Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurrer for ingenting...


Caro
 Share

Recommended Posts

Hei, bissevovven vår er nå snart 1 år, valpe tiden har jo gått mye bedre enn forventet, 0 stress egentlig.

Har jo merket att han er blitt eldre selvfølgelig, han går lengre unna oss på turer for å utforske, kan være liiiiiitt sånn "treig" på innkallinger hvis han snuser på noe som er litt viktigere enn oss for øyeblikket.

Ellers har han jo startet med markering osv.

Uansett så bare lurer jeg på om det å knurre/bjeffe mot "ingenting" er det normalt i denne alderen eller kan det være noe annent??

Jeg skal ikke si sikkert att han knurrer mot ingenting, han hører jo 10 ganger bedre enn oss så kan godt hende det er noe der, men vi har aldri sett noe.

Måten han knurrer på er veldig forsiktig, han står med senket hode, halen lavt og knurrer, mens han da har knurret en stund så kommer han bort til oss og legger/setter seg på beina våre. Av og til kommer det noen usikkre boff også.

Dette er ikke en hendelse som skjer ofte, men det skjer da nå og da.

Så da lurer jeg på hva jeg kan gjøre med dette da, om det går an å få gjort noe.

PS. vi har tenkt att det kanskje er fordi han er i den alderen der det skjer masse med han, kanskje han er litt sånn usikker? :)

må ha med bildet av kjekkasen! :)

post-10743-0-19167300-1336999896_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe det er nok alderen ja.. Det er veldig forskjell ifra individ til individ hvor "rare" de blir, men noen innbiller seg veldig mye at de hører og ser ting :P

Hehe okei, da satser vi på att han vokser fra det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

hihi ^^

Ja asså det er for det meste i huset her og han skotter liksom ut vinduet. Det vi har gjort så langt er å si "hysj", hjelper ikke det så pleier vi å "blokkere/gå mot han", be han legge seg på senga eller bare distrahere med litt andre kommandoer bare for å få oppmerksomheten hans...Vi vet ikke helt hvordan/hva vi skal gjøre eller om vi bare skal la han drive på eller...ja. :)

Han pleier å knurre hvis en ukjent bil kjører inn på gards plassen, men da er det mer intens knurring, sikkert en form for "varsling" kommer noen bjeff og da., men når han knurrer uten "noen grunn" så pleier han å nesten "mumle" og ofte legge seg ned....(det att han legger seg kan vell også være fordi han vet han ikke "får lov" kanskje?)

Ja vi kan prøve å komme en tur vi!

da kan jeg kanskje forklare litt bedre da, er elendig til å skrive på en forstålig måte. xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...