Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker eller kromfohrländer?


Tara89
 Share

Recommended Posts

Kromisen har ingen jaktinstinkt, noe jeg ser på som positivt. Men kooikeren er jo veldig vakker :)

Hovedsaklig er det godt selskap og en kosehund jeg er ute etter, og jeg er også interessert i agility, noe begge rasene egner seg for. Jeg er singel og hunden vil få korte turer noen dager og lange turer og mye aktivitet andre dager. Den vil nok være med meg de fleste steder jeg drar, om det er til byen, på besøk til venner eller på hytteturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok finne en del jaktinnstinkt hos kooikeren, hos noen er det mer tydelig enn hos andre. De ble tross alt brukt til å jage og drepe skadedyr på gården.

Og du vil nok også kunne finne hunder som egner seg bedre som kosehund i tillegg til å være like gode til agility som kooikeren. De er veldig glade i familien sin, men jeg vil kanskje ikke definere den som noe kosehund.

Du bør ivertfall ha flere argumenter for å kjøpe Kooiker enn at den er vakker, for det er en rase som krever en "dedikert eier";)

Litt kort dette, men jeg kan evt skrive mer i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Akkurat dette stemmer veldig bra. Kooikeren er mer "What's in it for me", og har nok en del egne meninger, som gjør at man kanskje må tenke litt nytt i trening. Det er en veldig intelligent rase, noe som er positivt hvis dere vil det samme og negativt hvis den vil noe annet enn deg;) Mange kooikere "er mye jobb", gjennom hele livet, og det er det jeg mener med at den trenger en dedikert eier(for selvsagt trenger alle hunder det). For du vet ikke når den er valp, om den blir sånn. Man kan si at det kan alle raser være, men kooikeren er nok over gjennomsnittet krevende. Jeg foretrekker å kalle den en brukshund (selv om andre med brukshunder kanskje vil argumentere mot det), fordi det er det man må tenke på den som ift behov for aktivitet og hjernetrim gjennom livet. Selvsagt liker den å kose og være med på ting osv,. og selvsagt tilpasser den seg, men du har større feilmargin med en annen type hund som kanskje er litt mindre myk, og litt mindre sær i lynnet. Vær også klar over at rasen er relativt reservert mot fremmede, og det har vært en utfordring at enkelte er så reserverte at det går over grensen for å være nervøse. Det er også visse problemer med samkjønnsaggressjon innen rasen. Derfor er GOD sosialisering essensielt i begynnelsen. Og gjennom hele livet.

Misforstå meg rett, det er en hærlig rase på mange måter, og jeg er utrolig glad i min Linux; lettlært, elsker sin familie, passe str, pen og "lettstelt", men det er en del som har skaffet seg rasen som selskapshund, og fordi den er så pen, som har fått seg noen overraskelser. Derfor er vi "kooikerfolk" litt følsomme for folk som snakker for mye om utseende på kooikeren som et argument for å skaffe seg en; det bør absolutt ikke være en del av beregningen, bare en bonus hvis du bestemmer deg for å skaffe deg en...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Er ikke sikker på om du vet dette allerede, men kromisen finnes i både ruhåret og glatthåret variant ;) Siden du sier kooikeren tiltaler deg mer utseendemessig, for mange synes at glatthåra kromis ligner ganske på kooiker! Ellers er jo begge helt herlige hunderaser da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...