Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbåndskade/forkalkninger - hvordan trene opp benet?


PerH
 Share

Recommended Posts

Hei sonen! Dersom du har noen erfaring med benskader setter jeg pris på om du kan lese hele innlegget, men ellers holder det fint med de to siste avsnittene :)

Min fine lille border terrier, Odin, ble løpt over ende da han var 6 mnd gammel og fikk da mest sannsynlig en korsbåndskade. På veterinærhøgskolen klarte de ikke finne noe galt i det hele tatt (etter litt betenkningstid klarte vedkommende å si at hun kjente at det var noe galt med "feil" ben..), mens hos vår faste veterinær kom han fram til at korsbåndet ikke var helt røket og at det kunne fikse seg selv. Han nevnte dog at han sannsynligvis kom til å få forkalkninger når han ble gammel. Etter noen måneder satt Odin ned foten mer og mer, og fungerte fra han var 1 år gammel til han var 6 år gammel som en helt skadefri hund.

Men nå, 7 år senere kan ikke Odin være med på joggeturer mer og heller ikke leke dersom det innebærer løping og krappe svinger. Selv syntes jeg det var litt tidlig at han skulle få så mye forkalkninger at han prøver å ikke bruke benet, men vi tok røntgen og fant bittelitt forkalkninger i kneet. Ingen ting galt med hofter, osv. For forkalkningene fikk han sprøyter i 4 omganger som skulle minske forkalkningene, og da vi hadde tatt siste sprøyte var jeg litt optimistisk og syntes kanskje at han virket bedre, men det kunne også kommet av at jeg ikke hadde latt han leke eller bevege seg "ordentlig" på noen uker. Dagen etter, på 17.mai, tenkte jeg at vi kunne prøve å leke litt - og VIPS, Odins venstre bakben ville ikke lengre ned i bakken. (Selv på tur i skritt, og når han skulle løfte det friske bakbenet for å tisse stod han heller på forlabbene enn å sette ned venstrefoten. Dere skulle sett meg der jeg stod og måpte på min håndstående hund!) I etterkant føler jeg meg fryktelig dum og uansvarlig som lekte med han, men det er det nå ingenting jeg kan gjøre noe med... Han er nå enda verre enn da jeg tok han til dyrlegen for å få sprøyter for forkalkningene.

Det jeg lurer på i først omgang er; får en hund med forkalkninger "akutte" forverringer som her? Jeg tenker som så at det må være noe annet, noe med muskelfestet, en svakhet i korsbåndet el.

-------

Så til del to. Uansett hva denne skaden skulle være, er det mest sannsynlig ingenting som kan gjøres med det. Jeg er fryktelig skeptisk til operasjoner på skader man ikke vet hva er. Det som plager meg nå er at Odin har mistet mye muskelmasse i det vonde benet. Går han løs lar han være å sette det ned i det hele tatt, så jeg prøver å gå turer i kort bånd der jeg går i akkurat så rolig tempo at han bruker det. Dette synes Odin er fryyyyyyktelig kjedelig, han som er bortskjemt med å løpe løs og leke masse på tur. Belastningen på benet blir heller ikke noe særlig å skryte av i et sånt tusletempo med en kropp på knappe 8 kg.

Har dere noen forslag til hva slags aktiviteter vi kan bedrive uten at Odin får vondt, men slik at han samtidig "blir tvunget" til å bruke begge bakbena? Jeg har tenkt på å ta han med ned til stranden nå i sommer og svømme med han, og da har han (og jeg....) en fantastisk lang bakke å gå opp igjen der han pleier å bruke begge bena dersom vi går rolig nok. Dette er dessverre noe jeg ikke har mulighet til å gjøre ofte nok til å bygge noe særlig muskler i bakparten hans. Nå i sommerhalvåret har jeg vurdert å kjøpe et slikt "plaskebasseng" som han kan svømme i litt daglig, koster da ikke all verdens, og hvis jeg er forsiktig kanskje det kan holde en stund uten å bli hull i. Svømming og tredemølle i vann på klinikker er fryktelig dyrt, er det ikke? Alle forslag tas i mot med stoooor takk! Jeg synes Odin er alt for ung til å skulle bli avlivet av en slik skade, og jeg SKAL prøve mer for å han bedre. Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer en tid da jeg må vurdere for alvor om Odin har et godt liv lenger, men det er ikke helt enda! :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort svar herfra, men..

På en slik liten hund som din hadde jeg heller kjøpt et plaskebasseng slik at du lettere kan temperere vannet slik at muskulaturen har mer trivelig temperatur å jobbe i. Husk rolig oppvarming samt nedtrapping. Begynn i det små. Gjør det positivt for både kropp og sinn ;)

Kosttilskudd anbefales.

Finn en god veterinær for leddbåndsskader for sikrere diagnosering og ikke minst bedre veiledning for deg som dyreeier. Hvis hunden din ikke trør ned, så bør hunden/foten utredes på ny.

Det er verdt å gå til en hundefysio for øvelser (om ikke annet ett par ganger for utredning og deretter et program som anbefales fra denne - pluss at de viser deg), det er gull at hundefysioterapeut kan gi deg et hjemmeprogram og gode tips tilpasset fra en som virkelig kan faget spesielt til din hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...