Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kuro er såpass overbitt at hjørnetennene i underkjeven kommer på innsiden av hjørnetennene i overkjeven. Dette medfører gnisniger, og når han gjesper, kan jeg se at tennene allerede har begynt å slite på hjørnetennene oppe, og at det er begynt å komme groper i tannkjøttet. Jeg går ut ifra at tennene hans kommer til å vokse litt mer før de er utvokst.

Vi var hos veterinær i går for halvtårssjekk, og hun var enig i at dette burde gjøres noe med. Jeg har derfor time hos tannspesialisten deres på onsdag.

Hun nevnte trekking, og regulering. Jeg lurer derfor på, er det noen som har erfaring med liknende på sine egne hunder? Hvilke spørsmål burde jeg stille veterinæren? Kjenner dere til noen andre gode alternativer til trekking? Jeg leste om sliping på et annet forum, men da kommer man vel ganske raskt ned til nerven - og hvordan blir det da? Tanker, erfaringer?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan informere om at vi valgte å kappe dem. Det kommer til sammen på 10.000 mer enn trekking, og veterinæren sa at Agria kun dekker det billigste alternativet - men da får vi i alle fall beholde tennene, og jeg skal klare å spare opp 10.000 på et halvt år.

Det fungerer nemlig slik at nå har vi kappet av tennene så de verken kommer borti tennene oppe, eller når opp til tannkjøttet. Så ble det lagt på en midlertidig fylling, som skal holde det tett og smertefritt frem til tennene er ferdig utviklet. år tenner vokser opp, er de nemlig hule inni, men det hulrommet blir mindre etter hvert som tiden går, og veterinæren anslo at om et halvt år vil tennene være ferdige, og vi kan gjøre det siste steget - nemlig rotfylling. Og det er DETTE som er dyrt. Men veterinæren sa at dersom vi trekker, så ville vi risikere at overbittet blir ennå større, fordi tennene i underkjeven vil trekke seg sammen etter hvert. Og da vil vi ha samme problem på nytt, men det vil være vanskeligere å ordne.

Jeg skal ringe Agria så snart jeg får regningen og høre hvordan dette egentlig henger sammen. Det KAN vel ikke være slik at de bare dekker det billigste alternativet, når det er så mye dårligere og ikke nødvendigvis er permanent.

Uansett - dersom noen nå skulle søke opp overbitt på forumet senere, så kan de se hva vi valgte å gjøre.

Skrevet

Lykke til med Kuro! :flowers: Jeg hadde også tatt kontakt med oppdretter for å høre om han kanskje kunne tenke seg å dekke noe av dette, med mindre du fikk et durabelig avslag i prisen idet du kjøpte en valp som allerede da hadde et formidabelt overbitt.

Skrevet

Taakk, Sandy. :)

Jeg fikk nesten 25 % avslag i prisen på ham. Jeg har snakket med oppdretter, og han sa at dersom forsikringen ikke dekket noe, så ville han bidra litt. Dersom jeg må betale de 10.000 av egen lomme og forsikringen ikke dekker det, så skal jeg prate med ham på nytt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk nesten 25 % avslag i prisen på ham. Jeg har snakket med oppdretter, og han sa at dersom forsikringen ikke dekket noe, så ville han bidra litt.

Så flott. :) Oppdretteren din er en real kar, så jeg ville ikke vært redd for å snakke med han om ting, uansett hva som måtte oppstå. :)
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...