Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og nyttårsraketter


Guest lijenta
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Vet ikke om det havner riktig. Men dere kan godt komme med tanker.

Altså Border Collien er nå fire år. Hun var ikke redd for raketter men har blitt mer og mer redd. Vi tror det er fordi hun ser dårlig.

Kan jo forklare hvorfor. Vi går på tur langsmed veien i skumring/mørke og det kommer en bil bakfra og lyser opp vegen for oss. Da begynner hun å stresse. Er det lyst og vi går på samme vegen så er hun helt rolig når bilen kommer forbi. Hun løper villmann når det er mørk så det er godt det er jorder rundt her. Alt ser ut som å bli tatt på strak arm men kan stresse litt når det er skumring og mye som skjer. Lyder san ellers er av typen må sjekkes ut og virker ikke redd for dem.

Jeg vet at det finnes cd med rakettlyder, det finnes medisin og at en kan reie bort til et sted uten raketter den natta. Hva ville dere gjort? Hun fungerer fint i hverdagen.

Edit: For meg sist nyttårsaften så virket det som hun reagerte på lyset og ikke lyden. Hun hoppet opp i fanget mitt og jeg la teppe over damen og hun roet seg ned samtidig som det fortsatt var hørbart at folk smalt raketter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da foreslår jeg at du drar til veterinær og øyelyser henne :) Hvis ikke, så er det ikke uvanlig at hunder med mentale brister blir verre når de blir voksne, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hun er øyelyst og det er bekreftet at hun ser dårlig fra det holdet også. Husker ikke hva det er. Det er kunn på nyttårsaften og når det kommer biler bakfra i skumringen som gjør stress og nyttårsaften så blir hun redd. ALtså bilene så stresser hun når vi kommer inn i lyskjegla og stresset er borte når vi havner ut av lyskjegla. Har jo eller sett at noen oppgaver blir gjort på en "blond" måte.

Nå er jeg ikke helt inn i det med hund og mentale brister har bare hatt en her og han var tydelig mentalt noe feil med så han fikk fri. Ellers så virker hunden stort sett som en med bra gemytt på for og være BC. Men jeg kan jo ta feil.

Men om hun har noen mentale brister er i orden så lenge det går ann å leve med det. Nå er det hunden til sønn og det er ikke sikkert jeg er der til nyttårsaften og kan roe hunden. Hva gjør sønn da? Han får ikke roet henne ned på samme viset som jeg gjorde tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...