Ny hund? Terapihund og/eller ettersøkshund.

[marjea]

Jeg er på ingen måte klar for å få meg ny hund ennå, men fokuset på en ny hund var det som fikk meg gjennom tapet av min forrige. Samtidig liker jeg å ha noe å se frem imot - spesielt siden jeg ikke er sikker på rase. Forrige gang valgte jeg kun med hjertet, og ikke med hodet - og denne gangen har jeg lyst til å bruke begge deler..

Drømmehunden min er arbeidsvillig, lettlært og førerorientert. Den har en av/på-knapp og tåler et par dager uten trening (jeg mener ikke at den i hele dens liv skal ha "tre dager på og tre dager av", men den må ikke fly i taket av noen treningsfrie dager av og til). Jeg har kortere vei til østmarka enn til butikken, så det er nærmest et krav at den kan løpe løs og holde seg i relativ nærhet av meg når vi er i skogen.Den bør være sosial med både mennesker og andre hunder, og kunne være løs sammen med hunder av både samme og motsatt kjønn uten at det nødvendigvis betyr bråk. Det er greit at den røyter litt, men jeg er ikke interessert i å måtte støvsuge hver eneste dag. Pelsstell til en viss grad er ok, men børsting mer enn en gang i uka er nok ikke aktuelt. Den skal ikke være nervøs, men nysgjerrig og interessert i folk.

Det jeg ønsker med hundeholdet er å oppnå status som terapihund og/eller ettersøkshund. Dersom det blir valp er jeg fullt klar over at jeg eventuelt må stryke en eller begge deler, fordi valpen ikke egner seg likevel, men noen raser har jo helt klart et bedre utgangspunkt enn andre. På et gjennomsnittlig basis vil hunden få en time/halvannen trening og tur daglig, men ofte mer siden jeg jobber turnus og har generelt flere fridager enn arbeidsdager i uka.

Av utseende ønsker jeg meg i utgangspunktet en mellomstor til stor hund, helst langhåret.

Jeg er klar over at drømmehunden ikke finnes og at jeg må fire på krava og gjøre om på prioriteringen. Og jeg vet at mange av kvalitetene jeg har listet opp er kvaliteter som kan fås frem med mye trening. Men hvorfor trene som en gud på å få hunden til å f.eks. søke kontakt - når det ligger mer naturlig hos andre raser.?

Jeg har et par raser i tankene, men hva mener dere?

[Emilie]

Kan ikke du komme med de rasene du tenker på/vurderer? Da blir det kanskje litt enklere å gi tips. Hvis du ønsker å utdanne en terapihund, så er det viktig med god research, det er ikke alle hunder som passer til den oppgaven, og det er langt i fra alle som slipper gjennom nåløyet, selv om man tar utdannelsen.

[Rødhette&Ulven]

labrador, så klart!

[Maria]

Først tenkte jeg portugisisk vannhund, men så er det ingen garanti at man får en av den typen som er sosial ovenfor alle. Men de fleste er det, og ut i fra dine kriterier tror jeg at en portis kunne passet bra.

MEN jeg tror, som nevnt over her og, at labrador kan være et godt valg. Mer tålmodige hunder skal man gjerne lete lenge etter, og velger man etter linjer som brukes til noe så får man en haug med samarbeidsvilje og arbeidslyst også. Eventuelt en av de andre retrieverene. Hva med flat?

[Aslan]

Nå driver jeg med terapihundutdannelse med min hund (terapihund modul 1 ved norske terapihundskolen, da blir man besøkshund, også ved å ta modul 2 blir man terapihund), og det jeg kan si der er at ekstrem matgira og ellers "høye" hunder er ikke nødvendigvis en god deal til dette arbeidet, hehe. Når man er ute på institusjon er det viktig å ha knallkontroll på bikkja for at den ikke skal spise ting fra gulvet, så en gjør det lettere for seg selv med en mer laidback hund. Ellers er avknapp, evnen til å bli i situasjonen til tross for ubehag (trenes selvsagt opp, men greit med en hund som ikke har trang til å bite om verden blir ekkel), og sosial ovenfor mennesker det viktigste. Jeg har en finsk lapphund, og han funker godt, kjenner en til av rasen som også er godkjent, og han er super! Instruktøren min liker rasen godt til dette formålet (: Men individ er viktigst, når vi så etter valp fant vi en mor som hadde mange av egenskapene vi ønsket oss, og bygde videre på det vi fikk i valpen

[marjea]

Kan ikke du komme med de rasene du tenker på/vurderer? Da blir det kanskje litt enklere å gi tips. Hvis du ønsker å utdanne en terapihund, så er det viktig med god research, det er ikke alle hunder som passer til den oppgaven, og det er langt i fra alle som slipper gjennom nåløyet, selv om man tar utdannelsen.

Jeg er klar over at det er strenge krav, og at det slettes ikke er alle som blir godkjent. Det er også hvorfor jeg skriver at jeg selvfølgelig kan risikere å få en hund som ikke passer, men ulike raser har jo ulike utgangspunkt. Grunnen til at jeg ikke outer mine egne forslag er at jeg vil at folk skal komme med hva de mener passer - fremfor å kommentere hva jeg allerede tenker. Hvis det ga noen mening?

labrador, så klart!

Jeg kommer vel ikke helt utenom den.. Men helt ærlig så er det ikke akkurat min favorittrase. Muligens fordi de jeg har møtt på de siste par åra er noen feite (ot, men er det allment at labradorer blir tyngre og tyngre - eller er det en tilfeldighet?) og relativt daffe. Men forstår at det har med linjer å gjøre, og at jeg sikkert kan finne noen i den andre enden av skalaen!

Først tenkte jeg portugisisk vannhund, men så er det ingen garanti at man får en av den typen som er sosial ovenfor alle. Men de fleste er det, og ut i fra dine kriterier tror jeg at en portis kunne passet bra.

MEN jeg tror, som nevnt over her og, at labrador kan være et godt valg. Mer tålmodige hunder skal man gjerne lete lenge etter, og velger man etter linjer som brukes til noe så får man en haug med samarbeidsvilje og arbeidslyst også. Eventuelt en av de andre retrieverene. Hva med flat?

Portugisisk vannhund har jeg absolutt ingen erfaring med, men skal lese om den. Jeg har vært innom tanken på flat, men er redd for at de er FOR livlige og energiske?

Nå driver jeg med terapihundutdannelse med min hund (terapihund modul 1 ved norske terapihundskolen, da blir man besøkshund, også ved å ta modul 2 blir man terapihund), og det jeg kan si der er at ekstrem matgira og ellers "høye" hunder er ikke nødvendigvis en god deal til dette arbeidet, hehe. Når man er ute på institusjon er det viktig å ha knallkontroll på bikkja for at den ikke skal spise ting fra gulvet, så en gjør det lettere for seg selv med en mer laidback hund. Ellers er avknapp, evnen til å bli i situasjonen til tross for ubehag (trenes selvsagt opp, men greit med en hund som ikke har trang til å bite om verden blir ekkel), og sosial ovenfor mennesker det viktigste. Jeg har en finsk lapphund, og han funker godt, kjenner en til av rasen som også er godkjent, og han er super! Instruktøren min liker rasen godt til dette formålet (: Men individ er viktigst, når vi så etter valp fant vi en mor som hadde mange av egenskapene vi ønsket oss, og bygde videre på det vi fikk i valpen

Finsk lapphund er langt oppe på lista, og absolutt en jeg vurderer. Jeg har mailet med hun som er utdanningsleder/instruktøransvarlig i NODAT, som også har den rasen - og jo mer jeg leser, jo tryggere føler jeg meg på at det kunne være et godt valg. Hvilke kvaliteter hos hunden din vil du anse som de beste? Og hva jobber dere mest med?

[MiO]

Langhåret weimaraner? Intens, ivrig og hardt arbeidende. Gir aldri opp.

Beskrevet som:"Happy, loving, intelligent, cheerful, and affectionate. Good with children. "

Som labradorer liker de å bruke nesen (og synet) og den har et stort bonus til egenskapene; det må være den vakreste jakthunden som er! ♥

[Gjest]

Labradoren trenger på ingen måte være feit eller "dorsk" - men som Aslan sier er det en innertier med en rolig hund. Labradoren min er ikke feit eller dorsk - hun har tvert i mot en propell deluxe i ræva. Og det gjør egentlig at jeg anser henne som upassende til terapi/besøkshund. Når man skal på gamlehjem er det viktig å ha en hund som kan samle seg, som ikke "overhilser", som ikke tar helt av og i det hele tatt. Dette GÅR an med Labrador og, for all del, men det ironiske er vel at det er de feite og dorske labradorene som oftest passer seg bedre da Neida, men det krever faktisk sitt arbeid å få en Labrador til å kontrollere det at den synes verden eksploderer i regnbuer og sukkerspinn når den ser nye mennesker. Mer arbeid enn hva det gjør med andre hunder, og det kan gi grå hår. Mange

I mine øyne passer en Labrador godt som terapihund når den drar på årene og begynner å roe seg. En gammel labrador med sørgmodige øyne som legger hodet på fanget til en gammel mann/dame er rørende i mine øyne

[Rødhette&Ulven]

Labradoren er velbrukt som assistenthund for ulike grupper personer som har behov for en arbeidende, rolig, lojal kompanjong, som ikke blir for krevende eller masete. Labradoren er en kompakt hund, men en "riktig" labrador er verken feit og dorsk eller hodeløs propell. Ungdomsårene, frem til de er et par - tre år, er vel ikke da de er best egnet, men en hund av de rette linjene vil passe godt også som unghund. Ikke mange ukene siden jeg møtte en utdannet 2 åring, som arbeider som terapihund. Vakker og velbygget labrador, som hadde masse arbeidsmotor i skogen (møtte ham på sporkurs), men som allikevel var samlet og "fornuftig" i sin omgang med verden. En labbe er kanskje ikke en "kul" hund, men det er ingen som topper den, når det kommer til den bruken du ser etter. I tillegg kan du trene både LP, spor og søk med den ved siden av, og du kan ha den med deg hvor som helst, når som helst. Skjønner ikke poenget med å se etter noe annet, jeg

[Gjest]

Hehe, fint at noen "utenfor" klarer formidle det litt bedre. Pent skrevet, Rødhette Eneste jeg er litt uenig i - er at en "riktig" Labrador ikke er hodeløst propell. Greit at de kanskje ikke skal være i ordets rette forstand "hodeløst propell", men å finne en Labrador som kommer "rolig fra naturen" er alt annet enn en "riktig" Labrador for meg. Labradorer SKAL ha litt ekstra "oomph", og det energinivået de har som unghunder tror jeg tar mange "på senga" De må lære seg å samle seg. Og det krever arbeid.

[Aslan]

Finsk lapphund er langt oppe på lista, og absolutt en jeg vurderer. Jeg har mailet med hun som er utdanningsleder/instruktøransvarlig i NODAT, som også har den rasen - og jo mer jeg leser, jo tryggere føler jeg meg på at det kunne være et godt valg. Hvilke kvaliteter hos hunden din vil du anse som de beste? Og hva jobber dere mest med?

Ja, da snakker vi om samme hund, hun er ei venninne av meg hun Er takket være henne at jeg har starta med dette faktisk

Min hund, vel, han er bare 1,5 år, så er ikke helt ferdig enda, men det jeg liker best med ham er at han er avbalansert og stødig, med en bra avknapp, og god avreagering (så det også når vi tok MH i september). Han er også veldig glad i mennesker (men ikke too much, og dette er faktisk veldig veldig viktig), og lite skeptisk selv til de som er "rare". Det som er vanskelig med ham er at han er utrolig interessert i andre hunder, og kan ha vansker med å holde kommandoer om det kommer en ekstra spennende hund forbi, men dette er en prosess. Ellers er rasen relativt selvstendig, så en må jobbe litt for å få de førerorienterte (ikke selvstendighet av shiba-dimensjoner, men det er ikke en border collie heller), min er ganske grei på dette, men kunne vært bedre (dog, jeg har et håp om at det bedrer seg når han er mindre hormontroll) Mye er jo trening, men når vi så etter kull så vi etter en mor som var rolig og laidback, og har fått det i vår hund. Når det er sagt, han er null problem å gire opp når det trengs, men har på en måte en indre ro lell

Ellers har instruktøren også nevnt at FL virker som en finfin rase pga hendig størrelse, myk pels som ikke er noe fettete, og gode og innbydende ansikter. Veldig bamseaktige

Er link til bloggen min i signaturen, der skriver jeg endel om utdannelsen vår samt om rasen. Nå er jeg nok over gjennomsnittlig aktiv i forhold til kursing og hundesport sammenligna med andre med rasen, men jeg syns det er artig Pluss at jeg gjør et lite poeng i at FL er en fin allroundhund som kan brukes til litt av hvert, selv om en kanskje ikke når helt til topps

Edit: og lapphunder er gode til nesearbeid btw, igjen, ikke så mange som konkurrerer og sånn, men vet av en som er godkjent ettersøkshund, og flere som driver og trener mot det

[Rødhette&Ulven]

Hehe, fint at noen "utenfor" klarer formidle det litt bedre. Pent skrevet, Rødhette Eneste jeg er litt uenig i - er at en "riktig" Labrador ikke er hodeløst propell. Greit at de kanskje ikke skal være i ordets rette forstand "hodeløst propell", men å finne en Labrador som kommer "rolig fra naturen" er alt annet enn en "riktig" Labrador for meg. Labradorer SKAL ha litt ekstra "oomph", og det energinivået de har som unghunder tror jeg tar mange "på senga" De må lære seg å samle seg. Og det krever arbeid.

Ja altså, det spørs vel hva man mener med oomph? Labradoren og de andre retrieverne skal alle kunne sitte stille og rolig ved siden av fører mens den venter på å få jobbe med å apportere ender - det er jo det den er laget for, sånn egentlig. Så en voldsom labbe uten impulskontroll og av-knapp blir for meg en feil labbe. Men jeg tror nok vi er ganske enige om hva som er "rett" trøkk i labben

Skulle jeg hatt den som terapihund ville jeg også gått for linjer som har service/terapihunder å vise til i slekta (ikke utpregede jaktlinjer mao, ei heller rene familielinjer hvor hundene ikke har fått vist potensialet sitt). En hver arbeidende hund skal utføre sitt oppdrag med fokus og intensitet, men det er vel så viktig at den har høy terskel for å bikke over i stress, når den er ment for den typen bruk.