Gå til innhold
Hundesonen.no

Min katt spiser ikke!


Kimmelimm
 Share

Recommended Posts

Hei! Min katt Grimm er bokstavelig talt sluttet å både spise og drikke. Han blir bare tynnere og tynnere..

Jeg og min samboer så og si presset inn et par spiseskjeer vann inn for å få noe i ham.

Avføringen er helt bløt,. ingen form for fasthet i den. Det er ingen tegn til bendel-orm "skall" eller noe i verken endetarms åpning eller avføring.

Har dere noen ideer om hva det kan være?!

Har vært i kontakt med dyrlege som sier at jeg kan prøve å bytte mat - men uten hell...

Noen ideer om hva det kan være før jeg drar til dyrelege å får en full sjekk?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter tåler ikke å sulte like godt som andre dyr, prøv å få i den proteiner og masse vann. Katter er i utgangspunktet ikke flinke til å få i seg nok vann. Vil den ha våtfôr? Rå kjøttdeig? Kokt kyllingfilet? Fisk?

Han vil ikke ha noen form form mat.. Prøvd med bløtfor, tørrfor, tunfisk ol...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, da må du til en veterinær som tar deg seriøst. Katten må ha mat og vann så fort som mulig.

Signerer denne. Om katten faktisk ikke spiser og magres av, så er det ett eller annet galt. Kontakt (en annen) veterinær i morgen tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dyrlegen bare sa dere skulle prøve å bytte mat, når han heller ikke drikker. Jeg ville tatt en tur til en annen dyrlege i morgen jeg :-)

Jeg opplevde akkurat det samme med katten min (familien sin). Han sluttet og spise og ble så tynn at vi trodde han skulle stryke med. Han var ingen ungpus lenger, men kunne fint ha levd i mange år til. Mamma mente at billig butikkmat fikk holde, den spiser når den er sulten. Men det viste seg at bytte av til mer kvalitetsfor var alt som skulle til. Det kan være at han rett og slett måtte ha bedre mat for å få den næringen han trengte da han ble eldre. Han la ihvertfall på seg og kom tilbake til den han var. Pelsen ble tykk og fin og han trivdes.

Han hadde en del tannstein, så dyrlegen fjernet det mens vi var der. Og etter det var han god som gull. Han ble 18 år til slutt :)

Edit: Nå husker jeg ikke helt hvordan det var med drikkingen da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter som går fritt ute, noe flertallet gjør, trenger jevnlig ormekurer. De spiser både det ene og det andre, alt fra andre folks søppel til døde mus og fugler. Ville dyr som mus er fulle av orm og utøy, og alle katter som får gå fritt ute bør derfor gis ormekurer med jevne mellomrom - ikke vente til symptomene på sykdom oppstår!

Jeg tror katten din kanskje har spist noe den ikke har tålt og som har gjort den syk. Hva det er, er uvisst. Fint du planlegger en tur til veterinæren.

Avføringen er helt bløt,. ingen form for fasthet i den.

Hvis katten har diare, kan du prøve Zoolac også som "førstehjelp" hjemme og se om det fungerer på diareen. Du får kjøpt Zoolac reseptfritt i både zoobutikker og over disken hos veterinærer, eller evt på nett. Dette er i sprøyteform, så man lett skal kunne gi middelet bakerst i munnen/ganen på hunden eller katten. Sprøyter du det langt nok bak og så lukker kattens munn med fingrene og holder den lukket med hånden en stund, så vil katten svelge til slutt, samme hvor kresen den er. Det kan hjelpe å holde haken på dyret litt opp og så stryke veldig lett med en finger utenpå halsen på den. Dette kan sette i gang svelge-refleksen. Pass på så katten ikke vrir hodet til siden og ut av grepet ditt og spytter ut Zoolacen.

Jeg har to hunder og passer på å alltid ha minst en Zoolac sprøyte liggende i beredskap. Det kan være veldig lurt å ha en sånn i skuffen hjemme! Den kan være en skikkelig "life saver" når man plutselig en kveld har langhårede hunder med skikkelig diarè der bak...det blir mye dusjing og søl i pelsen da. Og hittil har Zoolac hjulpet, hver eneste gang, når hunden(e) har hatt kortvarig diarè.

PS! Zoolac har en smak hunder liker, så de spiser den gjerne, men pusekatter kan ofte være litt særere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå vært til dyrelegen. Hun sjekket temperaturen og mente alt var fint ellers, hun fikk ikke sjekket hjertet på grunn av en viss katt som er glad i å male når den blir koset med ;)

Jeg fikk recept på ormekur, nytt bløt-for og tørr-for og en tube med Zoolac.

Når jeg kom hjem med han drakk han litt vann og spiste bra med mat og 1ml zoolac oppå, (ormekuren inni bløt-maten). Alt gikk helt fint i opp til 7 timer til han spydde opp alt. Helt greit at an spiste for mye med tanke på hvor utsultet han har vært.

Det jeg lurer på nå er hvor lang tid det egentlig tar før orm-kuren oppløses i magen og gir effekt? Siden han spydde opp maten.

Tenkte ikke på å spørre dyrlegen om dette da jeg var der men. Noen av dere som vet?

Altså. Skal jeg gi han en ny kur - eller har den vært lenge nokk i magen til å ta effekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...