Gå til innhold
Hundesonen.no

Den trofaste hunden


Linda=D
 Share

Recommended Posts

57425.jpg

Få ett innblkk i vår fantastisk samkjørte hverdag!

Ja vi hører alle om den trofaste hunden. Menneskets beste venn. Pelskledd terapaut. Et mirakel som aldri stiller krav og lytter.

Jeg har en firbent venn, men han er ikke mye trofast. Han stiller krav og gjør bare ting om han vet han får den største gevinsten.

Her er en blogg om vår hverdag og Mike sine noe egoistiske måter å tilbringe den på.

Dagen begynner kl 8 om morgenen. Jeg ligger i senga med en doven hund over beina min. Jeg sier i mørket "nå må vi stå opp" "opp og hopp nå skal vi på tur" "ut, ut, skal vi UT" Han vet godt hva disse ordene betyr, men han vet også at om han hopper ned fra senga er han nødt til å drasse meg rundt på tur i nabolaget før han får komme inn til den gode myke senga og de gode drømmene og alle tispene. Derfor later han som han ikke hører meg og spiller kosesyk og uskyldig. Vet dere hvor vanskelig det er å stå opp når man er B-menneske og har en B-hund? Skal ikke hunden motivere til å komme seg opp og ut?

Når jeg til slutt har dratt hunden ut på tur eller sluppet han ut i hagen fordi han er for treig er det på tide at jeg haster stresset ned til skolen. Innen skoene mine er på har Mike allerede funnet godplassen på rommet og jeg kan ofte høre snorking innen jeg får lukket døra etter meg. Phø skal han liksom savne eieren sin? Vente på meg? Nei sånnt tull har han ikke tid til.

196126.jpg

ZZZzzzzz...

Når jeg kommer hjem fra skolen og låser opp døra til rommet bruker Mike god tid på å kave seg ut av senga. Først forpotene og overkropen som treffer gulvet så må det strekkes og så følger bakdelen etter. Draaaar bakbena ned fra senga og strekker litt mer før han gjesper litt og til slutt kan komme å gi meg ett lite kyss.

Så er det på tide den firbente får mat og hadde det vært opp til han skulle det vært servert 24/7. Noe av det dummeste jeg har kommet på å lære han er å hente skåla når jeg spør "er du sulten"

Veeel

Det ressulterte i ett sånnt blikk hele kvelden

196162.jpg

Hvem kan egentlig stå i mot ett sånnt blikk?

Jeg ville lære han det for å gjøre MIN hverdag lettere. Alle de meterene jeg slipper å gå, men altid skal den trofaste hund vende sånnt mot meg for egen vinnings skyld. Hvem klarer egentlig stå i mot ett sånnt blikk? Han ser jo helt utsultet ut der. Plutselig er jeg nødt for å dele opp dagens matrasjon i 7 porsoner. Ja for det var nettopp det han prøvde seg på i går. Bare på få minutter var den skåla og DET blikket oppi ansiktet mitt hele 7 ganger. Tenk det dere.

Ta nå og bla opp igjen til bildet, så ned til teksten igjen også opp til bildet igjen og sånn kan du fortsette. Da får man litt følelsen av at DEN hunden. Den må da være helt utsulta.

DET er også ett av hans triks for å utnytte meg. Gi meg dårlig samvitighet. Det er trossalt jeg som må få maten fra sekken og til skåla (enn så lenge)

Når Mike forhåpentligvis er ferdig med dagens mat er det på tide å slække litt forran tv`n. Da tenker dere kanskje at jeg sitter i godstolen og Mike ligger ved min side på gulvet som enhver trofast hund burde?

Nei da tar du grådig feil!

SÅNN skal det gjøres

196180.jpg

Når maten har kommet til mageseken er det lov å innta denne stillingen

196183.jpg

Og sånn slækker man helt til det er på tide å igjen innta denn stillingen

196187.jpg

Hva kan jeg si?

Min gode, trofaste firbente er tidenes kuleste

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, for en hund! Skulle gjerne lånt han et par dager ;)

Min skal sove inntil meg om morgenen når samboer har dratt på jobb. Han skal være med på do, med til kjøkkenet for å se på når jeg finner meg frokost. Skal oppi sofaen og ligge på fanget, og det beste han vet er å ligge fjeset sitt oppå mitt. Puste, hvem trenger da å kunne sånt? Fotfølger meg hele dagen, piper når han vil ha tur, men spise, det skal han ikke. Å få han til å spise opp ALL maten i skålen er en utfordring.

Også må jeg legge til: herregud for en nydelig hund. Scruffy, skjønn, bedårende. Ser ut som verdens snilleste. Og kanskje litt bortskjemt hehe, men det er nok min også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...