Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian


victoria_e
 Share

Recommended Posts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pomeranian

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.

Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.

Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

En pomeranian er en utrolig vakker liten hund. Den er meget hengiven ovenfor sin eier. Den er intelligent og lettlært. Lydighet og agility er aktiviteter som kan passe for pomeranians, hvis man ønsker å gi den utfordringer. Rasen er ikke spesielt krevende, den sier seg godt fornøyd med å få sine daglige lufteturer, men blir gjerne med ut i skog og mark, hvis den får tilbud om det.

Spisshunden i den gjør at den kan være noe "løsmunnet", men legger man litt arbeid i å lære den av med å varsle, er den en grei hund å ha i leilighet. Den er svært nysgjerrig, og skal ikke på noen måte være redd eller engstelig. Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden. Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene, og børst mot hårene helt ned til halen. Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter, kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår. Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten. Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland.En pomeranian er en vakker hund med sin vakre pels som på grunn av rikelig med underull står ut fra kroppen. Den har et middels stort spisshundhode med moderat til markert stopp. Øynene er middels store, mandelformede, lett skråstilte og mørke. Ørene er små og relativt lettstilte. De er høyt ansatte og bæres alltid rett oppadstående.

Rette, middels lange forlemmer med gode faner på baksiden av underarmen. Baklemmene er rette og muskuløse med bukser ned til haseleddet. Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede som kattepoter.

Ryggen er relativt kort og rett. Krysset er bredt og kort, og ikke fallende. Buken er bare moderat opptrukket. Halen er høyt ansatt og middels lang. Fra haleroten bæres den opp og framoverrullet godt ned mot ryggen. Halen er svært busket. Bevegelsene til en pomeranian er flytende og spenstige med godt fraspark.

Pelsen er dobbel med lange, rette og utstående dekkhår, og kort, tykk vattlignende underull. På hodet, ørene, forsiden av beina og poter er pelsen kort og fløyelsaktig. Resten av kroppen er dekket av rikelig lang pels. Hals og skuldre er dekket av tett man. Finnes i mange farger; sort, brun, hvit, orange, gråsjattert m.fl.

Mankehøyde; 20 cm +/- 2 cm. (Hunder under 18 cm. er uønsket)

Andre kommentarer: Rasen er ikke å anbefale for familie med barn under 7 år.

hentet fra canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 years later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...