Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye mosjon trenger Labrador retriever? og mental trening?


Recommended Posts

Skrevet
Er welsh springer en god førstegangshund

Kan jeg gå 1 times tur og 15 min mental -30mental samme med labrador retriever ca

Både welsh og engelsk springer kan fungere fint som førstegangshund og med den aktiviteten du skisserer. Noe av forskjellen ift. labrador er pelsstellet.

Skrevet
Kan jeg gå like mye tur me labben da?

Ja, det er veldig få raser du ikke kan gå så lange turer med. Om noen. Du kan ikke begynne med så lange turer fra hunden er valp (på noen raser), men når de er fullvokste og opptrent/vant til det tåler de aller fleste hunder fint et par timers tur om dagen.

Skrevet
Kan jeg gå like mye tur me labben da?

Hunder i Norge i dag får alt for lite tur og trim - sånn generelt - så ikke vær redd for at hunden får for mye tur, enten det er en labrador eller chihuahua. En frisk labrador tåler det meste så lenge den er tilvent det gradvis (man tar selvsagt ikke en utrent hund med på 30 km skitur liksom).

Skrevet

Og velger du deg en større rase, som f. eks labbisen, må du være forsiktig i starten med trening. Dette for å ikke pådra seg leddproblemer. Vet vi var kanskje litt overbeskyttende, men Luna hoppet ikke ut av bilen før hun var nærmere 8 måneder, for ikke å få alt presset på albuene. Men som sagt, litt hønemor her i gården :P

Og ut fra hva du skisserer, så tror jeg en labbis kan passe. Det er en fin førstegangshund, så lenge man er forberedt på at det er en fuglehund, med vannvittig arbeidskapasitet og energi, ihvertfall i ungsomstiden. Frøkna her er blitt mer moden nå som hun snart er 3 år, men mye liv i dyret fremdeles. Takk og lov. Vil ikke ha en sofapute, selvom jeg har en sofahund :P

I dag har det ikke blitt mye tur på frøkna da jeg er skikkelig forkjølet og ikke har noen som kan ta henne med på en lengre tur, men etter en ettermiddagstur på en halvtime, ligger hun nå ved siden av meg i sofaen og snorker som bare det. Så det er ikke så svart/hvitt som "jeg kan gi så mye fysisk og så mye psykisk". For er du alene, så kan det oppstå situasjoner, sykdom mm, som endrer på det. Og da er det greit at de har en "av"-knapp, slik at de ikke stresser verre, og gjør ting uutholdelig. Men dette gjelder jo ikke bare labbisen, dette gjelder jo de fleste raser.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...