Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyda, min lille skatt...


Mari
 Share

Recommended Posts

Kjære, kjære Fyda, vår teite, flotte, fine, sterke og trofaste Fyda… Nå er det det så tomt her. Uendelig tomt. Ingen kan fylle plassen din, og den lille familien din vil savne deg noe veldig.

Så betydningsfull du har vært. Du ble født med så mye jubel i deg. Du fikk tilbake hundegløden min, etter så mye sykdom og død var den borte. Men du, med alt ditt liv, med all din personlighet, med all din livsglede, din styrke, alt så til stede. Helt til den siste uken. Du fikk fram gløden min igjen, hundegleden, du ga næring, og du fikk meg til å le igjen.

For et liv du har levd. The forgotten dog de seks første årene av ditt liv. Men så fikk du en ny sjanse hos oss, du ble reddet i siste liten. Og her blomstret du så til de grader, vokste deg til å ble den sterke, evig snille og alltid glade hunden du var. Jeg er så takknemlig for det. Så utrolig takknemlig. Vi har vært viktig for hverandre.

De siste dagene, jeg har vært så redd, så redd. Jeg har ligget ved siden av deg og kost og trøstet mens du har vært svak, selv da har du logret og trøstet tilbake. Så sterk, alltid så sterk, selv når du var svak. Så ble frykten bekreftet, og jeg har bare lyst til å hyle og skrike til verden, for fy f*en i h**vete så urettferdig den er!

Røntgen viste en stor svulst på lungene. En tennisball. Den har du hatt lenge sa veterinæren, men at du var sterk også her, og viste en vilje til å leve. Var med på joggeturer, løp etter ballen din. Du trosset kreften og var full av liv og glede. Jeg beundrer deg for det.

Hvordan skal jeg forklare dette til den lille gutten min? Hvordan skal jeg fortelle ham at du er borte for alltid? Du var hans beste venn og det knuser hjertet mitt at han ikke kommer til å huske deg. Det er en tragedie. Jeg skal prate mye om deg til ham, det kan du stole på. Han vil huske deg gjennom minnene mine. Så mange fine minner.

Fyda. Min kjære, kjære Fyda. Du har vært så mye større enn du noen sinne kan tro.

Og nå. Etter stor kjærlighet kommer stor sorg. Nå føles den for stor til å bære. Nå skal jeg gråte i et år.

Jeg elsker deg. Alltid. :heart:

7216583946_5f9ea4e948.jpg

6895606220_abf8ce5351.jpg

7790040014_44940ea5bd.jpg

6093371136_28d0d7edd3.jpg

4034835015_d98b0ca7f1.jpg

4722181644_e3933bf0b3.jpg

4379548247_806c051e35.jpg

4034834413_ce28077fae.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...