Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med gjenstander


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Nå er det jo sånn at jeg trener spor med guttebassen i huset her. Han sporer kjempebra! Nesa i bakken hele tiden og er som regel alltid i kjernen og det er et godt trykk i linen for å komme fremover.

Så er det jo også sånn at jeg vil konkurrere etter hvert, og da er det gjenstander i dette sporet. Jeg har i en stund nå lært han å dekkmarkere på snusbokser. Dette er noe han gjør veldig enkelt nå, inne som ute. Det er alltid en pot på hver side av boksen, og om jeg skulle være usikker på hvor den er, så "peker" han på den så jeg virkelig ikke kan ta feil. :P Søtingen.

Jeg tenkte jo da at tiden var inne for å ta snusboksene inn i sporet da det er god flyt på dekkmarkeringen, men når han sporer, så enser han dem ikke engang! Han stopper ikke for å se hva det var for noe, han snuser ikke ekstra på dem, han bare tøffer på videre i sporet. Selv når jeg har påpekt at det er noe der (holde igjen i lina, peke på gjenstanden (føler forøvrig at jeg ikke burde gjøre det av en eller annen grunn)) så ser han den fortsatt ikke :P Han vil bare videre i selve sporet.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg lærte det inn ved først at han tilbød dekk frivillig en del ganger foran meg. Så la jeg ned gjenstanden rett foran han (det han uansett kom til å dekke) og da gjorde han vel egentlig riktig med en gang. Forsterket dette med at det skal være en pot på hver side ved å ta snusboksen på utsiden av en av potene hans, så han selv måtte løfte på poten og ta den på utsiden for å få den i midten igjen. Ved å vente ut klikket fikk jeg han til å se ned på gjenstanden og "peke" på den.

Ellers har du jo plukking av gjenstander i sporet, men her må noen andre svare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først går du ut en fem-seks 20 m lange spor med snusboks i enden. Mens sporene får ligge (bare til duftbildet roer seg litt, en 15-20 minutter ca) tar du ut hunden og trener separat på markering, noen økter. Deretter går du et og et av de korte sporene. Husk å gi deg på topp, hvis den markerer perfekt på tredje forsøket, så avslutter du med jubel og sang. Gjør det samme om en dag eller to, for å se om hunden har skjønt greia. Repeter prosessen til du har god flyt. Test så om du kan gå rett på søk. Når du kan det er det bare å videreutvikle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du lært han dekkmarkeringa 10-15 meter forran deg med ryggen til deg da? Det er to litt forskjellige øvelser å dekkmarkere rett forran deg med fronten mot deg på stuegulvet og å dekkmarkere langt forran deg ute i skogen mens han konsentrer seg om noe annet (å gå spor). Har han fått søke opp snusboksen før markeringa utenfor sporet? En del hunder som er vant til å trene klarer fint å hoppe over alle mellomstegene, men det er litt urettferdig å forvente at han skal forstå to så forskjellige situasjoner så tidlig i innlæringa :)

Ellers syns jeg det er greit å bremse dem i lina de første gangene for at de skal koble at det er flere ting som skjer i sporet, men vær forsiktig med hvor lenge du gir han sånne hjelpere.

Det er mange hunder sporet er så viktig/spennende for at de velger å ikke melde på gjenstander også. Han har helt sikkert kjent lukta av boksene dine, men enten har han ikke kobla hva han skal gjøre med dem eller så velger han å gå over dem fordi sporet er viktigere for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Så han skal bare søke fritt etter snusboksen ute? Jeg har "mistet" snusboksen et par meter unna meg og da har han markert fint på den. Jeg ser den med at jeg ikke kan forvente at han skal koble de to situasjonene med en gang altså :)

Men hva gjør jeg da, jeg kaster snusboksen en 10 meter ut (skal han se på?) også la han finne den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du kan alltids gå "markeringsspor", det har vi gjort mye for å terpe markering i starten. Rett frem 10-20m mellom hver snusboks uten mer hjelp i begynnelsen enn nødvendig for at voffsen gjør det han skal, hold igjen lina, si ev. forsiktig "dekk". ( hvordan holder du lina og peiker? ) Legg ut NOK til at du alltid har en til og kan avslutte når du føler det funker. Når du gjør dette er det også greit med ro og konsentrasjon før dere starter igjen. Er belønningen god nok, bruker du mat i sporet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det var jo også lurt! Vel det jeg gjør er at jeg først holder han igjen i lina for å se om han ser gjenstanden. Gjør han ikke det har jeg gått frem til han og pekt på den samtidig som jeg har sagt dekk, og da har han lagt seg, men det er som om han legger seg fordi jeg sier "dekk". Jeg bruker enten pølser eller kyllingfilét i sporet (han er kresen, må vite :aww: ), lærer han inn på "IPO-stil" selv om jeg skal gå NBF spor med han.

Han trenger sikkert mer mengdetrening tenker jeg, også litt mer utfordringer på dekkmarkeringen så han får et bredere spekter på hvor det skal brukes, if that makes sense. Forøvrig er han dritmorsom å gå spor med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dekkmarkering naturlig for han?

Det lureste er velge det som faller han mest naturlig å gjøre. Eks så hadde eldste tispen min en "frys" makering i mange år, gamle Sch falt det mest naturlig å sitte for og ingenting er mer naturlig for Talli enn å putte det i munnen.

Ettersom det ikke bedømmes i NBF så er det lureste og sikreste å velge det som faktisk faller hunden naturlig og belønne for det, da øker du sjangsen for å lykkes ganske mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det er jo et veldig godt poeng. Hmmm.. Nå må jeg tenke litt kjenner jeg. Altså snusbokser enser han ikke når han sporer. Er det gunstig å bare legge ut leker med en gang så han blir vandt til at det er gjenstander der for så å legge ut pinner senere? Han enser jo leker liksom.. Er jeg på riktig tankegang her?

Fader, og jeg som likte dekkmarkeringen så godt :P Men blir det lettere, så går vi den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå leste jeg bloggen din og det kom ikke som noen overraskelse at det ligger en kong i slutten av sporene dere. Du bør nok som JeanetteH er inne på over her gjøre noen avveninger på hva du vil og hva som er mest hensiktsmessig. Personlig er jeg med deg i valget om "IPO"spor men da ville jeg tatt vekk den kongen i sporet. Hvorfor skal dyret stoppe på "kjipe" snusbokser når den vet det er en kong lenger fremme?? Det er i min verden ingen annen forskjell på markering og sporslutt enn hvorvidt du setter hunden på sporet igjen eller avslutter etter markeringen, skal du avslutte kan du gå inntill hunden, kommandere fot for så ev. presentere kong men det trenger du heller ikke gjøre hver gang mer sjeldent tenker jeg. Selvom du skal gå NBF kan det kanskje være litt hjelp i tenke på hvordan du viser gjenstanden i IPO, gå frem til hunden, ta gjenstanden, hold den opp, putt den i lomma mens hunden er roooolig,. Alt dette gjør du uansett om dere skal gå sporet videre eller avslutte. Håper dette kanskje hjelper deg litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det tydeligvis er NBF spor du har planer om å drive med, så hadde jeg gitt blaffen i snusbokser, og fått opp interessen for pinner. Og så jobbet med det som er naturlig for hunden. Noomi plukket gjenstandene naturlig, og selv om jeg foretrekker dekkmarkeringer, så ser jeg ikke poenget å "jobbe mot hunden" på akkurat det. Det eneste jeg ikke oppmuntrer er at hun skal løpe helt tilbake til meg med de, slik at jeg får gått fram dit. Jeg liker ikke å få hunden 10 meter tilbake (men nå går jeg sjeldent så langt bak untatt i D spor og på oppsøket).

For mine hunder er det pinner som gjelder. Pinner i sporet, og pinner som belønning. På konkurranser, har jeg med meg en del oppklipte pinner som jeg bytter mot pinnen i sporet da (vil ikke ha opptyggede pinner på konkurranser. :P ).

Det skal vel egentlig ikke være noe forskjell på hvilke gjenstander som er gjevest. Det skal være like moro å finne pinne nummer 1, som nummer 8 tenker jeg. Nå får Vida ballen sin på slutten av sporet når vi er ferdige, men det er fordi hun ikke tenker "ball" før vi er ferdig med det. Noomi får ingenting etter sporet er ferdig. Hun foretrekker å finne pinner framfor lekene sine ganske tidlig også.

Med Vida jobbet jeg veldig mye med pinner utenfor sporet. I tillegg til at hun syntes sporet var mer spennende, så var hun også redd gjenstandene. Hun takler eksempel ikke at fremmede går opp til henne på gjenstander i sporet, da blir hun usikker (ikke alle som har trent henne, har vært så sabla positive...). Vi lekte masse med pinner utenfor sporet. Kastet masse, altlid flere pinner. Så puttet vi de inn i korte spor på enkelt underlag med pinner hver 20 meter. Og like moro med hver eneste pinne vi fant.

Etter iherdig jobbing med pinnene i fjor, så har jeg nå en hund som plukker ganske godt i sporet. Om man ser bort fra sporet i Borås, der forholdene var vanskelige. Men siden hun er så spornøye som hun er, klarte jeg å raske med meg 5 av de. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Takk til alle som har svart! :)

Jeg ser jo at jeg kanskje har gått en litt tungvindt vei. Jeg tror nok at det beste er om jeg hadde fått gått et sporkurs i nærmeste fremtid, for jeg føler at jeg nå ikke har peiling på hva jeg driver med :P Grunnen til at jeg har brukt snusbokser.. Det så ut som en fin innlæringsmetode mtp dekkmarkering, bedre svar enn det har jeg igrunn ikke. Dette er min første konkurransehund, og jeg er rimelig grønn, det kjenner jeg. Som sagt, så burde jeg vel egentlig gått et sporkurs eller eventuelt gått spor med noen med god kunnskap innenfor faget. Jeg er jo enige med dere som snakker om å ikke jobbe imot hva som er naturlig for hunden. Og det virker som om han synes det er gøy å plukke opp ting, så dere har jo rett; jeg burde jobbe med det. Sporkurs :P

Men mens vi snakker om apportering/plukking av gjenstander... Hva er egentlig lov i sporkonkurranser, for dette har jeg tydeligvis veldig vanskelig å forstå? Må hunden apportere helt inn, eller holder det å markere gjenstanden ved å bare plukke den opp? Kan man belønne i sporet på konkurranser? Kan man det i feltsøket? Hva slags apportering er lov der? Meg ikke vite og ikke forstå reglene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mens vi snakker om apportering/plukking av gjenstander... Hva er egentlig lov i sporkonkurranser, for dette har jeg tydeligvis veldig vanskelig å forstå? Må hunden apportere helt inn, eller holder det å markere gjenstanden ved å bare plukke den opp? Kan man belønne i sporet på konkurranser? Kan man det i feltsøket? Hva slags apportering er lov der? Meg ikke vite og ikke forstå reglene..

Det er kun i D-spor dommeren er med deg og bedømmer hva hunden gjør, men det holder at hunden tydelig markerer at HER er det en pinne når den går sporet. Den trenger verken å apportere den eller gjøre stort annet enn å markere. Jeg hadde som Jeanette ståmarkering på Willy i starten siden det så ut til å være det mest naturlige for ham. Etterhvert har han noen ganger begynt å plukke opp pinnen og komme tilbake til meg, andre ganger legger han seg PÅ pinnen *host...*. Bare hunden markerer og DU finner den, så kommer det på ett ut :). Hva du gjør i de videre klassene er helt opp til deg. Da er det bare du og hunden, så du står fritt til å velge hva som passer best for dere.

Du får ikke belønne i D-spor annet enn etter at dere har funnet sluttpinnen, mens i de neste klassene er det bare å belønne i vei. Det kan være lurt å ha en enkel og lett belønning, for man har jo begrenset med tid på en sporkonkurranse, og om man driver og kaster ball for hver pinne hunden finner, så går tida fort :D.

I feltsøk får du ikke belønne før hunden har søkt ferdig. Der skal gjenstandene avleveres som i en vanlig apporteringsøvelse, ergo må du trene på at hunden både griper gjenstandene skikkelig, ikke tygger på dem, kommer inn til deg og setter seg på plass og avleverer skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Da har jeg forstått det litt mer! Jeg har alltid trodd at hunden i sporet må ha en skikkelig naziøvelse for markering av gjenstander. Men holder det at han bare markerer at det er noe der, er jo saken mye mer biff egentlig :D

La oss si nå at jeg går et D-spor med Angus, med dommeren hengende etter og han markerer på to forskjellige måter at det er en gjenstand der. Er det feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Er det lov å spørre om en ting til?

Jeg har sett noen som driver med innlæring av spor (da først og fremst IPO-spor).. Jeg ser at de bruker to bånd i halsbåndet og har dem under forlabbene og går med dem på hver side av hunden (wow, gav det mening?). Hvorfor det egentlig? Skjønner det sikkert har noe med at hodet skal være nede, men hvorfor ikke bare bruke en line under hele hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...