Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har der vært en del tråder der hunder som reagerer rimelig pysete i enkelte situasjoner, definert som dominante i møter med andre hunder.

I andre tråder er hunder som ellers fremstår som trygge og stabile, definert som fryktaggresive i møter med andre hunder.

Det siste jeg leste nå, var tisper som var falskt dominante under løpetid/innbildte svangerskap. Det begrepet har jeg aldri hørt før.

Opplys meg o sonenfolk. Hva er det ene og det andre og ikke minst det tredje og hvorfor ser dere slik på det?

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du mener? At en hund er pysete, trenger ikke å bety at den er redd andre hunder? At en hund fremstår som trygg og stabil.. Vel, de er ikke nødvendigvis så trygge og stabile om de er fryktaggressive?

Hvilket uttrykk er det du ikke har hørt før? Falsk dominans? Jeg har ikke hørt noen kalle det falsk dominans, heller mer at de faker/spiller dominante når de egentlig ikke er det. En ordentlig dominant hund f.eks, vil ikke gå og trykke dominansen sin i trynet på andre hunder hver gang den møter en, fordi normale hunder vil se at en dominant hund er dominant på avstand. En dominant hund veit h*n er suveren, den oser selvtillit og den tar det mer eller mindre som en selvfølge at ingen gidder å bråke med ham/henne.

Disse som faker dominans, er gjerne noen bråkebøtter som benytter enhver sjanse for å trykke andre hunder ned, de er ofte slemme med litt svakere hunder, og de ypper (legger hodet over skuldrene, har høy hale, stirrer, prøver å ri på møtende hund, er bøllete, rett og slett) gjerne når de møter hunder. Det er ingen motsetning mellom å være en wannabe og å være fryktaggressiv, det er gjerne en grunnleggende mangel på selvtillit og trygghet i sånne hunder.

I en flokk vil en tispe med valper ha høy status. Jeg veit om flere flerhund-flokker der maktbalansen mellom tispene blir forskjøvet under løpetid og valpekull. En wannabe vil gjerne benytte seg av en sånn statusendring til å klatre, om hun får sjansen. En dominant tispe kan også finne på å ville klatre litt etter løpetid/kull, og siden hunder tror de er drektige når de er innbilt svangre (åpenbart, det ligger jo i kortene, liksom :P ), så er det vel ikke helt unaturlig at man kan få sånn type aggresjon da også. Hormoner er en katalysator for mye artig atferd, liksom..

Skrevet

Jeg lurer egentlig mest på hva dere mener, jeg. I mitt hode er en dominant hund en trygg hund som ikke nødvendigvis gjør så mye utav seg. Det skal ikke være nødvendig.

Skrevet

Jeg er mer og mer begynt å bruke ordet "uoppdragen".'

Jeg synes veldig mange skjuler sin egen dårlige oppdragelse på hunden, bak "adferdsproblemer", istedenfor å innse at man selv ikke har klart å oppdra hunden godt nok.

Jeg har selv avlivd hund pga adferdsproblem som jeg tenkte kom av usikkerhet mm, men i etterkant så tror jeg at jeg heller ville kalt det for dårlig oppdragelse...

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Skrevet

Manglende språk.. hunder som mangler småspråk seg i mellom missforstår eller svarer med "feil" styrke kan vel gjøre at det blir mye "feil tolking". "passe på mor og far" situasjoner... Altså ; kan tenke meg masse som gjør at det er vanskelig å forstå 100% hvem/hva hunden er.

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Ja, det er jeg enig i OM hunden har disse adferdsproblemene. Men jeg mener at i mange mange mange tilfeller så har ikke hundene disse definisjonene, men eierne setter hunden i disse båsene, istedenfor å se på seg selv.

Om jeg trekker eksempel mot oss mennesker, så er jo ADHD en virkelig diagnose, og som også forklarer en del måter et menneske opptrer på. Husker tilbake på 90-tallet da denne diagnosen ble "populær" og mange barn som ikke var innenfor ønsket norm fikk denne diagnosen. Egentlig så trengte de bare litt bedre oppdragelse og rammer. Er det jeg mener når jeg sier at mange hunder bare har dårlig oppdragelse, og ikke disse adferdsdiagnosene (selv om de finnes og er reelle for flere hunder)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...