Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurrer for ingenting...


Caro
 Share

Recommended Posts

Hei, bissevovven vår er nå snart 1 år, valpe tiden har jo gått mye bedre enn forventet, 0 stress egentlig.

Har jo merket att han er blitt eldre selvfølgelig, han går lengre unna oss på turer for å utforske, kan være liiiiiitt sånn "treig" på innkallinger hvis han snuser på noe som er litt viktigere enn oss for øyeblikket.

Ellers har han jo startet med markering osv.

Uansett så bare lurer jeg på om det å knurre/bjeffe mot "ingenting" er det normalt i denne alderen eller kan det være noe annent??

Jeg skal ikke si sikkert att han knurrer mot ingenting, han hører jo 10 ganger bedre enn oss så kan godt hende det er noe der, men vi har aldri sett noe.

Måten han knurrer på er veldig forsiktig, han står med senket hode, halen lavt og knurrer, mens han da har knurret en stund så kommer han bort til oss og legger/setter seg på beina våre. Av og til kommer det noen usikkre boff også.

Dette er ikke en hendelse som skjer ofte, men det skjer da nå og da.

Så da lurer jeg på hva jeg kan gjøre med dette da, om det går an å få gjort noe.

PS. vi har tenkt att det kanskje er fordi han er i den alderen der det skjer masse med han, kanskje han er litt sånn usikker? :)

må ha med bildet av kjekkasen! :)

post-10743-0-19167300-1336999896_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe det er nok alderen ja.. Det er veldig forskjell ifra individ til individ hvor "rare" de blir, men noen innbiller seg veldig mye at de hører og ser ting :P

Hehe okei, da satser vi på att han vokser fra det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

hihi ^^

Ja asså det er for det meste i huset her og han skotter liksom ut vinduet. Det vi har gjort så langt er å si "hysj", hjelper ikke det så pleier vi å "blokkere/gå mot han", be han legge seg på senga eller bare distrahere med litt andre kommandoer bare for å få oppmerksomheten hans...Vi vet ikke helt hvordan/hva vi skal gjøre eller om vi bare skal la han drive på eller...ja. :)

Han pleier å knurre hvis en ukjent bil kjører inn på gards plassen, men da er det mer intens knurring, sikkert en form for "varsling" kommer noen bjeff og da., men når han knurrer uten "noen grunn" så pleier han å nesten "mumle" og ofte legge seg ned....(det att han legger seg kan vell også være fordi han vet han ikke "får lov" kanskje?)

Ja vi kan prøve å komme en tur vi!

da kan jeg kanskje forklare litt bedre da, er elendig til å skrive på en forstålig måte. xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...