Gå til innhold
Hundesonen.no

Franskeksamen


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Hahaha, NÅ snakker vi desperat her!

Jeg har hjemmeeksamen i fransk. Mens jeg sitter her og biter meg selv i knokene fordi jeg var så idiotisk og valgte FRANSK som frie studiepoeng, tenker jeg likevel at herregud, jeg kan jo ikke STRYKE.

Vi har to hjemmeeksamener som skal være på 1000 ord hver. Den første har jeg levert, og der står jeg vel i hvert fall. Nå har jeg den andre, som er mye vanskeligere enn den forrige. I tillegg skal vi ha en skoleeksamen, men eh - den tid, den sorg.

Så det jeg lurer på nå, er:

Er det noen her som kan fransk? Jeg har om infinitivkonstruksjoner, presens partisipp-konstruksjoner og gérondif-konstruksjoner, og skal gruppere eksemplene semantisk.

Videre skal jeg kommentere setningsleddene i denne setningen, inkludert eventuelle setningsledd inne i setningsledd ( :icon_confused: ): Devant une situation parfois confuse, l’enfant se révolte, rendant les relations des nouveaux couples difficiles.

Til sist skal jeg kommentere kort bruken av passiv og passiv-liknende konstruksjoner som inneholder en par-gruppe. Jeg har også fått et tekstutdrag som alt dette skal hentes fra.

Såh!

Er det noen som kan nok fransk her til å hjelpe meg litt? Tekstutdraget ligger her:

Vivre avec l'enfant de l'autre

Familles éclatées, recomposées… Quand les couples se séparent et que de nouveaux couples se forment, les enfants réagissent parfois mal. Difficile alors de vous faire accepter par l’enfant de votre nouveau conjoint(e). Comment concilier l’amour des adultes avec l’amour pour les enfants?

Le père, la mère, les enfants sous un même toit: ce fut longtemps le modèle classique de la famille. Mais aujourd’hui, désorientés par les contraintes imposées par la parentalité ou craignant de passer à côté de leur vie, nombre de couples avec enfants s’estiment d’humeur incompatible et se séparent. L’enfant, dans plus de deux tiers des cas, reste avec la mère. Lorsque les parents «refont leur vie», c’est-à-dire, qu’ils s’installent avec un nouveau conjoint, l’enfant est confronté non plus à deux parents unis puis séparés, mais à trois voire quatre adultes qui exercent sur lui leur autorité. Devant une situation parfois confuse, l’enfant se révolte, rendant les relations des nouveaux couples difficiles.

Autorité et responsabilité

Le nouveau conjoint n’a aucun statut juridique vis-à-vis de l’enfant de l’autre. Par contre, il a des responsabilités et des devoirs envers lui. Cette ambiguïté attise fréquemment la guerre conjugale: le parent biologique supporte souvent mal les choix – notamment scolaires – du nouveau compagnon (compagne) de son ex-conjoint. L’enfant se trouve alors pris en otage dans des querelles d’adultes: plus personne ne réussit à asseoir son autorité, et l’enfant joue de ce malaise: «Tu n’es pas mon père donc tu ne me commandes pas», tout en reprochant à son père biologique son absence. Le nouveau compagnon (compagne) se sent bafoué(e), malgré ses efforts; l’histoire d’amour vire à la lutte d’influences jusqu’à la rupture, parfois.

La perception de l’enfant

L’enfant perçoit le(la) nouvel(le) ami(e) de sa mère ou de son père comme un intrus qui rompt l’intimité, gagnée au prix de la séparation de ses parents. Volontairement ou inconsciemment, il peut chercher à mettre en échec cette nouvelle relation, d’autant plus qu’il n’a pas renoncé à «raccommoder» ses parents. Ce n’est donc pas seulement en se rendant sympathique à un enfant, en lui souriant, en le couvrant de cadeaux ou encore en satisfaisant tous ses caprices, que le nouvel arrivant réussira à vivre harmonieusement avec lui.

Comment éviter les conflits en chaîne?

Trouver sa place nécessite de respecter quelques principes:


  1. Ne pas vivre en invité dans le logement familial déserté par le père ou la mère biologique, mais proposer une concertation collective pour un nouvel aménagement de l’espace, qui tiendra compte de l’existence de chacun.

  2. Ne pas se substituer au parent absent en matière d’affection ou d’autorité, mais définir avec le parent présent et les enfants les règles de vie commune (participation aux tâches ménagères, rangement des chambres…).

  3. Respectez le refus de l’enfant de se confier à un «étranger».

  4. Ne pas jouer au chef de famille qui décide de tout, alors que l’enfant s’est accoutumé à voir sa mère ou son père régler la vie familiale. Plutôt que de tout bouleverser, mieux vaut discuter en couple, et devant l’enfant, des projets, des modifications dans l’organisation familiale… De même qu’on s’adapte au mode de vie de l’adulte dont on est amoureux, sans pour autant renoncer à ses propres goûts, il est nécessaire de s’adapter à l’enfant, sans pour autant s’effacer devant lui.
    Ne pas jouer la comédie de l’amour à un enfant, si l’on ne réussit pas à bien s’entendre dès le début: l’enfant sentira le mensonge et perdra toute confiance en ce nouvel adulte: mieux vaut prendre le temps de s’apprivoiser l’un à l’autre.

En bref, mieux vaut beaucoup parler avec l’enfant. Cela aidera le parent présent à imposer son choix d’un nouveau conjoint. Certes, cela n’empêchera pas les enfants d’avoir parfois des accès de révolte: ils n’ont pas eux le choix dans ce bouleversement familial ! Inutile alors de déterrer la hache de guerre: le calme et la fermeté sont plus efficaces pour surmonter ensemble les obstacles!

Fingers crossed, guys. Jeg sliter. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...