Gå til innhold
Hundesonen.no

(N) Vargskogens Maane og (N) Vargskogens Hydra


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein :( Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars :(

Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur :P

Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans :)

Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset :)

Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer ;)

Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt :)

Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta :) Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos :)

Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen.

IMG_1719_zps6536bd11.jpg

Bilder tatt i dag :)

IMG_3541_zps5e449a20.jpg

IMG_35451_zpsea3e6b4f.jpg

IMG_3552_zpsff957802.jpg

IMG_3555_zps0805dce0.jpg

IMG_3557_zpsba4bbca4.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr.

Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder.

Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...