Gå til innhold
Hundesonen.no

om volpino italiano


athene

Recommended Posts

Navnet Volpino Italiano betyr "liten rev". Rasen er et sted mellom 2500 og 3000 år gammel. Men i alle hundebøker står det at rasen er fra 1600-tallet.

Rasen hadde sin storhetstid i Italia på 800-tallet. Da den ble betegnet som en hoff-hund. Alle damer av høy byrd hadde enten en eller flere volpinoer som kjæledegger. Samtidig jobbet den sammen med hyrdene eller gjeterne i Apaninernes Bergkjeder hvor den voktet saueflokken på 400-500 dyr. Men den jobbet ikke alene med dyrene - det fantes alltid to volpinoer og en Maremma pr. flokk.

Maremmaen er stor, og farge og utseende minner oss om en Golden Retriever, men størrelsen er omtrent den samme som på Pyreneerhunden - 75cm i skulderhøyde, og 45 kg eller tyngre.

Når disse tre hundene voktet flokken var alltid Maremmaene utstyrt med pigghalsbånd, hvor piggene var 5 cm., og vendte utover. Disse piggene vernet Maremmaen mot strupebitt fra rovdyrene som jaktet på sauene. Volpinoen varslet alltid i god tid før evt. angrep fra disse rovdyrene. De ble en uslåelig trio.

Flere italienske forskere hevder at på den store folkevandringen gjennom Europa ble disse to rasene opphav til andre nyere raser. Eksempel; Maremmaen ble i Ungarn til Kuvasz, og i Frankrike til Pyreneerhund. Volpinoen ble til Japansk Spisshund, Pomeranien og Tysk Dvergspitz.

Volpinoen ble også brukt som alarmklokke. Dette pga. veldig høy og skarp bjeffing. Det var som regel de fattige i Italia som brukte dem som vakthund.

Rasen var nesten utdødd etter 2. verdenskrig da noen iherdige mennesker i Italia fant noen eksemplarer hos gjeterne som holdt til i bergene hvor hundene og gjeterne voktet sauene. Disse menneskene startet da et avlsarbeid for å berget rasen fra å bli helt utryddet.

I 1983 kom svenske Åse Hammond ned til Fransesco Guintini i Italia for å lære mer om den lille hvite spitzen som er avbildet sammen med Maremmaene på alle bilder som fins om Maremmaen.

Hun og hennes mann har vært oppdretter av Maremma siden 1978. Fru Hammond ble helt fortapt i den lille hvite, og spurte om det var muligheter for å få kjøpt en - svaret var nei. Årsaken var at avlsarbeidet med å bygge opp rasen ikke var ferdig. Det fantes for få til å sende dem ut av Italia.

Idealhøyde på tisper; 25 - 27 cm.

Idealhøyde på hanner; 27 - 30 cm.

anbefalere dere og titte på denne siden

http://volpino.org/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er ikke mange :(

men vi begynner og bli noen

karin som har fått laget den volpino siden

hun har hatt noen valpe kull.

hadde det ikke vært for at jeg traff henne hadde jeg nok trodd at jeg var den eneste i norge med rasen :oops:

vi prøver og få flere folk slik at vi kan lage en egen rase klubb for rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...