Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min rothlynne star at suzche:

oppstilling.jpg

naaaw.jpg

genser.jpg

ibenogemilysinebilder015.jpg

iiiis.jpg

mememe.jpg

bimespeland.jpg

rype.jpg

posering1.jpg

springer.jpg

bones.jpg

apport1.jpg

pitoenbones.jpg

sov.jpg

stoltingen.jpg

vindhund.jpg

pitosau.jpg

En pom jeg syns er nydelig. vet ikke hvor den er fra:

poms.jpg

Forskjellige andre farger:

Wolfgrey:

greypom.jpg

Hvit:

white-adult1.jpg

Rød:

redpom.gif

Brun:

brown-adult1.jpg

Orange:Pomeranian111.jpg

Skrevet

Pomeranian

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.

Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.

Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

En pomeranian er en utrolig vakker liten hund. Den er meget hengiven ovenfor sin eier. Den er intelligent og lettlært. Lydighet og agility er aktiviteter som kan passe for pomeranians, hvis man ønsker å gi den utfordringer. Rasen er ikke spesielt krevende, den sier seg godt fornøyd med å få sine daglige lufteturer, men blir gjerne med ut i skog og mark, hvis den får tilbud om det.

Spisshunden i den gjør at den kan være noe "løsmunnet", men legger man litt arbeid i å lære den av med å varsle, er den en grei hund å ha i leilighet. Den er svært nysgjerrig, og skal ikke på noen måte være redd eller engstelig. Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden. Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene, og børst mot hårene helt ned til halen. Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter, kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår. Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten. Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland.En pomeranian er en vakker hund med sin vakre pels som på grunn av rikelig med underull står ut fra kroppen. Den har et middels stort spisshundhode med moderat til markert stopp. Øynene er middels store, mandelformede, lett skråstilte og mørke. Ørene er små og relativt lettstilte. De er høyt ansatte og bæres alltid rett oppadstående.

Rette, middels lange forlemmer med gode faner på baksiden av underarmen. Baklemmene er rette og muskuløse med bukser ned til haseleddet. Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede som kattepoter.

Ryggen er relativt kort og rett. Krysset er bredt og kort, og ikke fallende. Buken er bare moderat opptrukket. Halen er høyt ansatt og middels lang. Fra haleroten bæres den opp og framoverrullet godt ned mot ryggen. Halen er svært busket. Bevegelsene til en pomeranian er flytende og spenstige med godt fraspark.

Pelsen er dobbel med lange, rette og utstående dekkhår, og kort, tykk vattlignende underull. På hodet, ørene, forsiden av beina og poter er pelsen kort og fløyelsaktig. Resten av kroppen er dekket av rikelig lang pels. Hals og skuldre er dekket av tett man. Finnes i mange farger; sort, brun, hvit, orange, gråsjattert m.fl.

Mankehøyde; 20 cm +/- 2 cm. (Hunder under 18 cm. er uønsket)

Andre kommentarer: Rasen er ikke å anbefale for familie med barn under 7 år.

hentet fra canis.

  • 1 month later...
  • 2 years later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...