Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler ikke hunden min har det som den skal i det nye hjemmet


Stian-e
 Share

Recommended Posts

Ja, men da er det bestemt da. Fint, praktisk og svært lettvint med nettdiagnoser!

Ja, med mindre ts bare prater tull, så er denne hunden farlig. Hva er det som gjør det så vanskelig å forstå at en hund som ANGRIPER andre hunder, er farlig? For meg er det samma søren om hunden ble provosert i forkant, et angrep er et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tviler sterkt på at den kontrakten holder vann. Du kan neppe bare "hente ham" som du sier, hunden er deres og du har sannsynligvis ingen rettigheter med mindre vi snakker om mishandel, noe vi åpen

Hva du mener at hunden trenger er totalt irrelevant i denne sammenhengen, så lenge nåværende eiere holder seg innenfor loven. Etter det du har opplyst, så gjør de absolutt det; om hunden har adferdspr

Det blir vel litt off topic, men det er mye som skjer i hodet på en rottweiler hannhund i perioden fra 2 til 3 år. Det er ikke sikkert han hadde vært så keen på å tusle ved siden av deg lenger heller,

Hva som skjedde i dette "angrepet" (jeg skriver det i gåseøyne fordi man vet ingenting om hendelsen) betyr at man har en hund som kreves å ha under absolutt kontroll. Hvordan eierne vil fortsette sitt hundehold mtp både sin egen hund (trening) eller skjerme/hindre vites jo ikke. To friske 70åringer som ble klarert hundeflinke og spreke nok for denne hunden, de er nok også oppegående nok da til å fortsette med sitt ansvar som hundeeiere eller velge å ta kontakt med kyndige hundetrenere for å få vurdering og hjelp. Jeg kan ikke se at her i tråden at det er noen pekepinn på at de ikke er typen folk som ikke er ansvarsfulle folk eller ikke bryr seg om hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en potensielt farlig hund, som denne åpenbart er, så er det bare et tidsspørsmål før noen blir skadet. Du kan jo kanskje opplyse dem om det? Hunden kan lett ble begjært avlivet dersom den skader eller dreper en annen hund.

Som sagt, jeg skriver at ekteparet FREMSTÅR som svært naive og jeg kan, som alle andre, her og nå kun forholde meg til hvordan ts beskriver dem. Og som sagt, de beskrives gjennomgående som naive og absolutt uegnet som eiere av denne rottisen, uansett om ts hadde vært superfornøyd med sitt valg av hjem til denne hunden eller ikke. Nå er det du som tillegger meg meninger. Vær så snill, dette burde du holde deg for god for, Hundevennen, skjerp deg!

Vet du, da foreslår jeg heller at du gjør det. Jeg verken leser eller legger så fryktelig mye mellom linjene, tvert i mot, så sier jeg gaske direkte det jeg mener, og hva jeg ville gjort i denne saken. Jeg skjønner ikke hvorfor du tar mine uttalelser så himla personlig. Kanskje DU kjenner dette ekteparet?

Ja, med mindre ts bare prater tull, så er denne hunden farlig. Hva er det som gjør det så vanskelig å forstå at en hund som ANGRIPER andre hunder, er farlig? For meg er det samma søren om hunden ble provosert i forkant, et angrep er et angrep.

Du får bestemme deg, Emilie. Har du diagnostisert denne hunden som "farlig" eller som "potensielt" farlig?

Hvis svaret er "farlig" - så lurer jeg på, basert på TS' beretninger (som bare er tull, ja, btw) hvordan han klarte å komme fra en situasjon med en angripende, utagerende rottweiler uten at hverken han selv eller bikkja som ble "angrepet" har fått mèn det er verdt å fortelle oss om...?

Og for the record, det er den enkleste sak av verden å framstille en hundeeier som "svært naive" - særlig når h*n ikke engang er med på diskusjonen eller vet at den foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå var det jo ikke sammen med dette så håpløse eldre ekteparet at hunden løp løs i båndtvangsperioden og angrep en annen hund da... Det var sammen med Stian som påstår at hunden var så mye mer kontrollert og lydig i hans eie. Rottweilerhanner utvikler seg MYE fra 2 til 3 år. At den gikk bra med andre hunder da den var to (hva var grunnen til omplasseringen igjen? jo, den gikk ikke sammen med x-ens hunder), betyr ikke at den trenger å gjøre det når den er tre år. Og det er ikke sikkert det hadde vært noe annerledes om Stian hadde hatt hunden.

Jeg kjenner ingen 70-åringer med stor aktiv hund, men jeg kjenner flere rett under 70, og jeg ser ikke på noen måte at de er dårligere egna enn meg til å ha store aktive hunder, selv om de fysisk kanskje ikke er helt på topp. De har stor hundeerfaring og kontrollerer helt fint hundene sine og gir dem mer enn nok aktivitet.

Det er også mye mulig at dette ekteparet burde hatt en liten rolig hund istede, men nå har vi bare en side av denne saken, og det er den personen som omplasserte hunden og nå gjerne vil ha den tilbake.

At de ikke vil ta i mot hjelp fra hundehjelpen skjønner jeg godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bestemme deg, Emilie. Har du diagnostisert denne hunden som "farlig" eller som "potensielt" farlig?

Hvis svaret er "farlig" - så lurer jeg på, basert på TS' beretninger (som bare er tull, ja, btw) hvordan han klarte å komme fra en situasjon med en angripende, utagerende rottweiler uten at hverken han selv eller bikkja som ble "angrepet" har fått mèn det er verdt å fortelle oss om...?

Og for the record, det er den enkleste sak av verden å framstille en hundeeier som "svært naive" - særlig når h*n ikke engang er med på diskusjonen eller vet at den foregår.

Ja, hvis jeg skal gi deg en konklusjon så. Hvis hunden angrep er den farlig, hvis den ikke gjorde det, ja, da er den vel i følge din ordbok, Lotta, potensielt farlig. Eller hva mener du, sett sånn rent hypotetisk at denne rottweileren faktisk angrep en hund, at den er ufarlig til tross for at den angriper andre hunder?

Jeg prøvde å komme med et TIPS, så ikke skyt meg for å advare mot konsekvenser av ukontollert rottweilerhold. Det er nok overskrifter fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, i første innlegg sier du at hunden ble omplassert fordi den gikk dårlig overens med din ex-samboer og hennes hunder. Og så sier du at hunden aldri har hatt noe problemer med andre hunder eller mennesker? Her er det jo noe som virker litt selv-motsigende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, i første innlegg sier du at hunden ble omplassert fordi den gikk dårlig overens med din ex-samboer og hennes hunder. Og så sier du at hunden aldri har hatt noe problemer med andre hunder eller mennesker? Her er det jo noe som virker litt selv-motsigende.

Hunden til min ex likte han ikke. rottweileren gjorde ikke noe. den gikk å kjeftet på han hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...