Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten som å høre om min egen hund! Hun utaggerer mot alle hunder, og utaggerte mot mennesker før, men det er hun slutta 99% med. Følger med om det kommer noe gode råd her jeg :D

Og kjenner meg veldig igjen i "eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat". :cry:

Dere får ha lykke til! Dette må vi klare :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har vært akkurat på samme måte som det du beskriver at hunden din er. Utageringen mot mennesker begynte når han var 4-5 måneder og mot andre hunder når han var ca 1,5 år.

Vi har brukt mye tid på sladretrening og hele tiden forsøkt å gi ham den avstand til det "farlige" som han har trengt. Det ville ha følts helt feil å korrigere ham for at han sa fra at han var redd og det ville neppe ha hjulpet ham. Han har trengt å kunne se og sjekke ut ting på et avstand som er komfortabelt for å kjenne trygghet. Alt har tatt sin tid og det har vært mye frustrasjoner under veis, men til slutt har det gitt resultater. Han er 4 år i dag og har blitt veldig mye tryggere på fremmede.Så jeg vil absolutt støtte alle dem som har gitt deg råd om å bruke sladretrening.

Når det gjelder besøkende som ikke kan reise seg opp uten å få kjeft av hunden din (dette kjenner jeg også igjen), vil jeg anbefale deg å ha hunden i bånd ved besøk en tid. Si fra til gjestene dine at de må si fra før de reiser seg opp. Umiddelbart når gjesten reiser seg sier du Bra! (eller bruk klikker hvis du klikk-trener hunden din) til hunden din og gir den en godbit, altså før hunden rekker å reagere. Dette hjalp veldig på hunden min, så det kan være verdt et forsøk.

Husk også at tiden jobber for deg; jo eldre hunden blir desto tryggere blir den etter hvert, hvis du legger ting litt til rette. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Nå har jeg skummet det siste her, men alt det snakket om usikkerhet gjør meg litt oppgitt. De fleste normale hunder, som har etablert "drittoppførsel", har nok på et eller annet tidspunkt vært usikre og så har denne bjeffinga, glefsinga, utfallene etc. vist seg å være rimelig effektive for å få folk, hunder, sykler, biler unna, masse styr blir det og før eller siden er atferden etablert fordi den har vist seg lønnsom i en liten hundehjerne. Da er det ikke lengre en atferd styrt av frykt, altså fluktatferd, men en operant atferd som er forsterket over tid. Jeg har ei tullehund selv, men er jeg i forkant og får henne i sitt eller slik, er hun fokusert på meg og ikke drittbikkja til naboen eller hva det nå er. Går hun med Ia, er et kremt nok, så går hun pent (æsj, at datra er flinkere med hunden enn jeg er :baby: ). Hvor redd kan hun egentlig være, da?

Slutt å dull med henne. Jobb i forkant, med å etablere alternativ atferd (sitte, kontakt, leke etc) ved passering, men ikke vær redd for å være litt streng når hun har utfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Ei helg vi var i Bergen for å stille, så var ho ein heilt anna hund når vi gjekk på ein sen dotur midt i sentrum. Der ensa ho ikkje hunden vi passerte ein gong, og det er nesten så eg begynner å tru ho ikkje såg den, enda den passerte tett inntil oss. Men der oppførte ho seg i vert fall eksemplarisk.

Så det er vel eit ørlite håp om at vi kan få ein fin start på østlandet også?

Ho har forsåvidt slutta å bjeffe i det siste føler eg, men ho lagar ein heilt haug med klagelydar. Om ho ser folk som eigentleg burde kjeftast litt på, og eg får ho i sitt før det eskalerar og "held" ho der, så hender det ho slepar seg framover på rumpa fordi ho er så ivrig og småstressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

Trenar ein del lydighet med ho, for eg hadde eit ønske om å ta bronsemerke med ho og muligens starte å konkurrere om det gjekk bra, så har jo trent ho opp til det. Ho jobbar veldig bra om det kun er meg og ho, og i det siste har vi endt opp med forstyrrelsar i form av fremmede ungar som springer rundt og hyler, og dei har ho ikkje ensa.

Men ho koblar fort ut om det skulle komme ein hund forbi, og ingen godbit i heile verden klarar å halde på kontakten hennar då. Leik har ho ikkje så stor interesse for når vi er ute.

Men føler ho har blitt litt betre i det siste då. Ho har for det meste slutta å bjeffe, og lagar heller andre klagelydar som ikkje er fullt så høglytte. Klarte jo å "kræsje" rett inn i lydighetstreninga som var i parken i går, og til tross for at ho stressa og kava ein del, så gjekk det mykje betre enn det ville for nokre månader sidan. Og ho roa seg ganske raskt når vi fikk dei på litt meir avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...