Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg leser nå en bok jeg gjerne vil anbefale alle - Inside of a dog av Alexandra Horowitz. Mulig dette er gammelt nytt, men hun forkaster altså hele alfateorien med flere argumenter som jeg syns høres rimelige ut. Først av alt er visst de ulvene man har observert i fangenskap, og vil derfor ikke nødvendigvis oppføre seg naturlig. Og så påpeker hun at uttrykket "alfa" innebærer at det er en konstant kamp om hvem som skal være sjefen, mens det i virkeligheten (ifølge henne) ikke er sånn - at far (og mor) bare har siste ordet fordi han er pappan (eller mamman) til de fleste andre i flokken. De er familiegrupper, ikke en gjeng som sådan.

Videre skriver hun at hunden har gått bort fra den typen "flokkoppsett" etter å ha mer eller mindre domestisert seg selv ved å finne ut at det lønner seg å gå til menneskene fordi de kaster restematen sin til dem. Gjennom mange, mange år med det her er det visst mer naturlig for en hund å leve aleine eller i par sammen med mennesker enn å leve i flokk (familiegruppe ála ulv) med andre hunder (Horowitz' ord, min tolkning). At det ikke er noen sjef eller leder som sådan, men et mer vennskapelig forhold. Og på samme måte som at jeg kan fortelle mine venner at jeg ikke syns det er greit at de lugger meg eller går inn med sko kan vi som menneske fortelle hunden at å tygge på kjøkkenbordbeinet ikke er akseptert. Og hunden kan fortelle oss at den ikke liker det når du drar den i halen. At man istedenfor å være "alfa" og trumfe igjennom alt man vil få til kan man trene gradvis med respekt for hunden slik mine klatrevenner har hatt respekt for meg som har høydeskrekk når jeg har blitt med på klatretur. Ingen har vært noen leder fordi ingen trenger å være leder. Rent bortsett fra at den på klatreturen som har mest erfaring er den vi hører på fordi h*n veit best der og da. Når jeg tar med de samme vennene i stallen er det jeg som bestemmer fordi det er jeg som veit hva vi gjør.

Er dere med?

Er hele alfateorien en voldsomt grov måte å undervurdere hundene våre på? De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr. Er det noe vi burde ta hensyn til? Og hvor går grensa mellom å ha et harmonisk ta og gi forhold med hunden og å la den styre alt?

Jeg veit iallefall ikke om noen foreldre som alltid skal bestemme alt barna gjør bare fordi de kan og for å hevde seg som ledere. De er mor og far og har siste ordet, derfor trenger de ikke å dominere barna hele tida. På en måte er de ledere, men mer i form av veiledere enn kommandører. Eller?

Jeg er overbevist om at en sånn tilnærming funker fint på de fleste hunder, men hva skjer om man får en hund i hendene som ikke vil respektere deg? Er det da man begynner å gå først igjennom dører, spise først etc etc? Eller er det bedre å angripe det fra en annen vinkel?

Jeg burde kanskje tatt denne til debattkjelleren, men jeg stemmer for at vi kan ta det i litt hyggeligere toner =)

Skrevet

Sånn til tema så ja, alfa er et utbrukt og kassert begrep. David Mech som introduserte det i sin tid har gått tilbake på det for lenge siden.

"One of the outdated pieces of information is the concept of the alpha wolf. "Alpha" implies competing with others and becoming top dog by winning a contest or battle. However, most wolves who lead packs achieved their position simply by mating and producing pups, which then became their pack. In other words they are merely breeders, or parents, and that's all we call them today, the "breeding male," "breeding female," or "male parent," "female parent," or the "adult male" or "adult female." In the rare packs that include more than one breeding animal, the "dominant breeder" can be called that, and any breeding daughter can be called a "subordinate breeder."

Du kan lese mer om begrepet og dets overflødighet her. (pdf)

Så til dette:

De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr.

Det blir vel muligens en annen diskusjon, men hva betyr egentlig dette? Hva slags forskning har vist at hunder er mer menneskelige enn andre dyr (ikke minst hvilke dyr?), og hva slags forskning har definert hva som er menneskelig kontra "dyrlig" in the first place? Det andre er implisitt det første?

Jeg mener ikke å være kverulerende, jeg bare synes sånt er fascinerende.

Skrevet

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Skrevet

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

  • Like 1
Skrevet

For mer ang hunder og "mennesklighet", les spesialnummeret til National Geographic "Cats & Dogs" som finnes på kiosker og bokhandel med godt utvalg :)

Skrevet

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Joda, jeg har sett den. :)

Men nå synes jeg du sier noe helt annet enn at hunder er mer mennesklige enn andre dyr. Det du egentlig sier er at hunder evner å forstå mennesker godt?

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

Sånt er artig. :)

For mer ang hunder og "mennesklighet", les spesialnummeret til National Geographic "Cats & Dogs" som finnes på kiosker og bokhandel med godt utvalg :)

Cool. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...