Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Idaso
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...