Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyda, min lille skatt...


Mari
 Share

Recommended Posts

Kjære, kjære Fyda, vår teite, flotte, fine, sterke og trofaste Fyda… Nå er det det så tomt her. Uendelig tomt. Ingen kan fylle plassen din, og den lille familien din vil savne deg noe veldig.

Så betydningsfull du har vært. Du ble født med så mye jubel i deg. Du fikk tilbake hundegløden min, etter så mye sykdom og død var den borte. Men du, med alt ditt liv, med all din personlighet, med all din livsglede, din styrke, alt så til stede. Helt til den siste uken. Du fikk fram gløden min igjen, hundegleden, du ga næring, og du fikk meg til å le igjen.

For et liv du har levd. The forgotten dog de seks første årene av ditt liv. Men så fikk du en ny sjanse hos oss, du ble reddet i siste liten. Og her blomstret du så til de grader, vokste deg til å ble den sterke, evig snille og alltid glade hunden du var. Jeg er så takknemlig for det. Så utrolig takknemlig. Vi har vært viktig for hverandre.

De siste dagene, jeg har vært så redd, så redd. Jeg har ligget ved siden av deg og kost og trøstet mens du har vært svak, selv da har du logret og trøstet tilbake. Så sterk, alltid så sterk, selv når du var svak. Så ble frykten bekreftet, og jeg har bare lyst til å hyle og skrike til verden, for fy f*en i h**vete så urettferdig den er!

Røntgen viste en stor svulst på lungene. En tennisball. Den har du hatt lenge sa veterinæren, men at du var sterk også her, og viste en vilje til å leve. Var med på joggeturer, løp etter ballen din. Du trosset kreften og var full av liv og glede. Jeg beundrer deg for det.

Hvordan skal jeg forklare dette til den lille gutten min? Hvordan skal jeg fortelle ham at du er borte for alltid? Du var hans beste venn og det knuser hjertet mitt at han ikke kommer til å huske deg. Det er en tragedie. Jeg skal prate mye om deg til ham, det kan du stole på. Han vil huske deg gjennom minnene mine. Så mange fine minner.

Fyda. Min kjære, kjære Fyda. Du har vært så mye større enn du noen sinne kan tro.

Og nå. Etter stor kjærlighet kommer stor sorg. Nå føles den for stor til å bære. Nå skal jeg gråte i et år.

Jeg elsker deg. Alltid. :heart:

7216583946_5f9ea4e948.jpg

6895606220_abf8ce5351.jpg

7790040014_44940ea5bd.jpg

6093371136_28d0d7edd3.jpg

4034835015_d98b0ca7f1.jpg

4722181644_e3933bf0b3.jpg

4379548247_806c051e35.jpg

4034834413_ce28077fae.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...