Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noen tips eller nye tanker på et emne som har opptatt oss her i huset en god stund.

(Er litt usikker på om det skal postes her eller under trening)

En av hundene våre, en dachs hannhund (9 år), har i de siste månedene vært fryktelig rar på tur. Når vi går de vanlige tisseturene våre må vi ofte slepe han etter oss, for han vil ikke gå. Noen ganger er han ok, andre ganger helt håpløs. Utenom båndtvangen har vi også noen gang hatt han løs. Da blir han bare stående å kikke etter oss. Jeg kan skjønne det om han hadde blitt hengende igjen på en lukteflekk, men han bare står der og titter etter oss. Enkelte ganger går han fint foran, og er glad og ivrig, men som regel blir han bare stående. De andre to hundene løper glade foran oss.

Det skal også nevnes at det er helst i begynnelsen av turen problemene oppstår. Når han merker vi snur og skal hjem er tempoet et helt annet. Å få han ut av døra er ikke vanskelig, da løper han fint og virker glad for at han skal ut. Det er også et problem som har kommet i det siste. Han har tidligere vært treig på tur, men det er fordi han skulle lukte på alt mulig rart.

Vi la vel merke til det samme i fjor også, og på nyåret dro vi til dyrlegen og fikk en seniorsjekk. Der ble det ikke funnet noe rart, han har ikke prolaps eller noen vondter som dyrlegen klarte å finne ut av. Vi tok også blodprøver som alle var fine, og prøver ble sendt til Tyskland for å sjekke mot borrelia. Ingen funn.

Vi er litt frustrerte, for vi vet ikke om dette skyldes om han har vondt eller om han bare ikke gidder å være med oss på tur, og heller vil inn til sofaen sin. Det kan også nevnes at han helsemessig ikke er veldig godt stilt fra naturens side. Han har en liten hjertefeil, får ofte ørebetennelser, og har dårlige motoriske evner. Han er altså ikke noe avlsemne, men det ser ikke ut til at det plager han (bortsett fra når ørene klør).

Tips, råd og erfaringer mottas med stor takk!

Skrevet

Jeg opplevde det samme med en hund som viste seg å ha problemer med synet. Kan være en ide å få sjekket dette.

Ellers kan det jo være så enkelt som at vondtene gjør at han heller vil være hjemme :)

Skrevet

Han har nok dårlig nattesyn, da snubler han i alt som snubles kan. Men på dagtid virker det greit. Han hopper jo fint i terrenget på vei hjem. Dyrlegen kikket også på øynene hans på sist sjekk, og så ingenting.

Kiropraktor kan være en ide. Noen som vet om noen på Sørlandet med utdannelse? (helgekurs er ikke en utdannelse)

Skrevet

Han har nok dårlig nattesyn, da snubler han i alt som snubles kan. Men på dagtid virker det greit. Han hopper jo fint i terrenget på vei hjem. Dyrlegen kikket også på øynene hans på sist sjekk, og så ingenting.

Kiropraktor kan være en ide. Noen som vet om noen på Sørlandet med utdannelse? (helgekurs er ikke en utdannelse)

Jeg vet bare om Marit Brevik som jeg bruker, og ja hun har utdannelse ;)

http://dyrlegebrevik.wordpress.com/2011/08/08/bjerkreim/

Da må du til Bjerkreim som ligger i nærheten av Egersund, men du kan høre med henne om hun skal bortover mot der du bor en dag for da kan hun kanskje komme innom deg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...