Gå til innhold
Hundesonen.no

(N) Vargskogens Maane og (N) Vargskogens Hydra


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein :( Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars :(

Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur :P

Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans :)

Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset :)

Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer ;)

Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt :)

Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta :) Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos :)

Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen.

IMG_1719_zps6536bd11.jpg

Bilder tatt i dag :)

IMG_3541_zps5e449a20.jpg

IMG_35451_zpsea3e6b4f.jpg

IMG_3552_zpsff957802.jpg

IMG_3555_zps0805dce0.jpg

IMG_3557_zpsba4bbca4.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr.

Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder.

Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...