Gå til innhold
Hundesonen.no

(N) Vargskogens Maane og (N) Vargskogens Hydra


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein :( Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars :(

Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur :P

Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans :)

Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset :)

Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer ;)

Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt :)

Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta :) Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos :)

Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen.

IMG_1719_zps6536bd11.jpg

Bilder tatt i dag :)

IMG_3541_zps5e449a20.jpg

IMG_35451_zpsea3e6b4f.jpg

IMG_3552_zpsff957802.jpg

IMG_3555_zps0805dce0.jpg

IMG_3557_zpsba4bbca4.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr.

Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder.

Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...