Gå til innhold
Hundesonen.no

om volpino italiano


athene

Recommended Posts

Navnet Volpino Italiano betyr "liten rev". Rasen er et sted mellom 2500 og 3000 år gammel. Men i alle hundebøker står det at rasen er fra 1600-tallet.

Rasen hadde sin storhetstid i Italia på 800-tallet. Da den ble betegnet som en hoff-hund. Alle damer av høy byrd hadde enten en eller flere volpinoer som kjæledegger. Samtidig jobbet den sammen med hyrdene eller gjeterne i Apaninernes Bergkjeder hvor den voktet saueflokken på 400-500 dyr. Men den jobbet ikke alene med dyrene - det fantes alltid to volpinoer og en Maremma pr. flokk.

Maremmaen er stor, og farge og utseende minner oss om en Golden Retriever, men størrelsen er omtrent den samme som på Pyreneerhunden - 75cm i skulderhøyde, og 45 kg eller tyngre.

Når disse tre hundene voktet flokken var alltid Maremmaene utstyrt med pigghalsbånd, hvor piggene var 5 cm., og vendte utover. Disse piggene vernet Maremmaen mot strupebitt fra rovdyrene som jaktet på sauene. Volpinoen varslet alltid i god tid før evt. angrep fra disse rovdyrene. De ble en uslåelig trio.

Flere italienske forskere hevder at på den store folkevandringen gjennom Europa ble disse to rasene opphav til andre nyere raser. Eksempel; Maremmaen ble i Ungarn til Kuvasz, og i Frankrike til Pyreneerhund. Volpinoen ble til Japansk Spisshund, Pomeranien og Tysk Dvergspitz.

Volpinoen ble også brukt som alarmklokke. Dette pga. veldig høy og skarp bjeffing. Det var som regel de fattige i Italia som brukte dem som vakthund.

Rasen var nesten utdødd etter 2. verdenskrig da noen iherdige mennesker i Italia fant noen eksemplarer hos gjeterne som holdt til i bergene hvor hundene og gjeterne voktet sauene. Disse menneskene startet da et avlsarbeid for å berget rasen fra å bli helt utryddet.

I 1983 kom svenske Åse Hammond ned til Fransesco Guintini i Italia for å lære mer om den lille hvite spitzen som er avbildet sammen med Maremmaene på alle bilder som fins om Maremmaen.

Hun og hennes mann har vært oppdretter av Maremma siden 1978. Fru Hammond ble helt fortapt i den lille hvite, og spurte om det var muligheter for å få kjøpt en - svaret var nei. Årsaken var at avlsarbeidet med å bygge opp rasen ikke var ferdig. Det fantes for få til å sende dem ut av Italia.

Idealhøyde på tisper; 25 - 27 cm.

Idealhøyde på hanner; 27 - 30 cm.

anbefalere dere og titte på denne siden

http://volpino.org/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er ikke mange :(

men vi begynner og bli noen

karin som har fått laget den volpino siden

hun har hatt noen valpe kull.

hadde det ikke vært for at jeg traff henne hadde jeg nok trodd at jeg var den eneste i norge med rasen :oops:

vi prøver og få flere folk slik at vi kan lage en egen rase klubb for rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...