Gå til innhold
Hundesonen.no

Napping av ørepels


trulte
 Share

Recommended Posts

Oppdretter til min beardis har sagt jeg skulle begynne med ørepelsnapping rundt disse tider (hunden er straks 1/2 år), mens en vetrinær sa jeg IKKE skulle gjøre noe med ørepels med mindre det ble problemer.

Vil kanskje tro oppdretteren vet best, mens vetrinærene ser de som har problemer med/etter nappede øreganger.

Så, hva gjør dere med deres hunder med pels i ørene? Hvis dere napper, når starter dere nappingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napper ørehårene på mellompuddelen nå som de begynner å løsne. Å la de bli der er ikke et tema, øregangene hennes er så fulle av hår at det er å be om problemer.

Skjønner ikke helt tankegangen til veterinæren du har snakket med. Velstelte ører er et langt mindre problem enn ustelte ører, har i hvertfall vært på alle pelsstell-jobber jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det etter behov,

hannhunden min er 8år nå og antallet ganger jeg

har nappet i ørene hans kan jeg telle på en hånd..

Tispen jeg har nå har kraftigere pels, og hun napper jeg

litt nå og da, kanskje hver tredje måned..

Men, har også hatt en tispe som måtte nappes mye og ofte,

hun hadde mye pels og det tovet seg i øregangene!

Så se litt an, stapp fingertuppene nedi og se hva du får tak i,

de synes gjerne det er litt ubehagelig de første gangene,

men det er en vanesak, mine syns det er deilig å bli kost med i ørene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Å nappe for ofte er ikke bra, men på raser der pelsen/hårene vokser og vokser skal det gjøres innimellom.

Og husk at det kun er inne i selve øregangen hårene skal plukkes ut, og absolutt ikke rundt øregangen (skal vel være unødvendig å si, men er flere som misforstår dette.)

Så kun hårene som vokser i selve øregangen, disse løsner svært enkelt. :) Og kun med 2-3 måneders mellomrom eller så.

Ørerensing derimot skal kun gjøres om nødvendig, det er kun gnikking utenfør øregangen med enden av en klut eller håndkle som skal gjøres hver gang hunden har hatt hodet under vann, og da kommer også ørevoks ut sammen med væsken om det skulle være noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med ørenapping når valpetennene løsner - det er en gammel "huskeregel" i puddelmiljøet. Tanken er at ørehåret løsner lettere da - jeg ser ikke helt sammenhengen - annet enn at ved 4-5 mnd alderen er det kommet nok hår til å kunne nappes vekk og puddelvalper må vennes til pelsstell tidlig uansett.

Når jeg har valp napper jeg litt nå og da, samt masserer ørene ofte. Når hunden blir voksen/ fortrolig med ørenapping tar jeg heller en god sjau ved behov fremfor å pille i ørene titt og ofte siden mye ørekos og pilling kan øke ørevoksproduksjon. Når jeg nå napper slutter jeg alltid å nappe før øret er helt rent og jeg bruker kun fingrene min. Min erfaring er at ører som blir nappet "kirurgisk" rent ofte blir irriterte og lettere betente. Jeg bruker alltid ørenappepulver fra Biogroom og skyller øret med CleanAural etter napping. Dette fungerer for min hund og andre hunder jeg steller.

Om Sølve skal dopes ned av en eller annen grunn (hd røntgen/tannrens) bestiller jeg som regel dyp ørerens også slik at jeg er sikker på at alt ørehåret jeg ikke får tak i blir fjernet. Sølve har fått ørene sine dyprenset to ganger på snart 5 år og hver gang har det vært en del hår ved trommehinnen. Jeg synes det er greit at veterinæren fjerner håret som er så langt nede, det er ikke et sted jeg har lyst til å pille på - og det er lett å skade øregangen/trommehinne med peang/pinsett når hunden er våken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardisører MÅ nappes, ja - ellers har du en livstid med øreproblemer... Det blir så mye pels nedi der at det blir en enste stor propp av pels og ørevoks, og ja - allskens problemer.

Det finnes et fantastisk produkt som heter ørepudder - noen drypp med sånt nedi øregangen, litt ørekos, og så forsiktig napping av noen få hår av gangen - så går det så bra, så.

Jeg begynner forsiktig å nappe litt nå og da - så fort man får tak i håret.. Men kun et "napp", så litt øremassasje og kos, så et napp til, osv.. Etterhvert blir det bare en vane, og jeg sjekker alltid i ørene når de blir stelt ellers. Napper kun ved behov - så kanskje 3-4 ganger i året, eller noe slikt?

Sjelden jeg sier dette, men i dette tilfellet må du IKKE høre på veterinæren din.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen! Får høre på dere som har rasen og andre pelsraser, og ikke vetrinær :-)

Hva gjør dette ørepulveret? Hva heter det? Ørepudder bare? Er det for å få bedre tak på hårene? (hvis ja, er det kanskje samme pulveret som brukes til napping av terrierpels? Nappekritt, kalles det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vedlikeholdsnapper ørene jevnt og trutt (, og på min hunderase så er jeg også påpasselig med håret rundt området også), Jeg har vent han til ørenapping sammen med kos, og han anser ørenapping som noe som er veldig hyggelig og godt. Han sukker og lager koselyder helt fra magen når jeg gjør det :)

Hvis jeg ikke napper og steller rundt ørene hans, så er det gulle fint miljø for bakterier og sopp etter en stund.

Ingen veterinær har sagt til meg at jeg ikke skal stelle ørene slik jeg gjør, tvert imot så har jeg fått skryt for nettopp ørestell hos veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...