Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanin


tm100021
 Share

Recommended Posts

Nå som vi skal flytte vurderer vi veldig sterkt å skaffe oss kanin etterhvert. Tanken er isåfall å ha kaninen i garasjen om vinteren, Tanken er jo noe som dette her da inne i garasjen om vinteren: 21_1738005234_hoved.jpg

Med høy/halm i bunn. Trenger de varmelampe inne i garasjen?

Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det?

Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme?

Hva annet bør vi tenke på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med høy/halm i bunn. Trenger de varmelampe inne i garasjen?

Det spørs på temperaturen, jeg hadde varmelampe til min om vinteren, største problemet er at vannet ofte fryser..

Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det?

Hvis du vil ha to, så skaff de samtidig, to hunner kan i mange tilfeller bli bråk når de blir kjønnsmodne,

to gutter vil gå greit om du kastrerer de.

Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme?

Dvergvedder og hermelin er jo to veldig trivelige raser, og liten av størrelse, vedderen er den som er roligst av disse to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha en tam kosekanin, så er store kaninraser definitivt å vurdere. Jeg har hatt ulike raser, både små og store, men de triveligste, mest robuste og mest kosete kaninene har vært fransk vedderne mine. Alle kaninene jeg har hatt har stått ute hele året, i uisolerte (det burde de sikkert hatt altså), men solide bur. De har hatt egne kasser å sove i, i tilfelle mye vind. Store kaniner krever jo en del større bur enn en liten en, men min erfaring er at det er verdt bryet. De store har mye tolerante mager i forhold til de små (feilforing er en vanlig dødsårsak hos kaniner da tarmsystemet er meget,meget ømfintlig) og er mye roligere enn småtassene, som har lettere for å stikke av, sprelle og bite. Var jeg deg ville jeg gjerne ha skaffet meg to, slik at de har selskap, men begynn gjerne med en slik at den blir tam.

Jeg har også latt kaninene beite i hagen vår. De gjødslet akkurat passe og holdt gresset perfekt. Vi har aldri hatt så fin hage som da vi hadde kaniner, selv om det ble gravd et par hull under en av buskene. Siden kaninene var så store (fem til åtte kilo) så holdt katter og den slags seg unna også.

Nei, jeg liker kaniner jeg. Særlig de store. Pr i dag holder jeg fortsatt et par belgiske kjemper med en venninne, men gleder meg til jeg kan ta kaninene med meg hjem til egen hage igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med det som er skrevet over, ang raser osv. Franske veddere er fantastiske i gemyttet, men jeg skjønner ta mange synes de er store, for det er de :)

Men dverg veddere er jo et godt alternativ, i mye mindre forpakkning :)

Min erfaring er at kaniner tåler kulde mye bedre enn varme, så man trenger ikke isolere eller bruke varmelampe om man har dem inne i garasjen. Bare å putte på med nok høy og halm som de kan kose seg inni, og gjerne at buret har et mindre rom der de lettere holder varmen. Problemet er som nevnt at vannet fryser.

Det som er lurt å tenke på er at de alle fleste bur som selges er alt for små til egentlig alle typer kaniner, så det beste er lage et selv:) Viktig at de har nok plass , spesielt når de skal være to :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lag deg en bruker på kanin.org eller kaninforum.no, der er det mange dyktige kaninfolk :)

Man kan ha dem ute hele pret så lenge de er vant med det helt fra tidlighøsten av, og de har et tørt og trekkfritt sted å gjemme seg i. Problemet med å ha dem i kulda midtvinters er vel mest at det er veldig utrivelig for kaninrøkteren å stelle med dyra, så det blir kanskje litt mindre kos på dem, i tillegg til at vannet fryser.

I en uoppvarmet, men trekkfri garasje er det ingen problemer å ha dem om vinteren, eneste er at vannet fryser, og man må bytte ofte.

Pappa lagde en "kaninstall" til meg som han isolerte, der har jeg hatt kaniner i alle år frem til nå, og der har jeg varmet opp rommet med kun en varmelampe. Har vel holdt 6-7 grader selv midtvinters.

Dvergveddere er fine kjæledyr, men sørg for å få dyr fra oppdrettere som avler på dyr med godt temperament, sure kaniner er ikke gøy, tro meg :sleep:

Forøvrig så vil jeg heller anbefale marsvin som kjæledyr dersom Sophia skal håndtere dem litt, kaniner er sterke, de har bakføtter som kan gjøre stor skade, og de kan finne på å bite veldig, veldig hardt. (Jeg har arr over hele kroppen etter 18 år som kanineier :pinch: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig bryr jeg meg ikke så mye om at Sophia skal håndtere dem :lol: Det kan hun gjøre senere :aww: Jeg synes marsvin er fine dyr, men de må man vel ha inne? Og er veldig uaktuelt tror jeg å dra inn et burdyr inne for mannen min :P Itillegg så synes jeg bare de ikke er like fine, er liksom noe eget med kanin!

Tusen takk for alle svar dere, skal lage meg bruker på kaninforumet og kanskje jeg finner noen gode oppdrettere der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

120! Wow! Har du ikke et bilde så vi får se dem? Og sikkert morsom jobb å telle de... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

120! Wow! Har du ikke et bilde så vi får se dem? Og sikkert morsom jobb å telle de... :lol:

De sitter ikke sammen alle da :P Og det er fordelt på ca 35 voksne, 60 ungdyr og resten små unger. Noen hanner og hunnene som har kull sitter i bur, resten bor i binger sammen. Antallet er høyest nå på sensommeren, det blir ikke mer enn ca 50 her over vinteren. Her er et par bilder:

Storebingen2.jpg

Rimabingen1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sitter ikke sammen alle da :P Og det er fordelt på ca 35 voksne, 60 ungdyr og resten små unger. Noen hanner og hunnene som har kull sitter i bur, resten bor i binger sammen. Antallet er høyest nå på sensommeren, det blir ikke mer enn ca 50 her over vinteren. Her er et par bilder:

Storebingen2.jpg

Rimabingen1.jpg

Sånne binger vil jeg ha på låven når jeg får kaniner igjen! Må bare skaffe meg en låve først...

Er det du som driver med minirex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

Tusen tusen takk for flott svar! Veldig mye her som er utrolig nyttig å dra videre.

(også tror jeg at jeg må lage meg en sånn binge i garasjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Dette var en av mine "kampsaker" i ungdommen - nå er jeg så lat at jeg heller linker til et innlegg her (se innlegg av CecMB). Jeg har selv sett tilfeller der kaniner som er oppvokst sammen plutselig ikke lenger har gått sammen, og resultatet har ikke vært pent. Jeg har selvsagt også sett det motsatte, men i den type bur du skisserer, ville jeg aldri hatt to. To bur ved siden av hverandre derimot, er strålende. :)

Ja, også ville jeg holdt en knapp på dvergvedderen - jeg synes ofte hermelinene er særere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Dette var en av mine "kampsaker" i ungdommen - nå er jeg så lat at jeg heller linker til et innlegg her (se innlegg av CecMB). Jeg har selv sett tilfeller der kaniner som er oppvokst sammen plutselig ikke lenger har gått sammen, og resultatet har ikke vært pent. Jeg har selvsagt også sett det motsatte, men i den type bur du skisserer, ville jeg aldri hatt to. To bur ved siden av hverandre derimot, er strålende. :)

Ja, også ville jeg holdt en knapp på dvergvedderen - jeg synes ofte hermelinene er særere.

Må få si at det innlegget er fra 2006 (6 år siden det!), og at min kunnskap om å ha kaniner sammen har økt betraktelig siden det. Siste årene har jeg hatt kaniner sammen, i alle mulige sammensetninger og i ulike former for oppstalling, og min erfaring er at jo, kaniner ER svært sosiale og jo, de GÅR GODT sammen gitt riktige forhold og rett gemytt!

For å illustrere dette litt kan jeg fortelle at jeg setter både voksne og unger sammen, også innkjøpte voksne som ikke har vokst opp med sosialt liv med andre kaniner. Og det går bra! Siste året har jeg kjøpt inn flere nyeavlsdyr, bl.a et par eldre utstillingshermeliner, som jo har bodd alene hele livet. Disse fungerte svært godt i par og gruppe, aldri noe problem. Og jeg har kun EN gang opplevd bittskade på mine kaniner, og det var en hann som angrep en hunn, dvs hadde en skikkelig feilkobling, og han ble selvsagt avlivet umiddelbart og ikke brukt i avlen. Avvikende gemytt forekommer jo, men seriøse oppdrettere som bryr seg om funksjonaliteten til dyra og ikke bare utstillingsresultater tar hensyn til dette i avlen.

Solitærkaniner kan sammenliknes med å ha hester alene. Nei, de er ikke flokkdyr, men jeg vil si at de er minst like avhengige av artsfrender for å ha et godt liv, og da aller helst i samme bur/innhegning/binge så de kan ha kroppskontakt. Har man først sett hvordan samboende kaniner har det sammen ser man hvor kjipt de har det alene. Artsfrende på andre siden av netting hjelper litt, men absolutt ikke nok, dessverre.

Vims: Ja, det er jeg som driver med minirex (liten rex som rasen egentlig heter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kaniner går sammen kan jo gå begge veier. Jeg har hatt to ukastrerte hunnkaniner sammen og det gikk helt fint, og to ganger kastrert hann + ukastrert hunn som gikk fint. MEN, de tålte absolutt ikke andre kaniner inn i den lille "flokken", selv hannkaninen gikk inn for å skade andre hunner som ikke var akkurat den ene han bodde med. Han andre var så daff og godlynt at han godtok hvem som helst :)

Mener man må se det ann i hvert enkelt tilfelle, går de sammen er det jo kjempeflott, gjør de ikke det så er det de beste å ha de fraskilt for å slippe stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

At kaniner går sammen kan jo gå begge veier. Jeg har hatt to ukastrerte hunnkaniner sammen og det gikk helt fint, og to ganger kastrert hann + ukastrert hunn som gikk fint. MEN, de tålte absolutt ikke andre kaniner inn i den lille "flokken", selv hannkaninen gikk inn for å skade andre hunner som ikke var akkurat den ene han bodde med. Han andre var så daff og godlynt at han godtok hvem som helst :)

Mener man må se det ann i hvert enkelt tilfelle, går de sammen er det jo kjempeflott, gjør de ikke det så er det de beste å ha de fraskilt for å slippe stresset.

Vet ikke hvorfor du legger inn dette som eksempler på at kaniner ikke alltid går sammen. Disse eksemplene er selvsagte, da allerede bondede kaniner selvsagt ser på utenforstående kaniner som inntrengere, og vil forsøke å fjerne disse. Dette gjelder også allerede bondede kaniner som får fremmede kaniner innen synsfelt, det kan i værste fall føre til totalt kaos innad i den allerede bondede gruppa, selv om den fremmede kaninen er på utsiden av gjerdet. Derfor jeg skriver "rette forhold", da kaniner fungerer på den måten. Skal man innføre nye individer til en allerede eksisterende gruppe må gruppa flytte til et nytt miljø, og få så store forstyrrelser i det miljøet at de ikke lenger fungerer som gruppe. Da vil de "treffe hverandre på nytt" og alle vil starte på samme nivå. Dette er ikke fordi kaninene ikke fungerer sammen, men fordi de av natur er veldig territorielle og responderer dårlig på forandringer i miljøet.

Og det er da også en selvfølge at kaniner som ikke fungerer sammen slipper å bo sammen! Det er derfor jeg legger så stor vekt på at man må finne rette individer, hos rett oppdretter! Det er ikke uvanlig at kaniner er dysfunksjonelle mot andre kaniner, da kaniner i generasjoner er avlet kun etter utseende og vokst opp i små, solitære bur. Derfor er det veldig viktig at man finner rett oppdretter og at denne har kunnskap nok til å finne rette individer til rett bruk! Både når det gjelder kaninene seg i mellom og hvordan kaninene er i forhold til mennesker.

Når det gjelder rase så må TS først finne ut hva slags kaninhold hun vil ha, så hvilken størrelse hun vil ha på kaninene, så type gemytt (aktive og oppfinnsomme eller daffe og godmodige), så type kanin (atletisk og slank med ståører, kort og kraftig med ståører, kort og kraftig med hengeører, kortpelset, langpelset, manket?) og så farge/tegning! Når TS har kommet frem til ca størrelse/type kan hun begynne å se etter oppdrettere. Hun vil først finne en skog av utstillingsoppdrttere, og så forhåpentligvis er noen av disse mer dyrevennlige og kaninkyndige og kan hjelpe henne med det hun trenger, nemlig sosiale og trygge kaniner som fungerer godt sammen og som er sosiale med mennesker :) Ikke sikkert hun finner ønsket rase i nærheten, men kanskje en liknende rase kan fungere like godt. Jeg ville lett etter rett gemytt fremfor rett utseende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt kaniner i ca 15 år.

Alltid minst 2 sammen.

Vi hadde 4 på det meste, en hunne med sine 2 døtre samt pappa som ble kasterert rett etter at mor fødte.

En veldig harmonisk flokk hele veien.

Må sies at de ikke bodde i bur, men gikk løse i store deler av stallen og levde i huler i høyet.

Kaningården deres ble brukt som toalett og sted for å spise / drikke.

Det er vel muligens mye av grunnen til at de levde så bra sammen, nok av plass.

Har senere hatt to og to, alltid hunn og kasterert hanne.

I flere sammensetninger, alltid med samme gode resultat.

Ikke alle disse har vokst opp sammen, da dødsfall har gjort at jeg har valgt å venne nye individer til de som har blitt igjen.

Har vært krisehjem for dyrebeskyttelsen, og endt opp med å beholde 2 av kaninene jeg hadde inne da disse 2 gikk supert sammen med eksisterende dyr.

Jeg ville dog ikke valgt å ha to kaniner i et vanlig bur fra dyrebutikken.

Der er sjansen større for konflikter.

Og resultatet kan bli riktig så stygt.

Siden jeg ikke synes dyr skal leve alene, så hadde ikke kaninhold i vanlige bur vært et alternativ for meg.

Siden vi har sluttet med hest, syntes jeg kaninene fikk for lite kos og oppmerksomhet etter at stallen ble tom nå i vår.

Og da hannen døde valgte jeg å gi bort hunnen til ei som har kanin på samme måte som jeg har hatt.

Så nå lever Søtnos fint på landet med en ny kaninvenn.

Men jeg savner å ha kanin, i hvertfall nå på sommeren.

Kaniner er flotte dyr som jeg trives med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et veldig press her om kanin i hjemmet, fra datter! Mor lar seg jo lett rive med, men gjør aldri noe impulsivt :) Lest endel på nett, og alt bestilt Den store kaninboka. Funnet ut at det er masse jeg ikke vet om kaniner, f.eks at det ikke går helt greit med to hunner sammen (med mindre de er kastrert), samt at kanin nok vil overleve utendørs om vinteren - men neppe trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare en ting. Den store kaninboka. Av Marit Emilie buseth. Hun har egen blogg også. Maritemilie.com

Når det gjelder to kaniner sammen så husk på at de ikke kan kastreres før de er rundt 6 mnd gamle, og da vil det gå en måned før kjønnssdriftene er borte. Voksne kaniner er kanskje en ide? Så slipper du tenårene der hanner kan bli ganske trasige. Husk også på at hvis dere skal ha dem ute hele året og de skal gå på gress så kan de grave seg ut hvis du ikke graver ned netting under bakken. Vanlig hønsenetting klarer de også å bite seg gjennom hvis de vil.

Skal ikke skrive i det store og det lange men Den store kaninboka er kjempebra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Det synes jeg er synd. En kan jo også låne bøker på biblioteket. Det finnes også andre bøker enn den nevnte, og det finnes en del informasjon på Internett. Jeg håper du ikke synes det er overkill å forsøke å sette seg litt inn i arten.

Jeg har hatt kaniner, og synes det er en veldig spennende og interessant art. Men det er også en art som krever en hel del kunnskap og forståelse, midler, plass og arbeidsinnsats om man skal gi dem en verdig tilværelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Helt ærlig synes jeg det er en dårlig holdning, når man skal skaffe seg ett levende dyr. Ikke det at jeg mener at du absolutt bør kjøpe den boka (jeg også anbefaler den på det sterkeste!), men at du synes den innsatsen er overkill. Kaniner er faktisk en del mer kompliserte enn det man kanskje skulle tro, og det er en del å tenke på i forhold til å gi de ett best mulig liv. Med kaniner er det faktisk ganske mange ting man kan gjøre feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare skyte inn at da vi skulle få marsvin leste jeg en veldig god marsvin bok, selv om jeg trodde jeg visste det meste fra før. Det er jeg veldig glad for, for forfattere som virkelig bryr seg og kan mye om disse små dyrene har mye å komme med. Jeg ble mer glad i marsvin som art etter å ha lest boka og fikk liksom større respekt for dem, noe jeg har tatt med inn i marsvinholdet. Syntes det har gjort marsvinholdet bedre og mer interessant. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså- Jeg har ingen planer om å la kaninene våre gå for lut og kaldt vann bare fordi jeg ikke tar meg tiden til å sette meg ned med en kaninbok, så ro dere ned :)

Det er jo helt tydelig at jeg interesserer meg for kaninenes vel og beste med tanke på at jeg engang opprettet denne tråden, og jeg har lest mye rundt på internett når jeg har tid til det. Men den dagen jeg faktisk har tid til å sette meg ned og lese en hel bok så blir ikke det en kaninbok med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...