Gå til innhold
Hundesonen.no

Desverre så klarer jeg ikke slutte og tenke på dette


Turbo
 Share

Recommended Posts

Har alt vært til dyrlegen og de sier det ikke er noe epilepsi og at jeg må komme tilbake i neste uke og ha han det en dag. Men snakkes med pappa og han har hatt hund med sukkersyke og han sier han er akkurat like han på adferden. Han sier at hunden gikk mye rundt og rundt så har lest nøye på hva jeg gir han og om det er sukker i det og passer godt på hva han spiser fra bakken. Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av? For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han. Vet at dere ikke er noen dyrleger men om noen vet noe om det vil jeg vite ca. Hva det kan være så jeg kan lese og legge merke til mere ved han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min (Engelsk Setter) fikk sukkersyke da hun var 11.5 år.Merket det på at hun startet drikke noe så innmarig!Var prosjekt i starten med dyrlege tur hver 2 uke for finne ut rett mengder insulin.Stabiliserte seg fint var aldri noen andre symtomer på sykdomen enn drikkingen til hun.

Håper finner ut av det til din da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er diabetes, fôr han med små måltider gjennom hele dagen, gjerne 5-6 måltider i døgnet. Men, dere burde ha merket det for lengst på vanninntaket, og hyppigheten på tisseturer... Har hatt Kelpie med diabetes, hun segna aldri om på det viset du beskriver. Hadde hun føling la hun seg ned mens hun skalv og var tydelig ukomfortabel. Det går ikke bare over av seg selv når de har føling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av?

Dere må nok gjerne desverre gå veien gjennom utelukkelsesmetoden. Jeg tror ut fra du skriver at du med hell skulle prøvd en annen dyrlege. Bor du slik at du kunne ha dratt til veterinærhøyskolen? Der har de mulighet til å henvise deg til spesialister, samt at de har mer utstyr og kompetanse enn det dyrlegeklinikker gjerne har.

For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han.

Det er ikke merkelig at hunden blir forvirret etter et slik illebefinnende. Hvis det er epileptisk aktivitet som ligger bak, så er det heller ikke uvanlig at de kan få redusert syn i en stund etter et anfall.

Har du mulighet til å ha f eks mobilkamera klart? Legge inn hurtigfunksjon eller trene deg til å sette det klart for å filme raskt? Da kan du jo prøve å filme anfallene hvis det kommer flere. Vær heller ikke "redd" for å filme flere. Dette kan være et godt hjelpemiddel ved utredningen.

Ønsker deg og voffsen lykke til på veien til svar! Håper det ordner seg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Men alvorlig talt - det er da hur enkelt som helst å konstatere om det er sukkersyke - en blodprøve er alt som trengs liksom. Så jeg hadde seriøst sparka den ***** dyrlegen dere har vært på skikkelig på leggen.

UTVIDET blodprøve - sjekke tyroxin, blodsukker osv.

Man skal ikke tro at det er sukkersyke - det er noe man får vite enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, diabetes er temmelig svart/hvitt.

Ellers vil jeg si at du må huske at vi formes veldig av våre erfaringer, så når din far har erfart diabetes på hund så er det lett for ham å fort hoppe i de tanker når han hører symptomer som ligner. Dette er en av grunnene til at vi holder diagnostiseringen til fagfolkene, de er mer objektive, er drevet av kunnskap, og har langt videre erfaringsgrunnlag enn det oss vanlig hundeeiere har. Det betyr ikke at veterinærene er feilfrie, langt derifra. Med en hund som har anfall, og veterinæren sier "det kan være alvorlig, det kan være ingenting" for så å sende dere hjem uten nærmere undersøkelser? Vel, jeg hadde skiftet veterinær og insistert på at hunden utredes grundig på neste veterinærkontor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...