Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få oppmerksomheten til hund i ringen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter fælt med å få opmerksomheten til hunden min i ringen. Han kikker alle andre veier på alt det spennende som skjer rundt og hører ikke på kommandoer i det hele tatt. Jeg vifter med favorittgodbiten (grillet kylling) men han gidder ikke spise den, og heller ikke se på meg hvis jeg har pipeleke. Nå er han 9,5 mnd og det kan sikkert ha noe med aldreren å gjøre, men jeg synes alle de andre hundene på samme alder oppfører seg eksemplarisk i forhold.. Noen som har noe tips til hvordan vi kan øve på dette?

I hverdagene trener vi mye på tur med å passere hunder uten å "bry oss om dem" og å stille opp med forstyrrelser rundt. Dette går så som så, og hvis det er flere hunder rundt får vi det ikke til. Bare en hund i synsrekkevidde er nok til at jeg mister oppmerksomheten hans, men noen ganger får vi det til. Problemet blir værre jo flere hunder det er og jo mer de er i bevegelse... fryktelig kjedelig altså! :P

Inne, eller ute uten hunder rundt, er han helt eksemplarisk og jobber kjempebra og ivrig. Stiller seg frivillig opp bare for ros og kos nesten.. men, kommer det en hund bortover veien i retning oss så er det "natta og hade bra" til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må rett og slett jobbe med forstyrrelser. :)

Alliér deg med en annen med hund, og finn dere et stort, øde område der dere kan trene. La så de med den andre hunden stå så langt unna at du fortsatt får kontakt med din egen hund, og så går dere gradvis, gradvis nærmere, slik at hunden din hele tiden har fokuset på deg. Når dere er nesten helt inntil - gratulerer! TO hunder neste gang. :P Det tar tid, men jeg tror nok at dette er den beste måten å gjøre det på.

Og forøvrig - ja, dette har nok noe med alderen å gjøre også. Kuro har sluttet å virke. :lol: Han er 7 mnd, og umulig å få kontakt med når vi er ute på tur uansett hvor spennende godbiter eller leker jeg har med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja veldig som dette, men din hund står jo ihvertfall riktig vei :D (Så nydelig han var ! ) Min snur seg like godt han.. eller stiller seg på tvers for å få bedre utsikt :thumbs: hehe

Ja det blir nok dette vi må øve på. Har ikke noen i nærheten jeg kjenner som jeg kan trene med, men kan jo høre med noen av de faste vi møter på tur. (Og hååååpe at han vokser det litt av seg over sommeren :P)

Det som er en del av problemet er å finne en belønning som er bedre enn de andre hundene. All verdens kyllingfilet og biff ville ikke gjort noen forskjell, og heller ikke pipeleker eller ball. Det eneste som får han litt mer interessert er pinner fordi han fikserer helt på dem... Mulig vi kan øve med pinne frem til vi får litt fremgang.. og kanskje bytte til noe annet når han begynner å skjønne litt mer av hva vi trener på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja veldig som dette, men din hund står jo ihvertfall riktig vei :D (Så nydelig han var ! ) Min snur seg like godt han.. eller stiller seg på tvers for å få bedre utsikt :thumbs: hehe

Ja det blir nok dette vi må øve på. Har ikke noen i nærheten jeg kjenner som jeg kan trene med, men kan jo høre med noen av de faste vi møter på tur. (Og hååååpe at han vokser det litt av seg over sommeren :P)

Det som er en del av problemet er å finne en belønning som er bedre enn de andre hundene. All verdens kyllingfilet og biff ville ikke gjort noen forskjell, og heller ikke pipeleker eller ball. Det eneste som får han litt mer interessert er pinner fordi han fikserer helt på dem... Mulig vi kan øve med pinne frem til vi får litt fremgang.. og kanskje bytte til noe annet når han begynner å skjønne litt mer av hva vi trener på.

Takk :)

Har du prøvd leverpostei, skinkeost på tube, disse små boksene med kattemat som alltid er på 10 kroners og slikt også?

Har i hvertfall opplevd selv at "håpløse" tilfeller kan bli veldig gira på disse. Ofte handler det bare om at det er noe "nytt".

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også jobbe jobbe jobber i ringen. Snur han seg tar du en piruett og får han med. Jobb med godbitene og få han til å stå litt ol. Sett mange slimåler og kålhuer i sin beste alder leke seg rundt og ofte tar jo dommeren det med et smil men :-p

også har der kanskje muligheten til å bli med på ringtreninger der dere bor vja Hundeklubb ol? Det er gull verdt.

Og til slutt vil jeg legge til at corgien min 9 mnd gammel hadde drakamp i ringen med genseren min. Løp i sirkler og generelt oppførte seg helt bajs :-P 10 mnd gammel hanket hun inn stor cert og et lite. Forskjellen var at jeg ga hun til min venninne som handlet henne ti ganger bedre og amiga skjerpet seg. Såpass at jeg kan se på resultatlisten hennes og vite når venninnen min stiller kontra meg/andre :-P

amiga syne jo det var driiiiit gøy å dingle fra genseren min i ringen :-P

kjenner jeg får angst av at jeg skal stille hun selv nå som hun er godt over 2 år :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahah morsomt å høre :P De er jo fryktelig sjarmerende også da når de er i beste (værste) pubertetsalder :baby: ( Min satte seg ned og snudde seg rundt ørten ganger og avsluttet med å bæsje (for andre gang på en time) i ringen i dag :banana:.. det er kanskje ikke like sjarmerende :P )

Det har nok en del å si om man er en erfaren handler eller ikke da, men vi begynner jo alle på bar bakke :) Så må man bare øve og stille masse for å bli god.

Jeg har tenkt på kurs og skal melde meg på om det dukker opp noe fremover. Tenker det er veldig bra å ha med seg :)

Skal ta en tur i butikken og kjøpe inn litt forskjellig digg og se om noe er populært på tur etterpå :) Tusen takk for mange fine tips og råd! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe på snart 9 mnd, så jeg skjønner godt hva du snakker om!

Vi trener hele tiden, overalt, på at hun skal se på meg for å få en godbit! Når jeg tar på utstillingsbåndet gir jeg henne en godbit hver gang hun ser på meg! På få dager hadde hun lært at hvis hun ikke ser på godbiten, men meg, får hun den. Det var veldig vanskelig å ikke se på godbiten i begynnelsen, men hun tok det veldig lett. I begynnelsen fikk hun noe bare hun så et brøkdels sekund på meg, men nå kan jeg la henne se på meg en god stund før hun får noe. Hun har forstått hva det går ut på.

Når hunden har forstått det, kan du begynne å legge til forstyrrelser. Begynn f.eks med å sette en matskål på bakken og begynn å gå forbi. Hvis hunden din ser på skåla eller begynner å gå mot den, stopper du opp og tar et lite skritt bakover. Når hunden snur seg for å se hvorfor du stopper, gir du den en godbit. Det tar ikke mange repitisjoner før hunden forstår at den skal se på deg når dere går forbi skåla. Så kan du legge til hunder. La det stå en person med hund ved siden av der du skal gå forbi med hunden. Snur hunden seg stopper du opp, og evt tar et skritt tilbake. Hunden skal ha godbit med én gang den snur seg og ser på deg. Etterhvert vil den skjønne at du er mye morsommere enn en hund...

I tillegg kan du kanskje gå en tur før du skal stille hunden, slik at den ikke er proppfull av energi og i lekemodus.

Har du ringtrening i nærheten er det helt supert å delta på. Der lærer hunden at den ikke får leke eller hilse på hunder i alle situasjoner, kun når du sier det er greit. Jeg går på ringtrening flere steder.

Den ene dagen har vi en trener som er veldig obs på dette med forstyrrelser, så det trener vi litt på i tillegg til å gå i ring, trekant linje og å stille opp.

Hunden min var helt i hundre første gang vi skulle stille oss i en sirkel og en og en hund skulle gå i siksak mellom de andre. Den som gikk skulle hele tiden ha kontakt med sin hund, og det skulle de som stod i ringen også. Alt var tillatt, både godbit, leker, eller rett og slett å legge seg på bakken og leke med hunden. Poenget var at DU skulle være gøyere enn de som gikk forbi. Første gang, var hunden helt vill, og helt ål. Neste gang var det mye lettere å få oppmerksomheten hennes. Jeg står på huk og småprater med henne og dytter i henne godbiter. Å, som hun koste seg. Etterhvert trengte jeg ikke å gi henne noe hele tiden, og nå går det veldig bra. Tredje gang kunne jeg faktisk stille henne opp og stå og småprate med henne mens hun stod og stirret på meg. Hver gang en hund hadde passert ga jeg henne en godbit. Så fra å dytte i henne godbiter hele tiden, hadde vi på tre treninger gått over til å premiere når det passerte en hund.

Når du går tur og det kommer andre folk eller dyr som vil hilse på, kan du trene på at hunden må vente til du sier det er greit.

Lykke til, øvelse gjør mester!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At yndlingsgodbiten ikke betyr noe er en indikasjon på at miljøet er sterkere enn hunden er vant (ev til å trene) med. I tillegg til å trene med forstyrrelser, så oppsøk lignende miljøer slik som stevner, utstillinger, hundeklubben osv for miljøtrening og hold dere gjerne i utkanten slik at du får etter hvert kan trene på kontakt og andre øvelser dere har trent godt inn i kjente miljøer. I begynnelsen er det sikkert nok at dere bare henger ut og "kjeder" dere sammen. Hunden din vil sikkert glo seg ferdig etter en stund også altså, og da er hunden klar for litt enkle øvelser med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren. Nå stiller jeg en rottweiler hannhund, og jeg står på siden av han, og ikke forran, men jeg krever ikke at han skal ha kontakt med meg i det hele. Slik jeg har lært, og selv mener, får hunden en mer naturlig holdning og profil om de bare får se rett frem. Og om du da ikke står forran hunden kan den finne noe den veien å se på. Finner de ikke det så "vifter" jeg med en forsterker forran nesa på han. Også stiller de seg oftest bedre og mer "rett" for hunden om de plutselig ser noe selv og strammer seg opp. Da pleier jeg la mine hunder stå, selv om de ikke står helt perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden TS sier hunden ser på alt annet i ringen, snur seg etter andre hunder osv, er det kanskje bedre at den ser på handler?

Jeg har heller ingen problemer med å stille opp min hund uten at hun trenger å se på meg, hun står som en prest, som man sier. Men når vi går har hun litt mer problemer med å ikke bli distrahert. Og da er det ganske greit at hun kan se på meg og ikke på alt rundt seg. Synes jeg da. Men at hundene MÅ ha blikkontakt med handler, det sier jeg ikke. Bare de klarer å konsentrere seg om det de skal, er jo ikke det det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren.

Med kontakt menes det ikke at man står med konstant blikk-kontakt med fører, men at hunden er lydhør og førbar for eieren. Utgangspunkt for å kunne ha kontroll på hunden i en slik setting skrives gjerne som kontakt. Slik jeg oppfatter trådstarteren, så får ikke eieren kontakt med hunden sin og denne er påvirket av miljøet i for stor grad - og da er det et dårlig utgangspunkt for å vise frem hunden fra sitt beste og vise den for dommeren..mener jeg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren. Nå stiller jeg en rottweiler hannhund, og jeg står på siden av han, og ikke forran, men jeg krever ikke at han skal ha kontakt med meg i det hele. Slik jeg har lært, og selv mener, får hunden en mer naturlig holdning og profil om de bare får se rett frem. Og om du da ikke står forran hunden kan den finne noe den veien å se på. Finner de ikke det så "vifter" jeg med en forsterker forran nesa på han. Også stiller de seg oftest bedre og mer "rett" for hunden om de plutselig ser noe selv og strammer seg opp. Da pleier jeg la mine hunder stå, selv om de ikke står helt perfekt.

Husk at ikke alle raser stilles som rottisen da. Skulle du f.eks fristilt hunden din foran deg hadde du vel satt pris på litt kontakt? ;)

Ellers, som det sies over her. Kontakt går like mye på at hunden er med på det som skjer og er førbar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...