Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler ikke hunden min har det som den skal i det nye hjemmet


Recommended Posts

Skrevet

Ja, men da er det bestemt da. Fint, praktisk og svært lettvint med nettdiagnoser!

Ja, med mindre ts bare prater tull, så er denne hunden farlig. Hva er det som gjør det så vanskelig å forstå at en hund som ANGRIPER andre hunder, er farlig? For meg er det samma søren om hunden ble provosert i forkant, et angrep er et angrep.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tviler sterkt på at den kontrakten holder vann. Du kan neppe bare "hente ham" som du sier, hunden er deres og du har sannsynligvis ingen rettigheter med mindre vi snakker om mishandel, noe vi åpen

Hva du mener at hunden trenger er totalt irrelevant i denne sammenhengen, så lenge nåværende eiere holder seg innenfor loven. Etter det du har opplyst, så gjør de absolutt det; om hunden har adferdspr

Det blir vel litt off topic, men det er mye som skjer i hodet på en rottweiler hannhund i perioden fra 2 til 3 år. Det er ikke sikkert han hadde vært så keen på å tusle ved siden av deg lenger heller,

Skrevet

Hva som skjedde i dette "angrepet" (jeg skriver det i gåseøyne fordi man vet ingenting om hendelsen) betyr at man har en hund som kreves å ha under absolutt kontroll. Hvordan eierne vil fortsette sitt hundehold mtp både sin egen hund (trening) eller skjerme/hindre vites jo ikke. To friske 70åringer som ble klarert hundeflinke og spreke nok for denne hunden, de er nok også oppegående nok da til å fortsette med sitt ansvar som hundeeiere eller velge å ta kontakt med kyndige hundetrenere for å få vurdering og hjelp. Jeg kan ikke se at her i tråden at det er noen pekepinn på at de ikke er typen folk som ikke er ansvarsfulle folk eller ikke bryr seg om hunden sin.

Skrevet

Med en potensielt farlig hund, som denne åpenbart er, så er det bare et tidsspørsmål før noen blir skadet. Du kan jo kanskje opplyse dem om det? Hunden kan lett ble begjært avlivet dersom den skader eller dreper en annen hund.

Som sagt, jeg skriver at ekteparet FREMSTÅR som svært naive og jeg kan, som alle andre, her og nå kun forholde meg til hvordan ts beskriver dem. Og som sagt, de beskrives gjennomgående som naive og absolutt uegnet som eiere av denne rottisen, uansett om ts hadde vært superfornøyd med sitt valg av hjem til denne hunden eller ikke. Nå er det du som tillegger meg meninger. Vær så snill, dette burde du holde deg for god for, Hundevennen, skjerp deg!

Vet du, da foreslår jeg heller at du gjør det. Jeg verken leser eller legger så fryktelig mye mellom linjene, tvert i mot, så sier jeg gaske direkte det jeg mener, og hva jeg ville gjort i denne saken. Jeg skjønner ikke hvorfor du tar mine uttalelser så himla personlig. Kanskje DU kjenner dette ekteparet?

Ja, med mindre ts bare prater tull, så er denne hunden farlig. Hva er det som gjør det så vanskelig å forstå at en hund som ANGRIPER andre hunder, er farlig? For meg er det samma søren om hunden ble provosert i forkant, et angrep er et angrep.

Du får bestemme deg, Emilie. Har du diagnostisert denne hunden som "farlig" eller som "potensielt" farlig?

Hvis svaret er "farlig" - så lurer jeg på, basert på TS' beretninger (som bare er tull, ja, btw) hvordan han klarte å komme fra en situasjon med en angripende, utagerende rottweiler uten at hverken han selv eller bikkja som ble "angrepet" har fått mèn det er verdt å fortelle oss om...?

Og for the record, det er den enkleste sak av verden å framstille en hundeeier som "svært naive" - særlig når h*n ikke engang er med på diskusjonen eller vet at den foregår.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå var det jo ikke sammen med dette så håpløse eldre ekteparet at hunden løp løs i båndtvangsperioden og angrep en annen hund da... Det var sammen med Stian som påstår at hunden var så mye mer kontrollert og lydig i hans eie. Rottweilerhanner utvikler seg MYE fra 2 til 3 år. At den gikk bra med andre hunder da den var to (hva var grunnen til omplasseringen igjen? jo, den gikk ikke sammen med x-ens hunder), betyr ikke at den trenger å gjøre det når den er tre år. Og det er ikke sikkert det hadde vært noe annerledes om Stian hadde hatt hunden.

Jeg kjenner ingen 70-åringer med stor aktiv hund, men jeg kjenner flere rett under 70, og jeg ser ikke på noen måte at de er dårligere egna enn meg til å ha store aktive hunder, selv om de fysisk kanskje ikke er helt på topp. De har stor hundeerfaring og kontrollerer helt fint hundene sine og gir dem mer enn nok aktivitet.

Det er også mye mulig at dette ekteparet burde hatt en liten rolig hund istede, men nå har vi bare en side av denne saken, og det er den personen som omplasserte hunden og nå gjerne vil ha den tilbake.

At de ikke vil ta i mot hjelp fra hundehjelpen skjønner jeg godt...

Skrevet

Du får bestemme deg, Emilie. Har du diagnostisert denne hunden som "farlig" eller som "potensielt" farlig?

Hvis svaret er "farlig" - så lurer jeg på, basert på TS' beretninger (som bare er tull, ja, btw) hvordan han klarte å komme fra en situasjon med en angripende, utagerende rottweiler uten at hverken han selv eller bikkja som ble "angrepet" har fått mèn det er verdt å fortelle oss om...?

Og for the record, det er den enkleste sak av verden å framstille en hundeeier som "svært naive" - særlig når h*n ikke engang er med på diskusjonen eller vet at den foregår.

Ja, hvis jeg skal gi deg en konklusjon så. Hvis hunden angrep er den farlig, hvis den ikke gjorde det, ja, da er den vel i følge din ordbok, Lotta, potensielt farlig. Eller hva mener du, sett sånn rent hypotetisk at denne rottweileren faktisk angrep en hund, at den er ufarlig til tross for at den angriper andre hunder?

Jeg prøvde å komme med et TIPS, så ikke skyt meg for å advare mot konsekvenser av ukontollert rottweilerhold. Det er nok overskrifter fra før.

Skrevet

Var da voldsomt med krangling da folkens. :ball:

HEIHEI! På hundesonen så krangler man aldri. Her inne er det bare saklige diskusjoner! :icecream:
  • Like 1
Skrevet

Men altså, i første innlegg sier du at hunden ble omplassert fordi den gikk dårlig overens med din ex-samboer og hennes hunder. Og så sier du at hunden aldri har hatt noe problemer med andre hunder eller mennesker? Her er det jo noe som virker litt selv-motsigende.

Skrevet

Men altså, i første innlegg sier du at hunden ble omplassert fordi den gikk dårlig overens med din ex-samboer og hennes hunder. Og så sier du at hunden aldri har hatt noe problemer med andre hunder eller mennesker? Her er det jo noe som virker litt selv-motsigende.

Hunden til min ex likte han ikke. rottweileren gjorde ikke noe. den gikk å kjeftet på han hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...