Gå til innhold
Hundesonen.no

Min katt spiser ikke!


Kimmelimm
 Share

Recommended Posts

Hei! Min katt Grimm er bokstavelig talt sluttet å både spise og drikke. Han blir bare tynnere og tynnere..

Jeg og min samboer så og si presset inn et par spiseskjeer vann inn for å få noe i ham.

Avføringen er helt bløt,. ingen form for fasthet i den. Det er ingen tegn til bendel-orm "skall" eller noe i verken endetarms åpning eller avføring.

Har dere noen ideer om hva det kan være?!

Har vært i kontakt med dyrlege som sier at jeg kan prøve å bytte mat - men uten hell...

Noen ideer om hva det kan være før jeg drar til dyrelege å får en full sjekk?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter tåler ikke å sulte like godt som andre dyr, prøv å få i den proteiner og masse vann. Katter er i utgangspunktet ikke flinke til å få i seg nok vann. Vil den ha våtfôr? Rå kjøttdeig? Kokt kyllingfilet? Fisk?

Han vil ikke ha noen form form mat.. Prøvd med bløtfor, tørrfor, tunfisk ol...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, da må du til en veterinær som tar deg seriøst. Katten må ha mat og vann så fort som mulig.

Signerer denne. Om katten faktisk ikke spiser og magres av, så er det ett eller annet galt. Kontakt (en annen) veterinær i morgen tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dyrlegen bare sa dere skulle prøve å bytte mat, når han heller ikke drikker. Jeg ville tatt en tur til en annen dyrlege i morgen jeg :-)

Jeg opplevde akkurat det samme med katten min (familien sin). Han sluttet og spise og ble så tynn at vi trodde han skulle stryke med. Han var ingen ungpus lenger, men kunne fint ha levd i mange år til. Mamma mente at billig butikkmat fikk holde, den spiser når den er sulten. Men det viste seg at bytte av til mer kvalitetsfor var alt som skulle til. Det kan være at han rett og slett måtte ha bedre mat for å få den næringen han trengte da han ble eldre. Han la ihvertfall på seg og kom tilbake til den han var. Pelsen ble tykk og fin og han trivdes.

Han hadde en del tannstein, så dyrlegen fjernet det mens vi var der. Og etter det var han god som gull. Han ble 18 år til slutt :)

Edit: Nå husker jeg ikke helt hvordan det var med drikkingen da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter som går fritt ute, noe flertallet gjør, trenger jevnlig ormekurer. De spiser både det ene og det andre, alt fra andre folks søppel til døde mus og fugler. Ville dyr som mus er fulle av orm og utøy, og alle katter som får gå fritt ute bør derfor gis ormekurer med jevne mellomrom - ikke vente til symptomene på sykdom oppstår!

Jeg tror katten din kanskje har spist noe den ikke har tålt og som har gjort den syk. Hva det er, er uvisst. Fint du planlegger en tur til veterinæren.

Avføringen er helt bløt,. ingen form for fasthet i den.

Hvis katten har diare, kan du prøve Zoolac også som "førstehjelp" hjemme og se om det fungerer på diareen. Du får kjøpt Zoolac reseptfritt i både zoobutikker og over disken hos veterinærer, eller evt på nett. Dette er i sprøyteform, så man lett skal kunne gi middelet bakerst i munnen/ganen på hunden eller katten. Sprøyter du det langt nok bak og så lukker kattens munn med fingrene og holder den lukket med hånden en stund, så vil katten svelge til slutt, samme hvor kresen den er. Det kan hjelpe å holde haken på dyret litt opp og så stryke veldig lett med en finger utenpå halsen på den. Dette kan sette i gang svelge-refleksen. Pass på så katten ikke vrir hodet til siden og ut av grepet ditt og spytter ut Zoolacen.

Jeg har to hunder og passer på å alltid ha minst en Zoolac sprøyte liggende i beredskap. Det kan være veldig lurt å ha en sånn i skuffen hjemme! Den kan være en skikkelig "life saver" når man plutselig en kveld har langhårede hunder med skikkelig diarè der bak...det blir mye dusjing og søl i pelsen da. Og hittil har Zoolac hjulpet, hver eneste gang, når hunden(e) har hatt kortvarig diarè.

PS! Zoolac har en smak hunder liker, så de spiser den gjerne, men pusekatter kan ofte være litt særere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå vært til dyrelegen. Hun sjekket temperaturen og mente alt var fint ellers, hun fikk ikke sjekket hjertet på grunn av en viss katt som er glad i å male når den blir koset med ;)

Jeg fikk recept på ormekur, nytt bløt-for og tørr-for og en tube med Zoolac.

Når jeg kom hjem med han drakk han litt vann og spiste bra med mat og 1ml zoolac oppå, (ormekuren inni bløt-maten). Alt gikk helt fint i opp til 7 timer til han spydde opp alt. Helt greit at an spiste for mye med tanke på hvor utsultet han har vært.

Det jeg lurer på nå er hvor lang tid det egentlig tar før orm-kuren oppløses i magen og gir effekt? Siden han spydde opp maten.

Tenkte ikke på å spørre dyrlegen om dette da jeg var der men. Noen av dere som vet?

Altså. Skal jeg gi han en ny kur - eller har den vært lenge nokk i magen til å ta effekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...