Gå til innhold
Hundesonen.no

Alfateori og greier


Bombini
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg leser nå en bok jeg gjerne vil anbefale alle - Inside of a dog av Alexandra Horowitz. Mulig dette er gammelt nytt, men hun forkaster altså hele alfateorien med flere argumenter som jeg syns høres rimelige ut. Først av alt er visst de ulvene man har observert i fangenskap, og vil derfor ikke nødvendigvis oppføre seg naturlig. Og så påpeker hun at uttrykket "alfa" innebærer at det er en konstant kamp om hvem som skal være sjefen, mens det i virkeligheten (ifølge henne) ikke er sånn - at far (og mor) bare har siste ordet fordi han er pappan (eller mamman) til de fleste andre i flokken. De er familiegrupper, ikke en gjeng som sådan.

Videre skriver hun at hunden har gått bort fra den typen "flokkoppsett" etter å ha mer eller mindre domestisert seg selv ved å finne ut at det lønner seg å gå til menneskene fordi de kaster restematen sin til dem. Gjennom mange, mange år med det her er det visst mer naturlig for en hund å leve aleine eller i par sammen med mennesker enn å leve i flokk (familiegruppe ála ulv) med andre hunder (Horowitz' ord, min tolkning). At det ikke er noen sjef eller leder som sådan, men et mer vennskapelig forhold. Og på samme måte som at jeg kan fortelle mine venner at jeg ikke syns det er greit at de lugger meg eller går inn med sko kan vi som menneske fortelle hunden at å tygge på kjøkkenbordbeinet ikke er akseptert. Og hunden kan fortelle oss at den ikke liker det når du drar den i halen. At man istedenfor å være "alfa" og trumfe igjennom alt man vil få til kan man trene gradvis med respekt for hunden slik mine klatrevenner har hatt respekt for meg som har høydeskrekk når jeg har blitt med på klatretur. Ingen har vært noen leder fordi ingen trenger å være leder. Rent bortsett fra at den på klatreturen som har mest erfaring er den vi hører på fordi h*n veit best der og da. Når jeg tar med de samme vennene i stallen er det jeg som bestemmer fordi det er jeg som veit hva vi gjør.

Er dere med?

Er hele alfateorien en voldsomt grov måte å undervurdere hundene våre på? De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr. Er det noe vi burde ta hensyn til? Og hvor går grensa mellom å ha et harmonisk ta og gi forhold med hunden og å la den styre alt?

Jeg veit iallefall ikke om noen foreldre som alltid skal bestemme alt barna gjør bare fordi de kan og for å hevde seg som ledere. De er mor og far og har siste ordet, derfor trenger de ikke å dominere barna hele tida. På en måte er de ledere, men mer i form av veiledere enn kommandører. Eller?

Jeg er overbevist om at en sånn tilnærming funker fint på de fleste hunder, men hva skjer om man får en hund i hendene som ikke vil respektere deg? Er det da man begynner å gå først igjennom dører, spise først etc etc? Eller er det bedre å angripe det fra en annen vinkel?

Jeg burde kanskje tatt denne til debattkjelleren, men jeg stemmer for at vi kan ta det i litt hyggeligere toner =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til tema så ja, alfa er et utbrukt og kassert begrep. David Mech som introduserte det i sin tid har gått tilbake på det for lenge siden.

"One of the outdated pieces of information is the concept of the alpha wolf. "Alpha" implies competing with others and becoming top dog by winning a contest or battle. However, most wolves who lead packs achieved their position simply by mating and producing pups, which then became their pack. In other words they are merely breeders, or parents, and that's all we call them today, the "breeding male," "breeding female," or "male parent," "female parent," or the "adult male" or "adult female." In the rare packs that include more than one breeding animal, the "dominant breeder" can be called that, and any breeding daughter can be called a "subordinate breeder."

Du kan lese mer om begrepet og dets overflødighet her. (pdf)

Så til dette:

De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr.

Det blir vel muligens en annen diskusjon, men hva betyr egentlig dette? Hva slags forskning har vist at hunder er mer menneskelige enn andre dyr (ikke minst hvilke dyr?), og hva slags forskning har definert hva som er menneskelig kontra "dyrlig" in the first place? Det andre er implisitt det første?

Jeg mener ikke å være kverulerende, jeg bare synes sånt er fascinerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =)

Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Joda, jeg har sett den. :)

Men nå synes jeg du sier noe helt annet enn at hunder er mer mennesklige enn andre dyr. Det du egentlig sier er at hunder evner å forstå mennesker godt?

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

Sånt er artig. :)

For mer ang hunder og "mennesklighet", les spesialnummeret til National Geographic "Cats & Dogs" som finnes på kiosker og bokhandel med godt utvalg :)

Cool. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...