Gå til innhold
Hundesonen.no

det var jo ikke slik det skulle bli


Recommended Posts

Skrevet

... min kjære kjære Yatzie.
4 mnd. fikk jeg sammen med deg.

så ble du overkjørt 23. desember, og døde på stedet.

Jeg elsket deg så inderlig høyt, mitt lille hjerte, min lille sjel.
Jeg elsket deg fra det øyeblikekt jeg plukekt deg opp for første gangen. Du kravlet opp i fanget mitt og sovnet, var bestandig trygg på at jeg skulle holde deg sikker.

du var den mest perfelte valpen jeg kunne ha drømt om å fått, jeg har aldri møtt en valp så trygg, selvstendig, kosete, god og livsglad som deg. og du var bare min. og vi skulle ha de neste 20 årene på å bli kjent med herandre.

bare en hund sier mange,..... men du (og mine andre hunder) var mer enn det for meg. du var familie, og du kravlet deg inn i hjertet mitt og tok deg godt til rette. nå er det bare et knust skall tilbake.

jeg kommer aldri til å glemme deg. den livsgleden du hadde. du gikk ikke forsitig frem,.. nei, du hoppe med all din kraft og landet med all din tyngde der du ville ligge. som regel var det rundt halsent min, eller over hodet mitt- som en liten glorie. du elsket å kose med oss, men også å herje med de to andre dachsene.

det beste du viste var når vi la oss på gulvet. da kom du og krummet deg inn i halsgropa mi, så hev du hodet bakover med kjeften full av håret mitt.

jeg savner deg så inderlig dypt. det gjør så vondt å vite at du ikke skal ligge bak ovnen å varme deg mere.

du skulle jo ikke komme hjem i en boks,.. du skulle være varm og levende,.. og jeg skulle løfte deg opp i fanget og hviske inn i pelsen din hvor glad jeg var i deg. tårene strømmer på,....det gjør så vndt så vondt..........

det skulle vært meg og ikke deg yatzie,...... jeg elsket deg så.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...