Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter.


AHusky
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en 6 mnd gammel valp. Han er en blanding mellom grå elghund og berner sennen.

Den siste måneden har han begynt å få tullete anfall, når vi er ute og går tur kan han plutselig begynne å hoppe opp og i rundt meg å snerre, knurre, bjeffe å bite. Han glefser etter meg, spesielt hendene mine. Han er en en ganske stor og kraftig kar, veier nå 25 kg.

Det virker ikke som om det er lek, han ser direkte sint og gal ut, flekker tenner gjør han å. Og det er ikke bare meg han er slik mot, samboeren min også. Og andre folk vi kjenner. Vi tok han med til et vennepar av oss for noen dager siden, da begynte han slik igjen mot dem når vi sto ute på plenen.

Vi har aldri mishandlet han. Han var dem mest dominate valpen i kullet, har det noe å si? Er det noen som har opplevd dette? Har derre noen tips om hva vi kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gått på valpekurs? Uansett ville jeg begynt på unghund/grunnkurs med han. Da får dere fine aktiviteter å holde på med sammen, samt mange råd og forslag til hvordan dere skal håndtere ulike unoter. For noen hunder fungerer det fint å ignorere det du beskriver, altså at du blir helt passiv og bare venter han ut, for da er det høyst sannsynlig ikke så kult å herje med deg. Jeg personlig hadde nok gitt han klar beskjed om at jeg helst ikke vil at en så svær hund skal hoppe meg ned og tygge på meg, så lenge det ikke er jeg som har invitert. Du kan ikke begynne å kjefte på en 6 mnd gammel valp dersom du aldri har vist han en alternativt atferd, så du kan jo prøve å ha med godbit på tur og be han sette seg i stedet for å herje. Idet han skjønner at du vil at han skal slutte og heller setter seg, belønner du. Du kan også ta tak i halsbåndet hans og be han være rolig (forutsatt at han veit hva du mener med det).

Til sammenligning kan min eldste hund ofte bite meg lett i knærne, hoppe ned i lekestilling (rompa opp, fronten ned, som i ett bukk) og prøve å røske og rive til seg kobbelet. Hvis jeg tar etter henne da, biter hun meg i hender og underarm, og lager gjerne knurrelyder samtidig. Dette er fordi vi alltid har lekt veldig fysisk, og jeg hviner av "redsel" og roper "åh, herregud, hun er helt gal! Ikke ta meg, Aiko, ikke gjør det!" :lol: Dette gjør jeg også med den yngste, til stor forlystelse. Men det viktigste av alt: Hvis jeg sier "au" med lei-seg-stemme eller sier "nå er det bra", "gå pent" (for avslutte drakamp med båndet) eller sier med rolig stemme at vi skal være rolige, så går de begge over i kose- og vaskemodus med en gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok ingen valp lenger :D

Når hannhundene nærmer seg 6 mnd, begynner kjønnsmodningen - altså har valpen blitt en unghund. Hvordan det utarter seg, varierer veldig fra hund til hund - og hvordan eieren forholder seg til hunden og endringene den går igjennom. Akkurat som med mennesker er det noen som får en litt heftig dose hormoner; min egen hannhund var en sann prøvelse som unghund! :sweat:

Nå har den lille drittbikkja mi blitt en svært velfungerende hannhund på 3 år, så noen generelle tips som fungerte bra for oss, kan jeg jo gi videre til deg :)

For det første, er det greit å huske på at han bøller og er slitsom pga hormoner. Ofte er det lek som "går over styr" når hunden begynner å glefse, bjeffe og herje; men akkurat like lite som om det er en fjortisgutt sin skyld at han føler seg misforstått og at alle voksne er dustete og må kjeftes på, så er det ikke hunden sin sin "skyld" at det koker litt over for ham. Likevel er det ikke noe man kan godta (akkurat som med fjortiser); men ved å huske på at det er hormonene som herjer kroppen hans blir det lettere å ikke bli sint. For akkurat som sinte foreldre gjør fjortiser enda sintere og mer trassige, gjør sinte eiere fjortishunden sint, trassig og bøllete.

:gaah:

Det er hormoner som gjør at han koker, og hormonene vil stabilisere seg når han nærmer seg to år; men det er viktig at dere tar tak i oppførselen nå slik at han ikke legger seg til en vane med å holde på slik (da vil han fortsette når han blir voksen selv om hormonene stabiliseres). Som med menneskefjortiser, går unghundtida over, og med litt jobbing blir helt sikkert hannhunden deres en kjempeflott fyr :D

Det dere kan gjøre framover, er å være bestemte, konsekvente og rettferdige mens dere viser ham hvordan han skal oppføre seg. Hvis han begynner å herje slik som du beskriver på tur, så si nei (eller hvilket stoppord du bruker), ta tak i halsbåndet/nakkeskinnet og led ham videre bortover veien på en måte som gjør at han ikke får gjort opprør, helt til at dere kjenner at hunden slapper av. Hold ham fast - det er ikke ment som straff, men som "umuliggjøring av uønsket adferd" :P Prøver han seg igjen, gjenta: "Nei", hold ham fast og led ham bortover til han slapper av, slipp så taket og la ham gå selv. Ros ham når han er flink (også når han ikke har prøvd seg på tulleherjing først på turen!), og ha gjerne med noen godbiter å belønne ham med når han er flink.

Husk at hver gang han får lov til å fortsette med denne herjinga mot dere, lærer han at det er gøy og ikke minst mulig å holde på slik - og det er mer sannsynlig at han prøver seg igjen. Klarer dere å hindre ham i å være dust nesten hele tida, vil han etter hvert glemme at det går an, og lære at det er gøyere å være snill på tur enn å bli holdt fast :)

Det samme gjelder når dere står og snakker med noen. Ros ham gjerne når han er rolig og flink, men hvis han begynner å herje gjør som på tur: Si "nei", ta tak i halsbånd/nakkeskinn og hold ham fast til han roer seg ned. Ros når han er flink igjen. Dette er nok noe han finner på fordi han syns det er kjedelig å vente mens dere snakker med folk, så dette er gjerne noe dere kan øve litt på; avtal med noen å snakke litt på plena, og når hunden har vært flink noen minutter kan du gjerne belønne med at dere går videre - det er sikkert det han egentlig vil :)

Nå vet jeg ingenting om hvilken rase dere har, eller hvordan dere gjør i forhold til møte med andre hunder på tur o.l., men jeg ville rådet dere til å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur lenger, hvis dere har gjort det. Han høres ut som om han kommer til å bli veldig stor og sterk, og det er slitsomt med en så stor og sterk hund som tror den skal få lov til å hilse på alt og alle (for det er det den har erfart hittil) og derfor trekker mot alle hunder den ser. I 1,5 - 2 år framover ville jeg heller valgt ut noen få trygge, godt voksne hunder å gå regelmessige turer med for sosialisering, og ellers unngått hilsing på tur. Dette er også en god forholdsregel for å få en hannhund som ikke bråker med andre hannhunder.

Til slutt vil jeg bare stemme i med de andre her; dra på kurs med hunden din! For det første er det kjempegøy både for deg og hunden (noe som gir et godt grunnlag for forholdet dere i mellom og gjør ham mer villig til å høre etter), for det andre er det super trening i å høre etter selv når det er mange spennende hunder i nærheten, og for det tredje får dere sikkert god hjelp til hvordan dere kan takle herjingene hans :)

Lykke til, ingenting er så deilig som en godt voksen, veloppdratt og trivelig hannhund; det er verdt strevet! :ahappy:

EDIT: Jeg kan bare ikke få understreket dette nok: Det er superviktig å være bestemt, konsekvent og rettferdig! Alltid! Hvis det ikke passer/du ikke orker/noe annet står i veien for å være bestemt, konsekvent og rettferdig - ikke ta med hunden! Ikke la ham få erfaring om noe annet enn at dere er bestemte, konsekvente og rettferdige :)

Endret av Pim
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
On 6.9.2012 at 9:41 AM, Pim said:

Du har nok ingen valp lenger :D

Jeg vet dette er en eldgammel tråd, men tusen takk for gode tips, Pim! 
Jeg har en Golden gutt på 5,5 måneder som omtrent over natten har gått fra å være en skjønn og eksemplarisk valp til å bli helt dum i hodet :blink: Mor er ikke LITT interessant å høre på en gang :sweat: Har meldt oss på grunnkurs/lydighetskurs i regi av Retrieverklubben, som begynner når han er 6 måneder. Håper det blir bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...