Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking og vasking?


Kristinita
 Share

Recommended Posts

Lillegutten Ecko ble funnet ute i skogen av familiehunden vår Balder (bordercollie),han var ca 2mnd gammel da. Den ble flydd hit sammen med Balder etter en ferietur Balder hadde med filletanta mi i Krikenes. Ecko er en skogsmix av 5 forskjellige raser,ikke det at jeg tror dette har noe betydning for oppførselen hans..

Saken er den at han har bodd med Balder siden vi fikk han,så Ecko blir jo lillebror og spiller litt på at han er minsten. Nå er Ecko blitt veldig stor og har vokst seg større enn Balder så han blir jo tung når han jokker på Balder. Når di leker og han blir ivrig så begynner jokkingen,den kan også plutselig komme i starten av leken,men for det meste skjer det når han blir overivrig. Da får han kjeft for det med en gang det skjer,men han "driter" i den kjeften eller glemmer den etter et par minutter. Ekco har akkurat blitt 1 år nå og for en mnd tid siden begynte han å vaske utstyret til storebror Balder,noe jeg også kjefter på han for,jeg synes ikke det er så morsomt.. Hvorfor gjør han det? Jeg vet jokkingen kan bety dominans og at han kanskje prøver og dominere storebroren sin,men jeg er usikker på om han er voksen nok til å skjønne hva han driver med,om det er lek eller om det er dominans??

Med andre hunder så prøver han seg også med jokking,og gjør dette ofte når han blir overivrig hvis det er gjenglek,da tar jeg han bort og holder han,da får han en time-out i et par min,men det hjelper bare max et par min så er han på'n igjen...?? Treffer han nye hunder så jokker han nesten med engang,virker som han tror at det er hilsing eller at dette er populært?

Før dette startet la han seg på rygg og underdannet seg di andre veldig ofte,men føler det har snudd seg??

Noen tips??

På forhånd takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi nevnte til en hundetrener att hundene våre jokket på hverandre så sa hun att vi bare skulle dele dem fra hverandre, "det er mangel på respekt" sa hun..Vi pleier ikke å stoppe dem da, vi har mere trua på att de ordner opp sjøl. :)

Gjør heller rolige ting som det er nevnt over her . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi nevnte til en hundetrener att hundene våre jokket på hverandre så sa hun att vi bare skulle dele dem fra hverandre, "det er mangel på respekt" sa hun..Vi pleier ikke å stoppe dem da, vi har mere trua på att de ordner opp sjøl. :)

Gjør heller rolige ting som det er nevnt over her . :)

Dere bør skille de, det er urettferdig å forvente at de bare skal fikse det sjøl, for det der kan fort utvikle seg til rein mobbeatferd. Jokking er stort sett utslag av stress, usikkerhet etc, med mindre det er løpetid inne i bildet. Så gjør både den som jokker og den som blir jokket på en tjeneste ved å stanse det når det forekommer.

Trådstarter; det der høres ut som stress, ikke dominans. Dropp frislipp og vill lek med andre hunder, og stopp jokking mellom deres egne hunder med en gang det oppstår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasterer bikkja. Det er en blandingshund, og skal vel aldri benyttes i avl? Da er det bedre for bikkja og slippe driftene(stress) sine. Nå er jo dette en unghund i puberteten (var han ikke litt over året?), så jukking er jo normalt i denne alderen.

Kan ikke kastrering ha motsatt virkning også på en stresset hund? kan det ikke bli værre?

Kunne jo prøvd slik kjemisk kastrering i første omgang å se hvordan det virker på denne hunden...kanskje...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...