Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbåndskade/forkalkninger - hvordan trene opp benet?


PerH
 Share

Recommended Posts

Hei sonen! Dersom du har noen erfaring med benskader setter jeg pris på om du kan lese hele innlegget, men ellers holder det fint med de to siste avsnittene :)

Min fine lille border terrier, Odin, ble løpt over ende da han var 6 mnd gammel og fikk da mest sannsynlig en korsbåndskade. På veterinærhøgskolen klarte de ikke finne noe galt i det hele tatt (etter litt betenkningstid klarte vedkommende å si at hun kjente at det var noe galt med "feil" ben..), mens hos vår faste veterinær kom han fram til at korsbåndet ikke var helt røket og at det kunne fikse seg selv. Han nevnte dog at han sannsynligvis kom til å få forkalkninger når han ble gammel. Etter noen måneder satt Odin ned foten mer og mer, og fungerte fra han var 1 år gammel til han var 6 år gammel som en helt skadefri hund.

Men nå, 7 år senere kan ikke Odin være med på joggeturer mer og heller ikke leke dersom det innebærer løping og krappe svinger. Selv syntes jeg det var litt tidlig at han skulle få så mye forkalkninger at han prøver å ikke bruke benet, men vi tok røntgen og fant bittelitt forkalkninger i kneet. Ingen ting galt med hofter, osv. For forkalkningene fikk han sprøyter i 4 omganger som skulle minske forkalkningene, og da vi hadde tatt siste sprøyte var jeg litt optimistisk og syntes kanskje at han virket bedre, men det kunne også kommet av at jeg ikke hadde latt han leke eller bevege seg "ordentlig" på noen uker. Dagen etter, på 17.mai, tenkte jeg at vi kunne prøve å leke litt - og VIPS, Odins venstre bakben ville ikke lengre ned i bakken. (Selv på tur i skritt, og når han skulle løfte det friske bakbenet for å tisse stod han heller på forlabbene enn å sette ned venstrefoten. Dere skulle sett meg der jeg stod og måpte på min håndstående hund!) I etterkant føler jeg meg fryktelig dum og uansvarlig som lekte med han, men det er det nå ingenting jeg kan gjøre noe med... Han er nå enda verre enn da jeg tok han til dyrlegen for å få sprøyter for forkalkningene.

Det jeg lurer på i først omgang er; får en hund med forkalkninger "akutte" forverringer som her? Jeg tenker som så at det må være noe annet, noe med muskelfestet, en svakhet i korsbåndet el.

-------

Så til del to. Uansett hva denne skaden skulle være, er det mest sannsynlig ingenting som kan gjøres med det. Jeg er fryktelig skeptisk til operasjoner på skader man ikke vet hva er. Det som plager meg nå er at Odin har mistet mye muskelmasse i det vonde benet. Går han løs lar han være å sette det ned i det hele tatt, så jeg prøver å gå turer i kort bånd der jeg går i akkurat så rolig tempo at han bruker det. Dette synes Odin er fryyyyyyktelig kjedelig, han som er bortskjemt med å løpe løs og leke masse på tur. Belastningen på benet blir heller ikke noe særlig å skryte av i et sånt tusletempo med en kropp på knappe 8 kg.

Har dere noen forslag til hva slags aktiviteter vi kan bedrive uten at Odin får vondt, men slik at han samtidig "blir tvunget" til å bruke begge bakbena? Jeg har tenkt på å ta han med ned til stranden nå i sommer og svømme med han, og da har han (og jeg....) en fantastisk lang bakke å gå opp igjen der han pleier å bruke begge bena dersom vi går rolig nok. Dette er dessverre noe jeg ikke har mulighet til å gjøre ofte nok til å bygge noe særlig muskler i bakparten hans. Nå i sommerhalvåret har jeg vurdert å kjøpe et slikt "plaskebasseng" som han kan svømme i litt daglig, koster da ikke all verdens, og hvis jeg er forsiktig kanskje det kan holde en stund uten å bli hull i. Svømming og tredemølle i vann på klinikker er fryktelig dyrt, er det ikke? Alle forslag tas i mot med stoooor takk! Jeg synes Odin er alt for ung til å skulle bli avlivet av en slik skade, og jeg SKAL prøve mer for å han bedre. Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer en tid da jeg må vurdere for alvor om Odin har et godt liv lenger, men det er ikke helt enda! :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort svar herfra, men..

På en slik liten hund som din hadde jeg heller kjøpt et plaskebasseng slik at du lettere kan temperere vannet slik at muskulaturen har mer trivelig temperatur å jobbe i. Husk rolig oppvarming samt nedtrapping. Begynn i det små. Gjør det positivt for både kropp og sinn ;)

Kosttilskudd anbefales.

Finn en god veterinær for leddbåndsskader for sikrere diagnosering og ikke minst bedre veiledning for deg som dyreeier. Hvis hunden din ikke trør ned, så bør hunden/foten utredes på ny.

Det er verdt å gå til en hundefysio for øvelser (om ikke annet ett par ganger for utredning og deretter et program som anbefales fra denne - pluss at de viser deg), det er gull at hundefysioterapeut kan gi deg et hjemmeprogram og gode tips tilpasset fra en som virkelig kan faget spesielt til din hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...