Gå til innhold
Hundesonen.no

det var jo ikke slik det skulle bli


Recommended Posts

Skrevet

... min kjære kjære Yatzie.
4 mnd. fikk jeg sammen med deg.

så ble du overkjørt 23. desember, og døde på stedet.

Jeg elsket deg så inderlig høyt, mitt lille hjerte, min lille sjel.
Jeg elsket deg fra det øyeblikekt jeg plukekt deg opp for første gangen. Du kravlet opp i fanget mitt og sovnet, var bestandig trygg på at jeg skulle holde deg sikker.

du var den mest perfelte valpen jeg kunne ha drømt om å fått, jeg har aldri møtt en valp så trygg, selvstendig, kosete, god og livsglad som deg. og du var bare min. og vi skulle ha de neste 20 årene på å bli kjent med herandre.

bare en hund sier mange,..... men du (og mine andre hunder) var mer enn det for meg. du var familie, og du kravlet deg inn i hjertet mitt og tok deg godt til rette. nå er det bare et knust skall tilbake.

jeg kommer aldri til å glemme deg. den livsgleden du hadde. du gikk ikke forsitig frem,.. nei, du hoppe med all din kraft og landet med all din tyngde der du ville ligge. som regel var det rundt halsent min, eller over hodet mitt- som en liten glorie. du elsket å kose med oss, men også å herje med de to andre dachsene.

det beste du viste var når vi la oss på gulvet. da kom du og krummet deg inn i halsgropa mi, så hev du hodet bakover med kjeften full av håret mitt.

jeg savner deg så inderlig dypt. det gjør så vondt å vite at du ikke skal ligge bak ovnen å varme deg mere.

du skulle jo ikke komme hjem i en boks,.. du skulle være varm og levende,.. og jeg skulle løfte deg opp i fanget og hviske inn i pelsen din hvor glad jeg var i deg. tårene strømmer på,....det gjør så vndt så vondt..........

det skulle vært meg og ikke deg yatzie,...... jeg elsket deg så.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...