Gå til innhold
Hundesonen.no

om volpino italiano


athene

Recommended Posts

Navnet Volpino Italiano betyr "liten rev". Rasen er et sted mellom 2500 og 3000 år gammel. Men i alle hundebøker står det at rasen er fra 1600-tallet.

Rasen hadde sin storhetstid i Italia på 800-tallet. Da den ble betegnet som en hoff-hund. Alle damer av høy byrd hadde enten en eller flere volpinoer som kjæledegger. Samtidig jobbet den sammen med hyrdene eller gjeterne i Apaninernes Bergkjeder hvor den voktet saueflokken på 400-500 dyr. Men den jobbet ikke alene med dyrene - det fantes alltid to volpinoer og en Maremma pr. flokk.

Maremmaen er stor, og farge og utseende minner oss om en Golden Retriever, men størrelsen er omtrent den samme som på Pyreneerhunden - 75cm i skulderhøyde, og 45 kg eller tyngre.

Når disse tre hundene voktet flokken var alltid Maremmaene utstyrt med pigghalsbånd, hvor piggene var 5 cm., og vendte utover. Disse piggene vernet Maremmaen mot strupebitt fra rovdyrene som jaktet på sauene. Volpinoen varslet alltid i god tid før evt. angrep fra disse rovdyrene. De ble en uslåelig trio.

Flere italienske forskere hevder at på den store folkevandringen gjennom Europa ble disse to rasene opphav til andre nyere raser. Eksempel; Maremmaen ble i Ungarn til Kuvasz, og i Frankrike til Pyreneerhund. Volpinoen ble til Japansk Spisshund, Pomeranien og Tysk Dvergspitz.

Volpinoen ble også brukt som alarmklokke. Dette pga. veldig høy og skarp bjeffing. Det var som regel de fattige i Italia som brukte dem som vakthund.

Rasen var nesten utdødd etter 2. verdenskrig da noen iherdige mennesker i Italia fant noen eksemplarer hos gjeterne som holdt til i bergene hvor hundene og gjeterne voktet sauene. Disse menneskene startet da et avlsarbeid for å berget rasen fra å bli helt utryddet.

I 1983 kom svenske Åse Hammond ned til Fransesco Guintini i Italia for å lære mer om den lille hvite spitzen som er avbildet sammen med Maremmaene på alle bilder som fins om Maremmaen.

Hun og hennes mann har vært oppdretter av Maremma siden 1978. Fru Hammond ble helt fortapt i den lille hvite, og spurte om det var muligheter for å få kjøpt en - svaret var nei. Årsaken var at avlsarbeidet med å bygge opp rasen ikke var ferdig. Det fantes for få til å sende dem ut av Italia.

Idealhøyde på tisper; 25 - 27 cm.

Idealhøyde på hanner; 27 - 30 cm.

anbefalere dere og titte på denne siden

http://volpino.org/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er ikke mange :(

men vi begynner og bli noen

karin som har fått laget den volpino siden

hun har hatt noen valpe kull.

hadde det ikke vært for at jeg traff henne hadde jeg nok trodd at jeg var den eneste i norge med rasen :oops:

vi prøver og få flere folk slik at vi kan lage en egen rase klubb for rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...