Gå til innhold
Hundesonen.no

Napping av ørepels


trulte
 Share

Recommended Posts

Oppdretter til min beardis har sagt jeg skulle begynne med ørepelsnapping rundt disse tider (hunden er straks 1/2 år), mens en vetrinær sa jeg IKKE skulle gjøre noe med ørepels med mindre det ble problemer.

Vil kanskje tro oppdretteren vet best, mens vetrinærene ser de som har problemer med/etter nappede øreganger.

Så, hva gjør dere med deres hunder med pels i ørene? Hvis dere napper, når starter dere nappingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napper ørehårene på mellompuddelen nå som de begynner å løsne. Å la de bli der er ikke et tema, øregangene hennes er så fulle av hår at det er å be om problemer.

Skjønner ikke helt tankegangen til veterinæren du har snakket med. Velstelte ører er et langt mindre problem enn ustelte ører, har i hvertfall vært på alle pelsstell-jobber jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det etter behov,

hannhunden min er 8år nå og antallet ganger jeg

har nappet i ørene hans kan jeg telle på en hånd..

Tispen jeg har nå har kraftigere pels, og hun napper jeg

litt nå og da, kanskje hver tredje måned..

Men, har også hatt en tispe som måtte nappes mye og ofte,

hun hadde mye pels og det tovet seg i øregangene!

Så se litt an, stapp fingertuppene nedi og se hva du får tak i,

de synes gjerne det er litt ubehagelig de første gangene,

men det er en vanesak, mine syns det er deilig å bli kost med i ørene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Å nappe for ofte er ikke bra, men på raser der pelsen/hårene vokser og vokser skal det gjøres innimellom.

Og husk at det kun er inne i selve øregangen hårene skal plukkes ut, og absolutt ikke rundt øregangen (skal vel være unødvendig å si, men er flere som misforstår dette.)

Så kun hårene som vokser i selve øregangen, disse løsner svært enkelt. :) Og kun med 2-3 måneders mellomrom eller så.

Ørerensing derimot skal kun gjøres om nødvendig, det er kun gnikking utenfør øregangen med enden av en klut eller håndkle som skal gjøres hver gang hunden har hatt hodet under vann, og da kommer også ørevoks ut sammen med væsken om det skulle være noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med ørenapping når valpetennene løsner - det er en gammel "huskeregel" i puddelmiljøet. Tanken er at ørehåret løsner lettere da - jeg ser ikke helt sammenhengen - annet enn at ved 4-5 mnd alderen er det kommet nok hår til å kunne nappes vekk og puddelvalper må vennes til pelsstell tidlig uansett.

Når jeg har valp napper jeg litt nå og da, samt masserer ørene ofte. Når hunden blir voksen/ fortrolig med ørenapping tar jeg heller en god sjau ved behov fremfor å pille i ørene titt og ofte siden mye ørekos og pilling kan øke ørevoksproduksjon. Når jeg nå napper slutter jeg alltid å nappe før øret er helt rent og jeg bruker kun fingrene min. Min erfaring er at ører som blir nappet "kirurgisk" rent ofte blir irriterte og lettere betente. Jeg bruker alltid ørenappepulver fra Biogroom og skyller øret med CleanAural etter napping. Dette fungerer for min hund og andre hunder jeg steller.

Om Sølve skal dopes ned av en eller annen grunn (hd røntgen/tannrens) bestiller jeg som regel dyp ørerens også slik at jeg er sikker på at alt ørehåret jeg ikke får tak i blir fjernet. Sølve har fått ørene sine dyprenset to ganger på snart 5 år og hver gang har det vært en del hår ved trommehinnen. Jeg synes det er greit at veterinæren fjerner håret som er så langt nede, det er ikke et sted jeg har lyst til å pille på - og det er lett å skade øregangen/trommehinne med peang/pinsett når hunden er våken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardisører MÅ nappes, ja - ellers har du en livstid med øreproblemer... Det blir så mye pels nedi der at det blir en enste stor propp av pels og ørevoks, og ja - allskens problemer.

Det finnes et fantastisk produkt som heter ørepudder - noen drypp med sånt nedi øregangen, litt ørekos, og så forsiktig napping av noen få hår av gangen - så går det så bra, så.

Jeg begynner forsiktig å nappe litt nå og da - så fort man får tak i håret.. Men kun et "napp", så litt øremassasje og kos, så et napp til, osv.. Etterhvert blir det bare en vane, og jeg sjekker alltid i ørene når de blir stelt ellers. Napper kun ved behov - så kanskje 3-4 ganger i året, eller noe slikt?

Sjelden jeg sier dette, men i dette tilfellet må du IKKE høre på veterinæren din.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen! Får høre på dere som har rasen og andre pelsraser, og ikke vetrinær :-)

Hva gjør dette ørepulveret? Hva heter det? Ørepudder bare? Er det for å få bedre tak på hårene? (hvis ja, er det kanskje samme pulveret som brukes til napping av terrierpels? Nappekritt, kalles det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vedlikeholdsnapper ørene jevnt og trutt (, og på min hunderase så er jeg også påpasselig med håret rundt området også), Jeg har vent han til ørenapping sammen med kos, og han anser ørenapping som noe som er veldig hyggelig og godt. Han sukker og lager koselyder helt fra magen når jeg gjør det :)

Hvis jeg ikke napper og steller rundt ørene hans, så er det gulle fint miljø for bakterier og sopp etter en stund.

Ingen veterinær har sagt til meg at jeg ikke skal stelle ørene slik jeg gjør, tvert imot så har jeg fått skryt for nettopp ørestell hos veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...