deg fra det øyeblikekt jeg plukekt deg opp for første gangen. Du kravlet opp i fanget mitt og sovnet, var bestandig trygg på at jeg skulle holde deg sikker.

du var den mest perfelte valpen jeg kunne ha drømt om å fått, jeg har aldri møtt en valp så trygg, selvstendig, kosete, god og livsglad som deg. og du var bare min. og vi skulle ha de neste 20 årene på å bli kjent med herandre.

bare en hund sier mange,..... men du (og mine andre hunder) var mer enn det for meg. du var familie, og du kravlet deg inn i hjertet mitt og tok deg godt til rette. nå er det bare et knust skall tilbake.

jeg kommer aldri til å glemme deg. den livsgleden du hadde. du gikk ikke forsitig frem,.. nei, du hoppe med all din kraft og landet med all din tyngde der du ville ligge. som regel var det rundt halsent min, eller over hodet mitt- som en liten glorie. du elsket å kose med oss, men også å herje med de to andre dachsene.

det beste du viste var når vi la oss på gulvet. da kom du og krummet deg inn i halsgropa mi, så hev du hodet bakover med kjeften full av håret mitt.

jeg savner deg så inderlig dypt. det gjør så vondt å vite at du ikke skal ligge bak ovnen å varme deg mere.

du skulle jo ikke komme hjem i en boks,.. du skulle være varm og levende,.. og jeg skulle løfte deg opp i fanget og hviske inn i pelsen din hvor glad jeg var i deg. tårene strømmer på,....det gjør så vndt så vondt..........

det skulle vært meg og ikke deg yatzie,...... jeg elsket deg så.