Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min søster fant i dag en flått i øret på sin 5 mnd gamle valp.

Vi plukket den kjapt av, den har nok sittet der noen dager, var begynt å tørke inn igjen.

Ingen tegn til rødt område rundt bittet.

Men like ved der den satt fant vi et sted der man tydelig ser at en annen flått har bitt.

Dette var rødt, og var begynt å veske litt, og man ser tydelig bittstedet når vi rensa såret.

Noen steder på nett står det at man skal oppsøke veterinær ved rød hevelse rundt flåttbitt, andre steder blir dette bagatellisert.

Vi har ikke flått her, så jeg har liten erfaring med sånt.

Har hatt en og annen ferieflått, og de har vi plukket bort med en gang.

Er det lurt å ta en tur til veterinær med hunden?

Guest lijenta
Skrevet

Har ikke stt tingene men på min mor har det altid vært røde ringer som har vært gjeldende når hun har fått infisert flåttbitt

Skrevet

Flåtten tørker ikke inn. Den fyller seg med blod, så slipper den seg ned for å finne et sted å legge egg eller noe. Det andre stikket, kan jo rett og slett være noe annet. Men i og med at det kanskje er litt infisert, kan det jo være lurt å la vetten se på det. Hvilket flåttmiddel får valpen?

Skrevet

Min erfaring er at de tørker litt inn fra de er helt sprengfulle.

Denne var død.

Vet ikke om de har flåttbehandla han, tror nok denne flåtten har kommet når valpen har vært på ferie i Bergen.

Og det ser definitivt ut som et flåttbitt det andre også.

Skrevet

Ikke at jeg har peiling, men Kodak har to ganger som jeg vet (en ganske nylig) hatt det jeg tror er flott bitt etter flott som har sittet lenge på plasser jeg ikke ser hver dag. De har slippt på egen hånd, men det har blitt en hoven, veskende kul der flotten satt. Det har gått over av seg selv og han har ikke vært syk. Det blir jo fort betennt om det kommer bakterier i da, men det er jo ikke nødvendigvis det samme som røde ringer rundt såret.

Skrevet

Jeg har ikke hatt en eneste flått på mine, men de har tidligere fått merker som ligner flåttbitt etter løping i myr...

(jada, jeg var hysterisk, og sjekka en hel masse :P )

Skrevet

Flåtten biter jo ikke, den borer hele hue inn i huden og der sitter den til den har fylt kroppen sin med blod. Når den er gråblå og enda eklere enn før, slipper den seg og triller ned på gulvet eller hvor hunden nå er.

Skrevet

Hampus, ei på jobben til modern ble bitt av flått etter å ha gått seg litt bort på kvaløya og måtte klatre igjennom noen kratt, så virker som man nesten må begynne å passe litt på selv om det eeeeegentlig er for kaldt for flåtten ;)

Man kan jo ringe til veterinæren og høre om de synes det er noe som burde sjekkes ut. Det er like gratis å ringe de som å spørre her ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Mine har flått på seg stadig vekk, og det har aldri blitt rødt eller væskende, men alltid litt hardt og hovent. Du vil høyst sannsynlig bare få beskjed om å følge med på om bikkja er dårlig etter 6 mnd for å utelukke borrelia. Hvis det fortsetter å væske og være rødt, kan det jo være en infeksjon, men jeg ville sett an allmenntilstanden på hunden før jeg dro til veterinær.

Og jo, massevis av flått tørker bare inn under udåden, uavhengig av om bikkja er dryppa eller ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...