Gå til innhold
Hundesonen.no

Desverre så klarer jeg ikke slutte og tenke på dette


Turbo
 Share

Recommended Posts

Har alt vært til dyrlegen og de sier det ikke er noe epilepsi og at jeg må komme tilbake i neste uke og ha han det en dag. Men snakkes med pappa og han har hatt hund med sukkersyke og han sier han er akkurat like han på adferden. Han sier at hunden gikk mye rundt og rundt så har lest nøye på hva jeg gir han og om det er sukker i det og passer godt på hva han spiser fra bakken. Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av? For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han. Vet at dere ikke er noen dyrleger men om noen vet noe om det vil jeg vite ca. Hva det kan være så jeg kan lese og legge merke til mere ved han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min (Engelsk Setter) fikk sukkersyke da hun var 11.5 år.Merket det på at hun startet drikke noe så innmarig!Var prosjekt i starten med dyrlege tur hver 2 uke for finne ut rett mengder insulin.Stabiliserte seg fint var aldri noen andre symtomer på sykdomen enn drikkingen til hun.

Håper finner ut av det til din da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er diabetes, fôr han med små måltider gjennom hele dagen, gjerne 5-6 måltider i døgnet. Men, dere burde ha merket det for lengst på vanninntaket, og hyppigheten på tisseturer... Har hatt Kelpie med diabetes, hun segna aldri om på det viset du beskriver. Hadde hun føling la hun seg ned mens hun skalv og var tydelig ukomfortabel. Det går ikke bare over av seg selv når de har føling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av?

Dere må nok gjerne desverre gå veien gjennom utelukkelsesmetoden. Jeg tror ut fra du skriver at du med hell skulle prøvd en annen dyrlege. Bor du slik at du kunne ha dratt til veterinærhøyskolen? Der har de mulighet til å henvise deg til spesialister, samt at de har mer utstyr og kompetanse enn det dyrlegeklinikker gjerne har.

For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han.

Det er ikke merkelig at hunden blir forvirret etter et slik illebefinnende. Hvis det er epileptisk aktivitet som ligger bak, så er det heller ikke uvanlig at de kan få redusert syn i en stund etter et anfall.

Har du mulighet til å ha f eks mobilkamera klart? Legge inn hurtigfunksjon eller trene deg til å sette det klart for å filme raskt? Da kan du jo prøve å filme anfallene hvis det kommer flere. Vær heller ikke "redd" for å filme flere. Dette kan være et godt hjelpemiddel ved utredningen.

Ønsker deg og voffsen lykke til på veien til svar! Håper det ordner seg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Men alvorlig talt - det er da hur enkelt som helst å konstatere om det er sukkersyke - en blodprøve er alt som trengs liksom. Så jeg hadde seriøst sparka den ***** dyrlegen dere har vært på skikkelig på leggen.

UTVIDET blodprøve - sjekke tyroxin, blodsukker osv.

Man skal ikke tro at det er sukkersyke - det er noe man får vite enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, diabetes er temmelig svart/hvitt.

Ellers vil jeg si at du må huske at vi formes veldig av våre erfaringer, så når din far har erfart diabetes på hund så er det lett for ham å fort hoppe i de tanker når han hører symptomer som ligner. Dette er en av grunnene til at vi holder diagnostiseringen til fagfolkene, de er mer objektive, er drevet av kunnskap, og har langt videre erfaringsgrunnlag enn det oss vanlig hundeeiere har. Det betyr ikke at veterinærene er feilfrie, langt derifra. Med en hund som har anfall, og veterinæren sier "det kan være alvorlig, det kan være ingenting" for så å sende dere hjem uten nærmere undersøkelser? Vel, jeg hadde skiftet veterinær og insistert på at hunden utredes grundig på neste veterinærkontor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...