Gå til innhold
Hundesonen.no

(N) Vargskogens Maane og (N) Vargskogens Hydra


Recommended Posts

Skrevet

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein :( Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars :(

Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur :P

Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans :)

Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset :)

Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer ;)

Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt :)

Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta :) Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos :)

Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen.

IMG_1719_zps6536bd11.jpg

Bilder tatt i dag :)

IMG_3541_zps5e449a20.jpg

IMG_35451_zpsea3e6b4f.jpg

IMG_3552_zpsff957802.jpg

IMG_3555_zps0805dce0.jpg

IMG_3557_zpsba4bbca4.jpg

  • Like 7
Skrevet

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr.

Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder.

Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem :)

  • Like 3
Skrevet

Å herlighet, Maane må være den vakreste katten jeg noensinne har sett! :wub: Men Hydra og Åskar var flotte de og :) FOR noen øyne på det siste bildet av Hydra! :w00t:

Heldige Åskar som fant deg :yes:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...