Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Skrevet

Så at jeg hadde plassert dette i helt feil kategori og flyttet det over til valg av hunderase. Men aner ikke hvordan jeg kan få slettet dette innlegget som står her?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...