Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere en hund men fortsatt ha noe å si over den?


Recommended Posts

Skrevet

Nå sier du ikke mye om hvilken kontrakt denne oppdretteren gikk til advokat med. Men det hører med til historien at de lærde strides om hvorvidt en oppdretter opptrer i næringsøyemed eller ikke. Dette spm har stor betydning for graden av avtalefrihet.

Men ja, like mye som det er frivillig å ta i mot omplasseringshunder, er det også frivillig å signere på kontrakter. Men jeg mistenker at mange krangler seg ut av avtaler som ellers ville vært bindende, fordi man ikke er klar over den rimelig vide avtalefriheten man har her til lands, og kanskje fordi ikke alle ser det verdt å krangle over filleting..

(Penger er filleting, når det handler om framtida til et levende, tenkende og følende individ..)

Skrevet

Ja, og det denne advokaten sannsynligvis hsr gjort, er å legge forbrukerkjøpsloven til grunn. Den sier at tingen skal være fri for tredjepersons rett i tingen (hunden). Men så er det neste spørsmål; gjelder forbrukerkjøpsloven? Det er essensielt, for om "bare" kjøpsloven gjelder, vil et slikt vilkår være høyst gyldig.

Såvidt jeg har skjønt, må det en viss omsetning til før man kan si at oppdretteren opptrer i næringsøyemed og at forbrukerkjøpsloven trår inn. Ellers er det bare et vanlig kjøp mellom private, der avtalefriheten er stor. Men akkurat hvor dette skillet går er jeg usikker på, og jeg tror ikke det er helt tydelig i lovarbeidene eller ved evt dommer.

Skrevet

Så langt jeg har forstått, er det blitt slik for å sikre "maktforholdet" mellom kjøper og selger noenlunde. Ved en eventuell tvist vil et firma eller et større selskap stille så sterkt overfor en "vanlig" forbruker at man har sett seg nødt til å begrense avtalefriheten. Men poenget er altså at ved kjøp og salg står avtalefriheten sterkt. Som sagt, så åpner kjøpsloven (som da er gjeldende ved kjøp og salg mellom privatpersoner) i §3 for at Bestemmelsene i loven gjelder ikke for så vidt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene.

Om en "tilfeldig" hundeeier gjør en avtale om omplassering med en annen "tilfeldig" privatperson, kan jeg ikke forestille meg at forbrukerkjøpsloven gjøres gjeldende. Da er det kjøpsloven vi har å jobbe med, og her er det til og med rom for å avtale vilkår som bryter med kjøpsloven - så lenge de ikke kan sies å være urimelige for en av partene, men her blir det vanskelig igjen. Hva er urimelig? Jeg mener at så lenge vilkårene er klare og tydelige, skal det mye til før noe blir urimelig så lenge begge parter signerer avtalen, dvs de har lest, forstått og godtatt vilkårene.

Men ja, når det gjelder oppdrettere er det litt vanskeligere. Men jeg ville trodd at om jeg i løpet av livet til tispa vår skulle selge et kull eller to med valper (si over en 3-års periode), ville det nok ikke kunne kalles "næringsvirksomhet" og kjøpsloven vil gjelde - og avtalefriheten.

I det andre ytterpunktet har du det som nærmest er "valpefabrikker" (evt kennel). Her kan det godt tenkes at man kan påstå det er næringsvirksomhet. Men hvor grensa går her er som sagt veldig usikkert så langt jeg kjenner til .. om noen kjenner til saker, eksempler eller dommer som kan hjelpe til med å trekke opp grensene her, er jeg veldig interessert! :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Ja, og det denne advokaten sannsynligvis hsr gjort, er å legge forbrukerkjøpsloven til grunn. Den sier at tingen skal være fri for tredjepersons rett i tingen (hunden). Men så er det neste spørsmål; gjelder forbrukerkjøpsloven? Det er essensielt, for om "bare" kjøpsloven gjelder, vil et slikt vilkår være høyst gyldig.

Såvidt jeg har skjønt, må det en viss omsetning til før man kan si at oppdretteren opptrer i næringsøyemed og at forbrukerkjøpsloven trår inn. Ellers er det bare et vanlig kjøp mellom private, der avtalefriheten er stor. Men akkurat hvor dette skillet går er jeg usikker på, og jeg tror ikke det er helt tydelig i lovarbeidene eller ved evt dommer.

Må ikke blande inn hva skattevesenet anser som næringsvirksomhet i denne sammenheng. Dessuten kan man fint ha næringsvirksomhet uten omsetning, f.eks i en etableringsfase. Det er ikke opp til forbrukeren å lukte hvorvidt virksomheten har en tålelig omsetning og om man er første kunden eller nr. 1000 i rekka. . Det er hvordan den fremstilles og omfanget som er avgjørende i denne sammenheng. Derav loven "opptrer i næringsvirksomhet". Mange oppdrettere vil nok derfor falle innunder næringsvirksomhet i denne sammenheng med kennelnavn og logo, hjemmeside som presenterer virksomheten, x antall kull, fremtidsplaner for avlen osv osv. Flott og fint skal det se ut selvom det bak fasaden kanskje bare er ett kjøkkenoppdrett.

Men ja, når det gjelder oppdrettere er det litt vanskeligere. Men jeg ville trodd at om jeg i løpet av livet til tispa vår skulle selge et kull eller to med valper (si over en 3-års periode), ville det nok ikke kunne kalles "næringsvirksomhet" og kjøpsloven vil gjelde - og avtalefriheten.

Som over er nok ikke det noen selvfølge.
Skrevet

Ikke for å være nesevis altså, men hvor har du dette fra? :)

Ser poenget absolutt, men om ei fancy hjemmeside er avgjørende for hvilke lover som gjelder ved kjøp og salg av valper, synes jeg det er litt underlig. Men skjønner jo tanken din, å "opptre i næringsvirksomhet" er ikke vanskelig om man er bevisst på hva man gjør. Men samtidig, skulle det ikke i det minste kreves et registrert enkeltmannsforetak eller liknende?

Men jo, inntil videre ser jeg på det som en rimelig selvfølge at om vi fikk et valpekull nå og solgte noen valper rundt oss, så ville ikke det være stort annerledes enn da jeg solgte kjøleskapet og noen møbler før vi flytta nå i sommer.

Samtidig, avtalefriheten tatt i betraktning; om en oppdretter kan tenkes å "opptre i næringsvirksomhet" men allikevel fører på en kjøpskontrakt et punkt der man forutsetter at ved dette salget gjelder vilkår gitt i kjøpsloven unntatt særskilte vilkår i kjøpskontrakten som evt overstyrer kjøpsloven. Om en kjøper leser dette, godtar det og signerer - hva skal så til for å si at denne avtalen ikke er gyldig?

Jeg mener avtalefriheten er viktig. Den gir selvstendige mennesker rett til å ta egne valg, på egne premisser. At lovverk skal detaljstyre hva jeg kan avtale med en kompis eller naboen er galt, det tar fra oss friheten. Samtidig er det slik at avtalefriheten også gir folk ansvar for sine handlinger. Det er tilsynelatende ikke like lett for alle.. Synes stadig jeg hører om folk som har inngått avtaler de ikke akter eller kan å holde, det er i beste fall fryktelig useriøst, i verste fall kriminelt.

Presenterer noen deg en avtale som inneholder vilkår du ikke liker - diskuter vilkårene, eller ikke signer.

Forøvrig anbefaler jeg stadig denne; http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/842

Guest Kåre Lise
Skrevet

Ikke for å være nesevis altså, men hvor har du dette fra? :)

Værsegod, det er min egen frie tolkning basert på sunn fornuft og erfaring fra næringsvirksomhet. :) Nå skal vel også oppdrettere være forsiktige med begrepet "omsetning" da de plutselig ikke lenger kan gjemme seg bak utgifter men faktiske penger i omløp. Omsetning på ett gjennomsnittlig kull i dag ligger vel på mellom 50.000-100.000,- NOK så kan man gange det med antall kull. gange ( multiplisere ) er "X" tasten på kalkulatoren.

Ser poenget absolutt, men om ei fancy hjemmeside er avgjørende for hvilke lover som gjelder ved kjøp og salg av valper, synes jeg det er litt underlig. Men skjønner jo tanken din, å "opptre i næringsvirksomhet" er ikke vanskelig om man er bevisst på hva man gjør. Men samtidig, skulle det ikke i det minste kreves et registrert enkeltmannsforetak eller liknende?

Nei, og jeg har aldri ment at det nødvendigvis er en hjemmeside alene som er avgjørende. Skulle man dessuten utgi seg ( opptre) som noe annet på en hjemmeside i virkeligheten rundt ett salg gjør vel ikke akkurat det hele noe mer troverdig. ( les, lovlig ).

Men jo, inntil videre ser jeg på det som en rimelig selvfølge at om vi fikk et valpekull nå og solgte noen valper rundt oss, så ville ikke det være stort annerledes enn da jeg solgte kjøleskapet og noen møbler før vi flytta nå i sommer.

Samtidig, avtalefriheten tatt i betraktning; om en oppdretter kan tenkes å "opptre i næringsvirksomhet" men allikevel fører på en kjøpskontrakt et punkt der man forutsetter at ved dette salget gjelder vilkår gitt i kjøpsloven unntatt særskilte vilkår i kjøpskontrakten som evt overstyrer kjøpsloven. Om en kjøper leser dette, godtar det og signerer - hva skal så til for å si at denne avtalen ikke er gyldig?

§ 3.Ufravikelighet. Lovvalg

Jeg mener avtalefriheten er viktig. Den gir selvstendige mennesker rett til å ta egne valg, på egne premisser. At lovverk skal detaljstyre hva jeg kan avtale med en kompis eller naboen er galt, det tar fra oss friheten. Samtidig er det slik at avtalefriheten også gir folk ansvar for sine handlinger. Det er tilsynelatende ikke like lett for alle.. Synes stadig jeg hører om folk som har inngått avtaler de ikke akter eller kan å holde, det er i beste fall fryktelig useriøst, i verste fall kriminelt.

Presenterer noen deg en avtale som inneholder vilkår du ikke liker - diskuter vilkårene, eller ikke signer.

Forøvrig anbefaler jeg stadig denne; http://www.jusinfo.n...ult/721/839/842

Fra din egen anbefalte link:

Prinsippet om avtalefrihet eller kontraktsfrihet er et ulovfestet prinsipp om at enhver som utgangspunkt har frihet til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og sammen bestemme innholdet i en eventuell felles avtale.

Ett annet eksempel på dette er Mattilsynets tiltak mot import av ymse hunder, gatehunder og valper. Der er det reglene for kommersiell import ( næringsvirksomet ) som er er blitt gjort gjeldende og avgjørende. Før du hugger løs med at det ikke kan sammenliknes så jo, dette er bare privatpersoner som holder på helt uavhengig av skattevesenets syn på saken.. Den største likheten er vel at de det angår langtifra skjønner det selv.

Hersens quotes.. :no:

Skrevet

Den er grei nok den, men det forutsettes da at handelen omfattes av forbrukerkjøpsloven. Alt kjøp og salg gjør ikke det. Tanken var da at man i en avtale kan "avtale" seg bort fra forbrukerkjøpsloven. Men den er nok tynn..

Fra din egen anbefalte link:

Prinsippet om avtalefrihet eller kontraktsfrihet er et ulovfestet prinsipp om at enhver som utgangspunkt har frihet til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og sammen bestemme innholdet i en eventuell felles avtale.

Ett annet eksempel på dette er Mattilsynets tiltak mot import av ymse hunder, gatehunder og valper. Der er det reglene for kommersiell import ( næringsvirksomet ) som er er blitt gjort gjeldende og avgjørende. Før du hugger løs med at det ikke kan sammenliknes så jo, dette er bare privatpersoner som holder på helt uavhengig av skattevesenets syn på saken.. Den største likheten er vel at de det angår langtifra skjønner det selv.

Hersens quotes.. :no:

Ulovfestet ja, men allikevel et prinsipp som gjelder i vårt samfunn, hele veien fra grasrota til høyesterett. Men avtalefriheten er ikke helt ubegrenset, selv om den er ganske vid. Fordi ikke alt er svart-hvitt, vil det selvfølgelig alltid være områder der avtalefriheten begrenses ovenfra når det kan tenkes å være hensiktsmessig, feks for å forhindre uønsket import av stygge sykdommer. Den er altså også begrenset gjennom forbrukerkjøpsloven, slik jeg har forstått det nettopp for å sikre et vettugt maktforhold mellom forbrukere og firmaer med større ressurser enn hva en privatperson gjerne har.

Din frie tolkning basert på sunn fornuft er forsåvidt grei nok, men såkalt fornuft er ikke alltid nok. Her vil også dine motiver og interesser spille en stor rolle, og det er ingen grunn til å anta at de sammenfaller med hva som faktisk gjelder her..

Hva jeg virkelig ønsker meg, er eksempler, saker eller dommer, der dette har vært aktuelt. Rettspraksis eller sedvane som sier noe om hvor grensen går for når en privatperson kan sies å opptre i næringsvirksomhet?

Og hva er for eksempel forskjellen på en hund og en sofa (bortsett fra det rent åpenbare)? Jeg kan over noen måneders tidsrom ha kjøpt møbler og solgt dem igjen på bruktmarkedet når jeg vil ha nye, noe som kunne gi en omsetning 50 000 - 100 000 kroner om jeg er riktig stor på det. Er det næring da? Jeg kan ikke minnes at noen noengang har stil spørsmål ved det?

I sommer solgte jeg møbler og diverse på finn.no for sikkert 20-30 000 kroner. Var det næringsvirksomhet?

quotes er lett bare man knekker koden :angel:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Din frie tolkning basert på sunn fornuft er forsåvidt grei nok, men såkalt fornuft er ikke alltid nok. Her vil også dine motiver og interesser spille en stor rolle, og det er ingen grunn til å anta at de sammenfaller med hva som faktisk gjelder her..

Hva jeg virkelig ønsker meg, er eksempler, saker eller dommer, der dette har vært aktuelt. Rettspraksis eller sedvane som sier noe om hvor grensen går for når en privatperson kan sies å opptre i næringsvirksomhet?

Og hva er for eksempel forskjellen på en hund og en sofa (bortsett fra det rent åpenbare)? Jeg kan over noen måneders tidsrom ha kjøpt møbler og solgt dem igjen på bruktmarkedet når jeg vil ha nye, noe som kunne gi en omsetning 50 000 - 100 000 kroner om jeg er riktig stor på det. Er det næring da? Jeg kan ikke minnes at noen noengang har stil spørsmål ved det?

I sommer solgte jeg møbler og diverse på finn.no for sikkert 20-30 000 kroner. Var det næringsvirksomhet?

quotes er lett bare man knekker koden :angel:

Nå er du bare vanskelig. :D Selger du dine egne møbler ved oppusing e.l. som du beskriver er det naturligvis ingen næringsvirksomhet akkurat som det ikke er det om jeg selger hundene mine for en slikk og ingenting fordi jeg vil reise på jordomseiling.

http://www.nrk.no/ny...andet/1.8389026

Linken er en ny artikkel, 4 saker mot oppdrettere hvor kjøperne fikk medhold til tross for at oppdretterne ble ansett som private selgere..

Quotes er greit det, av en eller annen ekkel grunn ville deg seg bare ikke sånn i akkurat det innlegget.. :gaah:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du er interessert i retrievere, er dette en fin mulighet. Arrangementet finner sted i Vestfold søndag 9. november kl. 09:30. Det skjer på Sukke Gård i Andebu. Der kan man både lære mer om retrieverprøver og se en live demonstrasjon. Dette er klubbmesterskapet til avdelingen, så det blir mange spennende hunder å se på.
    • Hei! Jeg har ikke deltatt på fullbruksprøve i Sverige selv, men det høres spennende ut med treningsstevnet i juli. Det kan være veldig nyttig å dele erfaringer og tips med andre som planlegger å gå samme prøve. Lykke til til deg og Odin!
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...