Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykt eller dominans?


ida
 Share

Recommended Posts

Nå har der vært en del tråder der hunder som reagerer rimelig pysete i enkelte situasjoner, definert som dominante i møter med andre hunder.

I andre tråder er hunder som ellers fremstår som trygge og stabile, definert som fryktaggresive i møter med andre hunder.

Det siste jeg leste nå, var tisper som var falskt dominante under løpetid/innbildte svangerskap. Det begrepet har jeg aldri hørt før.

Opplys meg o sonenfolk. Hva er det ene og det andre og ikke minst det tredje og hvorfor ser dere slik på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva du mener? At en hund er pysete, trenger ikke å bety at den er redd andre hunder? At en hund fremstår som trygg og stabil.. Vel, de er ikke nødvendigvis så trygge og stabile om de er fryktaggressive?

Hvilket uttrykk er det du ikke har hørt før? Falsk dominans? Jeg har ikke hørt noen kalle det falsk dominans, heller mer at de faker/spiller dominante når de egentlig ikke er det. En ordentlig dominant hund f.eks, vil ikke gå og trykke dominansen sin i trynet på andre hunder hver gang den møter en, fordi normale hunder vil se at en dominant hund er dominant på avstand. En dominant hund veit h*n er suveren, den oser selvtillit og den tar det mer eller mindre som en selvfølge at ingen gidder å bråke med ham/henne.

Disse som faker dominans, er gjerne noen bråkebøtter som benytter enhver sjanse for å trykke andre hunder ned, de er ofte slemme med litt svakere hunder, og de ypper (legger hodet over skuldrene, har høy hale, stirrer, prøver å ri på møtende hund, er bøllete, rett og slett) gjerne når de møter hunder. Det er ingen motsetning mellom å være en wannabe og å være fryktaggressiv, det er gjerne en grunnleggende mangel på selvtillit og trygghet i sånne hunder.

I en flokk vil en tispe med valper ha høy status. Jeg veit om flere flerhund-flokker der maktbalansen mellom tispene blir forskjøvet under løpetid og valpekull. En wannabe vil gjerne benytte seg av en sånn statusendring til å klatre, om hun får sjansen. En dominant tispe kan også finne på å ville klatre litt etter løpetid/kull, og siden hunder tror de er drektige når de er innbilt svangre (åpenbart, det ligger jo i kortene, liksom :P ), så er det vel ikke helt unaturlig at man kan få sånn type aggresjon da også. Hormoner er en katalysator for mye artig atferd, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer og mer begynt å bruke ordet "uoppdragen".'

Jeg synes veldig mange skjuler sin egen dårlige oppdragelse på hunden, bak "adferdsproblemer", istedenfor å innse at man selv ikke har klart å oppdra hunden godt nok.

Jeg har selv avlivd hund pga adferdsproblem som jeg tenkte kom av usikkerhet mm, men i etterkant så tror jeg at jeg heller ville kalt det for dårlig oppdragelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manglende språk.. hunder som mangler småspråk seg i mellom missforstår eller svarer med "feil" styrke kan vel gjøre at det blir mye "feil tolking". "passe på mor og far" situasjoner... Altså ; kan tenke meg masse som gjør at det er vanskelig å forstå 100% hvem/hva hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Ja, det er jeg enig i OM hunden har disse adferdsproblemene. Men jeg mener at i mange mange mange tilfeller så har ikke hundene disse definisjonene, men eierne setter hunden i disse båsene, istedenfor å se på seg selv.

Om jeg trekker eksempel mot oss mennesker, så er jo ADHD en virkelig diagnose, og som også forklarer en del måter et menneske opptrer på. Husker tilbake på 90-tallet da denne diagnosen ble "populær" og mange barn som ikke var innenfor ønsket norm fikk denne diagnosen. Egentlig så trengte de bare litt bedre oppdragelse og rammer. Er det jeg mener når jeg sier at mange hunder bare har dårlig oppdragelse, og ikke disse adferdsdiagnosene (selv om de finnes og er reelle for flere hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...