Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om shetland sheepdog


anji94100
 Share

Recommended Posts

Har tenkt på å få en hund, og synes shetland sheepdog virker søte og passelige:) Men lurer på litt om rasen hvis noen hadde giddet å svare :)

Sheltier er jo ganske små men har lest at de er raske og trenger en del mosjon. I så fall kunne jeg tatt med den med på joggetur med de korte beina? :P Og genrelt hvor mye mosjon trenger de?

:):heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt tre sheltier til nå, og holder på å lete etter den fjerde :ahappy: En sheltie kan godt være med på joggetur, de er både raske og utholdende. Jeg jogger med min, og det er ikke hunden som er mest sliten etter en økt, for å si det slik :lol:

Vi har alltid hatt hundene med overalt, også på lange fjellturer. De er med på alt du er med på.

De trenger mosjon, men våre hunder har i allefall vært veldig fleksible. De er med på alt, også en uke på sofaen om det trengs. Men det er jo noe man må trene på. En hund som er vant til fire timer mosjon hver dag, vil også kreve det. Men om de er vant til at det ikke nødvendigvis trenger å være full fres hele tiden, så er de lette å ha i hus :)

Ganzie er i allefall vokst opp med at formen min kan være meget varierende. Det er alt fra lange turer (nesten) hver dag til ukesvis i sofaen med kun en tissetur på gresset utenfor døra. Da ligger hun oppå meg på sofaen og sover :wub:

158216.jpg

551181_363486240373199_1140693747_n.jpg

Når jeg ligger i sofaen, så er Ganzie med og passer på :wub:

Det er jo selvsagt individuelt, men jeg har inntrykk av at de er veldig tilpasningsdyktige.

Men man må jo huske på at de er intelligente hunder som gjerne vil ha både mental trening så vel som fysisk trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shetland sheepdog. Ang. hvor mye mosjon de trenger, så er alt relativt. Jeg går turer + at jeg sørger for at hun får løpe og leke løs med sine hundevenner og øse ut litt energi på den måten veldig ofte. Vi har inngjerdet hage som vi bruker flittig i båndtvangsperioden, så hun får løpe løs og herje med hundevennene sine i hagen. Vi har besøk flere ganger i uken av forskjellige hunder.

Du greier ikke løpe fra eller slite ut en sheltie med jogging og løping, så du trenger ikke være redd for de korte bena deres ;-) Den holder fint følge med deg, så ta den gjerne med på joggeturer! De kan være ganske raske når de setter inn høygiret, ja.

De egner seg veldig godt til aktiviteter som agility, men de egner seg også veldig godt som selskaps- og familiehunder. De har evnen til å tilpasse seg. Men de er ikke sofaslitere :-) De er lette å få lydige, for det er svært intelligente hunder, og de er trofaste. Stikker ikke av i hytt og vær, men holder seg helst rundt der de bor og rundt eieren sin på tur. Det er noe jeg setter veldig pris på ved rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sheltie gutt på litt over året. Er super fornøyd med rasen :)

Morsomme, smarte, rare hunder med masse personlighet. Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Sånn i aktivitets nivå så kjeder min sheltie seg ganske fort, men det er fordi jeg ikke har trent så mye på lange perioder i ro, han vil gjerne være ute hele tiden, noe ikke jeg kan tilby han siden vi ikke har hage.

Jeg går 1.5 - 2 timers tur hver dag, ofte mer. Vi trener også aktivt innen agility og blodspor. Jeg synes ikke sheltien har noe særlig høyt energinivå, tvert imot skulle gjerne hatt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Oj, nå ble jeg overrasket :D Jaja, vel, der ser man. Ingen regel uten unntak! :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomme, smarte, rare hunder med masse personlighet. Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Det er helt sant. De er forskjellige de også. Misty er mamma og pappas hund, hun kom til oss i mars i fjor, og nå er hun straks seks år. Hun er en hund som kan ta seg en tur på egenhånd om hun ser sitt snitt, og det er jo utrolig uvant for oss som er vant til Tara og Ganzie som aldri stikker av og som har en radius på maks 20 meter, og helst mindre. Men nå har jeg vært ganske konsekvent og trent på dette mens de enda var bittesmå, så de lærte fort at det var greit å holde seg i nærheten.

Misty er blitt mye bedre etter at jeg har trent mye med henne, men jeg kommer aldri til å stole på henne som jeg gjør med Ganzie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min kjære Casper leste desverre ikke rasebeskrivelsen da han kom til oss :)

Jeg har lest overalt at sheltien gjerne holder seg rundt eierene sine og ble ganske forskrekket da den 8 ukers gamle ballen føyk av gårde på eventyr på egnhånd :) plutselig så jeg bare en liten sort prikk langt der borte :) :) han dreit i meg.

Og sånn er han fortsatt, veldig selvstendig og veldig tøff :) han er ikke typen som gjemmer seg bak bena til mor, nei han kaster seg mot enhver "fare" :)

hihi...Min sheltie er mye tøffere, selvstendig og "hardere i hodet" enn min terrier/dachs blanding :P hehe...

Legger til : til TS, han er nok et lite unntak han raringen min, jeg har null problemer med å anbefale rasen på det varmeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår Sheltie elsket også å få jobbe med hodet. Han kunne få introdusert et triks en dag, ha et opphold, og så huske trikset (og ha forbedret det uten trening mellom) til neste gang. Litt tenking på karen og han var lykkelig. Han er nok den "smarteste" hunden familien har hatt :)

Edit: Glemte å nevne at det var en del pelsstell. Sier seg selv egentlig. Kvister, tistler, frø og alt mulig... Sheltie kan være litt "skogbunns-mopp", men er kjempekos å børste da :) Har ingenting å gjøre med mosjon, men det teller jo inn på hvor mye tid du bruker på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...