Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealene trening


Karianski
 Share

Recommended Posts

Jeg har en straks 10 uker gammel valp som fra om med neste mandag, må være hjemme alene i flere timer daglig. Hun har pr. dags dato ikke vært alene, men er noen ganger alene på et rom dersom hun selv velger det.

Jeg har bygget et eget valperom som hun skal være i. Vi har nå tilbragt litt tid der og det er tydelig at hun ikke syns at det er spesielt fint der. Har hatt litt godbitleker og sånt for å få henne litt på gli.

Har forsøkt å gå fra henne i våken tilstand og det endte med hyling fra hennes side. Ikke piping, men hyling. Jeg gjorde sikkert en feil og gikk tilbake etter kort tid, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å gå i fra henne. Satt meg inn i området hennes og ventet til hun sovnet før jeg prøvde igjen. Hun våknet, så jeg gikk ikke lenger enn døra og ga henne null oppmerksomhet. Etter kort tid sovnet hun.

Planen min er at jeg skal la henne være alene på området hennes flere ganger om dagen de neste dagene så hun blir vant til det.

Høres det ut som en god plan? Tar i mot tips med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi hadde litt det samme problemet, hyling! Men jeg gikk aldri fra en energisk hund. Mye hodebry, tur og kanskje hilse på en annen hund slet han ut såppas at når han var inne, la jeg ut "spor" til han. Gned litt leverpostei rundt omkring på gulvet, og gjemte større biter med leverpostei rundt omkring i alle krinker og kroker. Han var veldig sliten når han begynte å søke, men nesen og nyskjerrigheten vant.. Så han snuset rundt og ble helt okkupert av det, og sovnet når han var ferdig med snusingen. Jeg satt ute på trappa for å høre etter om det ble hyling. Men hørte ingenting. Jeg gikk inn for å sjekke; der hadd han sovnet! Great succsess!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har laget spor til henne, så gå fra henne når du ser hun er helt okkupert av det. Bare gå å hent posten.. Holder i massevis til å begynne med. Men aldri gå inn til henne når hun sutrer.. Da tror hun at det er det som må til for å få deg tilbake. Heller gå inn mens hun enda holder på med å søke opp godbiter. Funka bra hos oss:) t Fra å hyle til å være alene i 3-4 timer tok 2 dager..:) sånn "godbit-ball" var også til stor hjelp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller aldri fra henne energisk. Det funker dårlig... he he. Men hun er en racer på å våkne hvis jeg beveger på meg når hun er i nærheten.

I dag har jeg nok en gang tatt henne med ned i området hun har. Selv om hun var utslitt etter skogstur og besøk på jobben min, var det ikke snakk om å sove. Hyling til den store gullmedalje. Benyttet en mulighet i en pausehyling til å snakke med henne og gå inn. Hun la seg da ned og sov. Jeg gikk ut igjen. Og nå ligger hun og sover. Spent på reaksjonen når hun våkner igjen.

Jeg har lagt en kong i fryseren med litt leverpostei som skal testes ved neste anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte ikke å gå i fra min mens han sov, var redd han skulle våkne alene og bli engstelig. Det viktigste i mitt hode er å ALDRI gå inn når hunden hyler/maser men vente til det blir stille. Og ta det veldig med ro, kanskje bare være borte i et eller to minutter i begynnelsen så øke tiden.

Håper det går fint med dere og at hun skjønner fort at det ikke er farlig å være alene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg har nå testet en kong med leverpostei og så dra ut en liten tur. Var borte i maks 15 minutter og gjett hvem som stod og hylte når jeg kom tilbake... Jadda..

Ellers øver vi med å være alene når jeg dusjer ol. Men kan ikke si at vi har kommet så himla mye lenger. Hun misliker rett og slett veldig å være alene.

Så i natt skal vi teste å sove i innhegningen begge to. Forhåpentligvis gjør det at hun føler seg tryggere der og at hun dermed kan slappe av mer ved neste alenehjemme-trening. For det er IKKE gøy å ha en hylende valp hver eneste gang hun er alene.. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan går det?

Husk at du må gå tilbake til henne FØR hun blir engstelig. Det er cluet. Så utvider du tiden etterhvert. Hver gang hun er alene og hyler, så får hun en negativ erfaring som er med på å forsterke frykten hennes. Hver gang hun er alene og du kommer tilbake før hun blir redd er med på å gjøre henne tryggere.

Det er de første 30 minuttene som tar lengst tid å få de trygge på, etter dette kan man utvide raskere. Begynn med noen sekunder, ut og inn av rommet. Så utvider du, kanskje et halvt minutt, osv. Innimellom går du inn etter kortere tid, andre lengre. Da slipper hun å få følelsen av at hun blir forlatt lenge hver gang. Du kan også begynne å fore henne på rommet. Gi mat, gå ut, gå inn når hun er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, så ikke denne før nå, men det går mye bedre!

Jeg sov i innhegningen i 3 netter før det var greit at jeg ikke var der. Jeg sover nå ca. 10 meter unna, men uten at hun kan se meg, så det går bra. Lett for meg å våkne når du er urolig og vil ut og tisse :twitch:

Ellers er rutinen at hun er hjemme alene fra ca. halv 8 til kl. 11. Hun får da en kong med leverpostei når jeg går. Tror ikke hun hyler så mye lenger, for hun er egentlig trøtt på det tidspunktet. Naboen eller foreldrene mine henter hun 11 og går tur ++. Blir levert tilbake alt fra 11.30 til 13.30. Da får hun også noe godt å spise på (ja, jeg vet jeg skjemmer henne bort) og hun er såvidt jeg vet stille til jeg kommer hjem fra jobb sånn i 15.30 tiden.

Men ellers er hun en liten skygge som gjerne følger etter meg 24/7. Jobber med dette også, men ting tar litt tid... he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...