Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har blitt syk - adferdsforandring


lisa_84
 Share

Recommended Posts

Er i en litt lei situasjon, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kort fortalt har den ene hunden endret oppførsel. Hun drikker i perioder MYE, og hun drypper også tiss. Dette varte i 2 uker, men jeg har ikke sett noe til det de siste dagene.

Hun har begynt å vokte maten og vannskålen sin, eller plasser der hun har fått mat (kjøkken/gang) og er aggressiv mot den andre hunden. Det toppet seg for en uke siden, der den andre hunden ikke turde å bevege seg, og vi måtte ha de adskildt. Hun flyr på den andre hunden helt uprovosert, slik at det dessverre har vært et par situasjoner ikke har fått avverget i tide.

Disse hundene har vært bestevenner i 4 år, spist biffstrimler av samme fat, og aldri sloss. Sovet konstant sammen, osv.

I tillegg virker hun generelt veldig stresset. Hun utagerer på hunder på tur. Hun har alltid bjeffet litt på hunder dersom de har kommet nærmt eller kommet rundt en sving "ut av intet", men nå er det helt ekstremt. (Bjeffing/utaggering på hunder ble utløst etter hun ble angrepet av en bokser, det utløste frykt for hunder, men har blitt mye bedre.)

De to siste dagene har hun virket bedre, null bjeffing på hunder på andre siden av gaten, og ikke pesing på tur. Den andre hunden får også lov til å bevege seg innendørs uten at hun begynner å følge etter henne.

Annet er at hun virker "lumsk" i kroppspråket. Lusker rundt og kryper gjerne under sofa og bord. Hun virker ikke glad og spretten slik hun pleier å være.

Mot mennesker er hun helt vanlig, kjærlig og glad. Ingenting spesielt annet at hun kanskje ikke er like kontaktsøkende som før.

Hunden er selvfølgelig til medisinsk utredning, men foreløpig har vi ikke funnet noe annet enn litt høye nyreverdier. Skal inn på ny full utredning hos spesialist nå på tirsdag.

Frykten min er selfølgelig at de ikke finner noe galt med henne.

Hva er det da? Hva gjør jeg?

Hvor lenge lar jeg det gå før jeg eventuelt må la henne slippe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er til full utredning. Har foreløpig ikke funnet noe. :/ Hun har tatt blodprøver, urinprøver, ultralyd, røntgen. Ny utredning hos urinveisspesialist på tirsdag.

Jeg håper jo selvsagt at de finner noe som kan behandles. Frykten min er mer om de ikke finner noe. Hva da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke hatt løpetid da? Innbilt svangerskap? Oppførselen mindte meg veldig om ei veninnes hund når hun fikk innbildt svangerskap. Det er bare en tanke og jeg tror desverre det ikke er andre enn dyrlegen som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden løpetid. Ikke noe tegn på inbildt svangerskap. Pleier ikke å bli aggressiv før/under/etter løpetid.

Nei, skjønner at dere ikke kan hjelpe med en diagnose. Var kanskje mer ute etter om det er helt feil av meg å tenke avliving, dersom veterinær ikke finner noe, og hun ikke blir "normal" i oppførselen igjen.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Det jeg er redd for er at jeg tar avgjørelsen for raskt. Hva om hun hadde blitt bedre om et år, halvt år? Hvor lenge skal jeg "vente og se"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden smertestillende mens hun er under utredning? Det høres ut som hun har vondt. Jeg ville definitivt tenkt at hun trenger god smertelindring.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Ingen her inne kan fortelle deg om det er riktig å avlive hunden. Jeg forstår at du tviler, det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men tenk på den kjærligheten du har til henne, det er her avgjørelsen din bunner, ikke sant? I kjærlighet. Jeg tror at når du er så oppriktig glad i hunden din så skal du stole på magefølelsen din. Det er du som kjenner henne best, og det er du som best kan si når tiden er inne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for tankene dine, ingen av oss skal det i en slik situasjon. Det er både en gave og en forbannelse å tenke disse tankene, vårt ansvar og vår plikt. En helt naturlig del av å være hundeeier.

Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre det som er riktig, og jeg føler med deg i det du går gjennom nå. Klem!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...