Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel?


Gidske
 Share

Recommended Posts

Noen her som har erfaring med welsh springer spaniel?

I forhold til rasebeskrivelser rundt om, liker jeg størrelsen, at den naturlig holder seg i nærheten, samt iveren og aktivitetsnivået. Er veldig skeptisk til mye pelsstell. Har ikke møtt så mange selv, så jeg trenger deres erfaringer.

Holder de fleste seg til rasestandarden når det gjelder avstand til eier, eller er det mange avvikere?

Hvordan er pelsen? Er den fin slik at det klabber seg lett i snøen og man drar halve skogen inn på høsten, eller er den glatt slik at ting ikke setter seg godt fast? Er det like stor variasjon på pelslengde og mengde som på settere?

Hvordan er det med helse? Mye man må se opp for?

Er det stor forskjell på hundene man får fra familiehund-oppdrettere eller fra de som også bruker de til jakt? Eller er det stor utveksling av hunder så man ikke får så stor forskjell på linjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har erfaring med welsh springer spaniel?

Jeg har en tispe på snart 4 år. :)

I forhold til rasebeskrivelser rundt om, liker jeg størrelsen, at den naturlig holder seg i nærheten, samt iveren og aktivitetsnivået. Er veldig skeptisk til mye pelsstell. Har ikke møtt så mange selv, så jeg trenger deres erfaringer.

Holder de fleste seg til rasestandarden når det gjelder avstand til eier, eller er det mange avvikere?

Det er en herlig rase syntes jeg, og vi skal definitivt ha flere. :)

De fleste holder seg i nærheten. Jeg kjenner til noen avikere, men de kommer fra samme linjer. Noen er litt umulige i puberteten, men det kan du få på alle raser. Det er selvfølgelig viktig å trene mye innkalling i valpeperioden. :)

Vår kan blokkere om hun finner et veldig spennende spor å følge i skogen, men hun er lett å lese slik at det går ann å bryte henne før hun stikker. Hun er såpass myk at hun hører godt etter. Ellers er hun sjelden ute av synet selv om hun vimser i skogkanten.

Hvordan er pelsen? Er den fin slik at det klabber seg lett i snøen og man drar halve skogen inn på høsten, eller er den glatt slik at ting ikke setter seg godt fast? Er det like stor variasjon på pelslengde og mengde som på settere?

Den klabber litt om vinteren når føret er på rundt 0. De vintrene vi har hatt vår har det vært såpass kaldt at det har bare vært et problem en dag eller to gjennom hele året. Jeg har ikke opplevd det som problematisk, og har ikke trengt dekken eller potesokker i noe særlig grad.

Hun drar inn litt fra skogen på denne årstiden, men ikke halve skogen. Det går lett å ta det ut i gangen eller på trappa før man går inn. Pelsen er lettstelt så lenge man vedlikeholder litt jevnlig. Jeg syntes også trimmen de skal ha var forholdsvis lett å lære seg å gjøre selv.

Hvordan er det med helse? Mye man må se opp for?

Det er stort sett en veldig frisk rase, så lenge man kjøper fra HD frie og øyelyste linjer. De fleste blir gamle. :)

Er det stor forskjell på hundene man får fra familiehund-oppdrettere eller fra de som også bruker de til jakt? Eller er det stor utveksling av hunder så man ikke får så stor forskjell på linjene?

Det er ikke så stor forskjell nei, i motsetning til på den engelske varianten. Det er en ganske samlet rase sånn sett.

Det finnes noen få litt nervøse typer, og min sliter med seperasjonsangst. Så jeg ville funnet ut mye om gemyttet på de linjene du vurderer å kjøpe fra. Det skal egentlig ikke være noe problem, welshen er en glad og sosial rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...