Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bam kom til oss i oktober, han er tre år og er en ukastrert hannhund.

Jeg tror ikke han trivedes veldig godt der han var, da han bodde med tre andre større hunder og fikk ikke den oppmerksomheten han ville ha. Han var vist veldig urolig, bjeffet på det meste og var stresset.

Da min stiuasjon var slik at jeg gikk hjemme og hadde tid til å jobbe med en hund og gi han den oppmerksomheten/kjærligheten jeg hadde, tenkte jeg at det ville passe veldig bra i mitt liv...

...og sånn ble det, heldigvis! :-)

Det tok ikke lange tiden før jeg så hvor flott hund han var, hvor fin personlighet han har og hvor mye kjærlighet han ville gi til oss. Han passer utrolig godt inn i vår lille familie...

Han kommer opprinnelig fra Irland og ser derfor ikke ut som en typisk norsk Jack Russel har jeg hørt (har ikke veldig mye kunnskap om denne rasen). Han har korte ben, litt lang kropp og to ører som stikker rett opp. Utrolig sjarmerende !

Jeg meldte meg inn på denne siden fordi jeg ønsker tips og råd om hvordan ting kan bli enda bedre for oss. Har allerede laget en tråd om han, da han trekker veldig mye på tur hvor jeg ønsker tips. Jeg vet at hundekurs er nok det beste for oss begge, men det går dessverre ikke på dags dato..

Vi flyttet til en leilighet i Oslo for en mnd siden ca, noe jeg tror Bam har akseptert og det virker som han trives. I den tråden nevnt over står det blant annet at vi har valgt å ha han i bur når vi ikke er til stede pga han små markerer. Jeg tror han gjør det for han virkelig mistrives å være alene og takler det egentlig ganske dårlig :-/ Vi driver derfor nå å prøver og ha han i bur når vi ikke er tilstedet for å ha litt kontroll. Det virker som å gå veldig greit, døren til buret er åpent når vi er hjemme og han har nå opp til flere ganger valgt å legge seg der frivillig. På kveldstid etter vi har gått tur, skjønner han at det er natta og har lagt seg der selv. Noe som vi ser på veldig positivt.

Vi jobber daglig med å ha han alene løst i leilighet litt og litt. Den ene gangen hvor jeg datteren min på 4 år skulle ut å sykle sto han bjeffet og bjeffet. Det endte med at vi måtte gå inn igjen. Vi var litt inne også gikk vi ut igjen og da hørte jeg ikke han bjeffe.. Senest i dag skulle jeg på den matbutikken (gå avstand) og Bam var da inne alene i maks ti minutter og når jeg kom inn igjen hadde han markert på sengen vår.

... jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, utennom å fortsette med å la han være alene litt og litt å trene.

Jeg har laget en profil på finnenhundepasser.no i håp om at noen kanskje kan lufte han eller noe sånt, når jeg starter ny jobb 01. august.

Det er en ting som vi kan jobbe med sammen og få løst på en god måte. Vi er utrolig glade i han og han er et fullverdig familiemedlem hos oss. Jeg ser han trives, særlig når datteren er her :-)

post-11241-0-84109900-1342617190_thumb.j

Skrevet

Velkommen til forumet :) Håper du kan få noen tips i den andre tråden din. Har du flere bilder? Er litt interessert i å se hele kroppen hans siden du beskrev at han ser annerledes ut! :)

Skrevet

Klart jeg har flere bilder - her i halsbånd, hadde glemt igjen selen hos min mor når disse bildene ble tatt :-) ...som sagt jeg kan ikke veldig mye om rasen, men har sett et par norske Jack Russel og de er mye høyere enn Bam. Bam veier ca 3,5 kg.

post-11241-0-41481000-1342628318_thumb.j

post-11241-0-31538400-1342628333_thumb.j

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...