Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bam kom til oss i oktober, han er tre år og er en ukastrert hannhund.

Jeg tror ikke han trivedes veldig godt der han var, da han bodde med tre andre større hunder og fikk ikke den oppmerksomheten han ville ha. Han var vist veldig urolig, bjeffet på det meste og var stresset.

Da min stiuasjon var slik at jeg gikk hjemme og hadde tid til å jobbe med en hund og gi han den oppmerksomheten/kjærligheten jeg hadde, tenkte jeg at det ville passe veldig bra i mitt liv...

...og sånn ble det, heldigvis! :-)

Det tok ikke lange tiden før jeg så hvor flott hund han var, hvor fin personlighet han har og hvor mye kjærlighet han ville gi til oss. Han passer utrolig godt inn i vår lille familie...

Han kommer opprinnelig fra Irland og ser derfor ikke ut som en typisk norsk Jack Russel har jeg hørt (har ikke veldig mye kunnskap om denne rasen). Han har korte ben, litt lang kropp og to ører som stikker rett opp. Utrolig sjarmerende !

Jeg meldte meg inn på denne siden fordi jeg ønsker tips og råd om hvordan ting kan bli enda bedre for oss. Har allerede laget en tråd om han, da han trekker veldig mye på tur hvor jeg ønsker tips. Jeg vet at hundekurs er nok det beste for oss begge, men det går dessverre ikke på dags dato..

Vi flyttet til en leilighet i Oslo for en mnd siden ca, noe jeg tror Bam har akseptert og det virker som han trives. I den tråden nevnt over står det blant annet at vi har valgt å ha han i bur når vi ikke er til stede pga han små markerer. Jeg tror han gjør det for han virkelig mistrives å være alene og takler det egentlig ganske dårlig :-/ Vi driver derfor nå å prøver og ha han i bur når vi ikke er tilstedet for å ha litt kontroll. Det virker som å gå veldig greit, døren til buret er åpent når vi er hjemme og han har nå opp til flere ganger valgt å legge seg der frivillig. På kveldstid etter vi har gått tur, skjønner han at det er natta og har lagt seg der selv. Noe som vi ser på veldig positivt.

Vi jobber daglig med å ha han alene løst i leilighet litt og litt. Den ene gangen hvor jeg datteren min på 4 år skulle ut å sykle sto han bjeffet og bjeffet. Det endte med at vi måtte gå inn igjen. Vi var litt inne også gikk vi ut igjen og da hørte jeg ikke han bjeffe.. Senest i dag skulle jeg på den matbutikken (gå avstand) og Bam var da inne alene i maks ti minutter og når jeg kom inn igjen hadde han markert på sengen vår.

... jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, utennom å fortsette med å la han være alene litt og litt å trene.

Jeg har laget en profil på finnenhundepasser.no i håp om at noen kanskje kan lufte han eller noe sånt, når jeg starter ny jobb 01. august.

Det er en ting som vi kan jobbe med sammen og få løst på en god måte. Vi er utrolig glade i han og han er et fullverdig familiemedlem hos oss. Jeg ser han trives, særlig når datteren er her :-)

post-11241-0-84109900-1342617190_thumb.j

Skrevet

Velkommen til forumet :) Håper du kan få noen tips i den andre tråden din. Har du flere bilder? Er litt interessert i å se hele kroppen hans siden du beskrev at han ser annerledes ut! :)

Skrevet

Klart jeg har flere bilder - her i halsbånd, hadde glemt igjen selen hos min mor når disse bildene ble tatt :-) ...som sagt jeg kan ikke veldig mye om rasen, men har sett et par norske Jack Russel og de er mye høyere enn Bam. Bam veier ca 3,5 kg.

post-11241-0-41481000-1342628318_thumb.j

post-11241-0-31538400-1342628333_thumb.j

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...