Gå til innhold
Hundesonen.no

(N) Vargskogens Maane og (N) Vargskogens Hydra


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein :( Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars :(

Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur :P

Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans :)

Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset :)

Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer ;)

Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt :)

Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta :) Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos :)

Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen.

IMG_1719_zps6536bd11.jpg

Bilder tatt i dag :)

IMG_3541_zps5e449a20.jpg

IMG_35451_zpsea3e6b4f.jpg

IMG_3552_zpsff957802.jpg

IMG_3555_zps0805dce0.jpg

IMG_3557_zpsba4bbca4.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr.

Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder.

Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...