Gå til innhold
Hundesonen.no

Napping av ørepels


trulte
 Share

Recommended Posts

Oppdretter til min beardis har sagt jeg skulle begynne med ørepelsnapping rundt disse tider (hunden er straks 1/2 år), mens en vetrinær sa jeg IKKE skulle gjøre noe med ørepels med mindre det ble problemer.

Vil kanskje tro oppdretteren vet best, mens vetrinærene ser de som har problemer med/etter nappede øreganger.

Så, hva gjør dere med deres hunder med pels i ørene? Hvis dere napper, når starter dere nappingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napper ørehårene på mellompuddelen nå som de begynner å løsne. Å la de bli der er ikke et tema, øregangene hennes er så fulle av hår at det er å be om problemer.

Skjønner ikke helt tankegangen til veterinæren du har snakket med. Velstelte ører er et langt mindre problem enn ustelte ører, har i hvertfall vært på alle pelsstell-jobber jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det etter behov,

hannhunden min er 8år nå og antallet ganger jeg

har nappet i ørene hans kan jeg telle på en hånd..

Tispen jeg har nå har kraftigere pels, og hun napper jeg

litt nå og da, kanskje hver tredje måned..

Men, har også hatt en tispe som måtte nappes mye og ofte,

hun hadde mye pels og det tovet seg i øregangene!

Så se litt an, stapp fingertuppene nedi og se hva du får tak i,

de synes gjerne det er litt ubehagelig de første gangene,

men det er en vanesak, mine syns det er deilig å bli kost med i ørene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Å nappe for ofte er ikke bra, men på raser der pelsen/hårene vokser og vokser skal det gjøres innimellom.

Og husk at det kun er inne i selve øregangen hårene skal plukkes ut, og absolutt ikke rundt øregangen (skal vel være unødvendig å si, men er flere som misforstår dette.)

Så kun hårene som vokser i selve øregangen, disse løsner svært enkelt. :) Og kun med 2-3 måneders mellomrom eller så.

Ørerensing derimot skal kun gjøres om nødvendig, det er kun gnikking utenfør øregangen med enden av en klut eller håndkle som skal gjøres hver gang hunden har hatt hodet under vann, og da kommer også ørevoks ut sammen med væsken om det skulle være noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med ørenapping når valpetennene løsner - det er en gammel "huskeregel" i puddelmiljøet. Tanken er at ørehåret løsner lettere da - jeg ser ikke helt sammenhengen - annet enn at ved 4-5 mnd alderen er det kommet nok hår til å kunne nappes vekk og puddelvalper må vennes til pelsstell tidlig uansett.

Når jeg har valp napper jeg litt nå og da, samt masserer ørene ofte. Når hunden blir voksen/ fortrolig med ørenapping tar jeg heller en god sjau ved behov fremfor å pille i ørene titt og ofte siden mye ørekos og pilling kan øke ørevoksproduksjon. Når jeg nå napper slutter jeg alltid å nappe før øret er helt rent og jeg bruker kun fingrene min. Min erfaring er at ører som blir nappet "kirurgisk" rent ofte blir irriterte og lettere betente. Jeg bruker alltid ørenappepulver fra Biogroom og skyller øret med CleanAural etter napping. Dette fungerer for min hund og andre hunder jeg steller.

Om Sølve skal dopes ned av en eller annen grunn (hd røntgen/tannrens) bestiller jeg som regel dyp ørerens også slik at jeg er sikker på at alt ørehåret jeg ikke får tak i blir fjernet. Sølve har fått ørene sine dyprenset to ganger på snart 5 år og hver gang har det vært en del hår ved trommehinnen. Jeg synes det er greit at veterinæren fjerner håret som er så langt nede, det er ikke et sted jeg har lyst til å pille på - og det er lett å skade øregangen/trommehinne med peang/pinsett når hunden er våken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardisører MÅ nappes, ja - ellers har du en livstid med øreproblemer... Det blir så mye pels nedi der at det blir en enste stor propp av pels og ørevoks, og ja - allskens problemer.

Det finnes et fantastisk produkt som heter ørepudder - noen drypp med sånt nedi øregangen, litt ørekos, og så forsiktig napping av noen få hår av gangen - så går det så bra, så.

Jeg begynner forsiktig å nappe litt nå og da - så fort man får tak i håret.. Men kun et "napp", så litt øremassasje og kos, så et napp til, osv.. Etterhvert blir det bare en vane, og jeg sjekker alltid i ørene når de blir stelt ellers. Napper kun ved behov - så kanskje 3-4 ganger i året, eller noe slikt?

Sjelden jeg sier dette, men i dette tilfellet må du IKKE høre på veterinæren din.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen! Får høre på dere som har rasen og andre pelsraser, og ikke vetrinær :-)

Hva gjør dette ørepulveret? Hva heter det? Ørepudder bare? Er det for å få bedre tak på hårene? (hvis ja, er det kanskje samme pulveret som brukes til napping av terrierpels? Nappekritt, kalles det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vedlikeholdsnapper ørene jevnt og trutt (, og på min hunderase så er jeg også påpasselig med håret rundt området også), Jeg har vent han til ørenapping sammen med kos, og han anser ørenapping som noe som er veldig hyggelig og godt. Han sukker og lager koselyder helt fra magen når jeg gjør det :)

Hvis jeg ikke napper og steller rundt ørene hans, så er det gulle fint miljø for bakterier og sopp etter en stund.

Ingen veterinær har sagt til meg at jeg ikke skal stelle ørene slik jeg gjør, tvert imot så har jeg fått skryt for nettopp ørestell hos veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...