Alfateori og greier

[Bombini]

Hei!

Jeg leser nå en bok jeg gjerne vil anbefale alle - Inside of a dog av Alexandra Horowitz. Mulig dette er gammelt nytt, men hun forkaster altså hele alfateorien med flere argumenter som jeg syns høres rimelige ut. Først av alt er visst de ulvene man har observert i fangenskap, og vil derfor ikke nødvendigvis oppføre seg naturlig. Og så påpeker hun at uttrykket "alfa" innebærer at det er en konstant kamp om hvem som skal være sjefen, mens det i virkeligheten (ifølge henne) ikke er sånn - at far (og mor) bare har siste ordet fordi han er pappan (eller mamman) til de fleste andre i flokken. De er familiegrupper, ikke en gjeng som sådan.

Videre skriver hun at hunden har gått bort fra den typen "flokkoppsett" etter å ha mer eller mindre domestisert seg selv ved å finne ut at det lønner seg å gå til menneskene fordi de kaster restematen sin til dem. Gjennom mange, mange år med det her er det visst mer naturlig for en hund å leve aleine eller i par sammen med mennesker enn å leve i flokk (familiegruppe ála ulv) med andre hunder (Horowitz' ord, min tolkning). At det ikke er noen sjef eller leder som sådan, men et mer vennskapelig forhold. Og på samme måte som at jeg kan fortelle mine venner at jeg ikke syns det er greit at de lugger meg eller går inn med sko kan vi som menneske fortelle hunden at å tygge på kjøkkenbordbeinet ikke er akseptert. Og hunden kan fortelle oss at den ikke liker det når du drar den i halen. At man istedenfor å være "alfa" og trumfe igjennom alt man vil få til kan man trene gradvis med respekt for hunden slik mine klatrevenner har hatt respekt for meg som har høydeskrekk når jeg har blitt med på klatretur. Ingen har vært noen leder fordi ingen trenger å være leder. Rent bortsett fra at den på klatreturen som har mest erfaring er den vi hører på fordi h*n veit best der og da. Når jeg tar med de samme vennene i stallen er det jeg som bestemmer fordi det er jeg som veit hva vi gjør.

Er dere med?

Er hele alfateorien en voldsomt grov måte å undervurdere hundene våre på? De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr. Er det noe vi burde ta hensyn til? Og hvor går grensa mellom å ha et harmonisk ta og gi forhold med hunden og å la den styre alt?

Jeg veit iallefall ikke om noen foreldre som alltid skal bestemme alt barna gjør bare fordi de kan og for å hevde seg som ledere. De er mor og far og har siste ordet, derfor trenger de ikke å dominere barna hele tida. På en måte er de ledere, men mer i form av veiledere enn kommandører. Eller?

Jeg er overbevist om at en sånn tilnærming funker fint på de fleste hunder, men hva skjer om man får en hund i hendene som ikke vil respektere deg? Er det da man begynner å gå først igjennom dører, spise først etc etc? Eller er det bedre å angripe det fra en annen vinkel?

Jeg burde kanskje tatt denne til debattkjelleren, men jeg stemmer for at vi kan ta det i litt hyggeligere toner =)

[Mari]

Sånn til tema så ja, alfa er et utbrukt og kassert begrep. David Mech som introduserte det i sin tid har gått tilbake på det for lenge siden.

"One of the outdated pieces of information is the concept of the alpha wolf. "Alpha" implies competing with others and becoming top dog by winning a contest or battle. However, most wolves who lead packs achieved their position simply by mating and producing pups, which then became their pack. In other words they are merely breeders, or parents, and that's all we call them today, the "breeding male," "breeding female," or "male parent," "female parent," or the "adult male" or "adult female." In the rare packs that include more than one breeding animal, the "dominant breeder" can be called that, and any breeding daughter can be called a "subordinate breeder."

Du kan lese mer om begrepet og dets overflødighet her. (pdf)

Så til dette:

De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr.

Det blir vel muligens en annen diskusjon, men hva betyr egentlig dette? Hva slags forskning har vist at hunder er mer menneskelige enn andre dyr (ikke minst hvilke dyr?), og hva slags forskning har definert hva som er menneskelig kontra "dyrlig" in the first place? Det andre er implisitt det første?

Jeg mener ikke å være kverulerende, jeg bare synes sånt er fascinerende.

[Bombini]

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

[Hermes]

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

[Gjest]

For mer ang hunder og "mennesklighet", les spesialnummeret til National Geographic "Cats & Dogs" som finnes på kiosker og bokhandel med godt utvalg

[Mari]

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Joda, jeg har sett den.

Men nå synes jeg du sier noe helt annet enn at hunder er mer mennesklige enn andre dyr. Det du egentlig sier er at hunder evner å forstå mennesker godt?

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

Sånt er artig.

For mer ang hunder og "mennesklighet", les spesialnummeret til National Geographic "Cats & Dogs" som finnes på kiosker og bokhandel med godt utvalg

Cool.