Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få ned høy hale?


Petra
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig. Vi kan helt sikkert også lære bikkja vår å løpe i ringen med kjempehøyt hode og med halen godt oppunder magen så ingen ser den (helst skulle hun jo være kupert, men..). Problemet mitt er bare at jeg ikke kan se at noen gir meg en særlig god grunn for at jeg skal gjøre det.

Når du er på en utstilling, så er det en SKJØNNHETSbedømmelse - enkelt og greit, og da forsøker man selvsagt å vise den på best mulig måte som IKKE er passgang. En hund som vralter avgårde i passgang ER ikke pent. Har du sett hvordan overlinjen til en hund i passgang ser ut? Eller - det er kanskje ikke overlinje som er viktig på en OES, men for de aller aller fleste andre raser er faktisk en stram og rett overlinje viktig for intrykket av hunden.

Passgang er i utgangspunktet en avlastende gangart som dyrene bruker dersom de er slitne, avlaster for smerter eller er feil konstruert. Det er ikke et pre å ha en hund som går i passgang. Jeg har en slik passgjenger, jeg, som kun kan trave i ett spesielt tempo. Går det saktere - eller fortere - slår hun over i passgang. For å få vist henne på best mulig måte i utstillingsringen, har jeg faktisk TRENT henne på å trave riktig - hun har fått belønning for å trave i stedet for å gå i passgang - og jeg har til og med kommando på det :). Det ser overhodet ikke ut til at hun lider noen nød av å måtte trave de små rundene i utstillingsringen, gitt - tvert i mot - hun har fått en oppgave, hun, og det er å TRAVE og da vanker det godbiter = hunden koser seg i ringen i TRAV.

eller for hunden spesielt givende.

Hva som er givende for hunden, er ofte avhengig av hva VI oppmuntrer den til - tror du ikke? Jeg er opptatt av at mine hunder skal trives i utstillingsringen når vi er der. Derfor belønner jeg dem ofte, jeg skryter av dem, jeg oppmunter og jobber med dem slik at DE skal synes dette er kult. Hadde JEG gått inn med en holdning om at DETTE er døden, dette gidder jeg ikke, dette er tåpelig og dette er bortkasta tid - hvordan tror du det hadde påvirket hundene? Det er vår fordømrade plikt å gjøre dette til en kul og artig opplevelse for hunden. Greier vi ikke det, kan vi heller la vær å dra dem inn i ringen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

ok, det er kanskje modig av meg å si at hun er "perfekt", men selvfølgelig er det innenfor en viss grad av relativitet! Vi har møtt en del av disse selverklærte "ekspertene" på OES, og har enda til gode å høre stort annet enn "åå, hun er jo sååå nyyydelig, dere MÅ jo stille henne!"

Så møter vi på utstilling, og så har hun alltids ei floke her eller der, og vårt fokus i treninga av henne har ikke vært på utstilling - så hun løper "feil", hun logrer for høyt hele tida, og hun snuser rundt i bakken istedenfor at vi holder hodet hennes opp. Hun har ingen problemer overhodet med dommeren, de får klappe og klå på henne så mye de vil og sjekke tenner og kropp alt det der så mye de bare orker, men vi har ikke stressa for å dolle henne opp slik mange gjør. Så siden vi ikke henger opp bikkja etter halsen, feiler vi.

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres absolutt ikke ut som om dere ikke vinner fordi dere ikke henger bikkja.. Men det høres ut som om dere ikke kan få resultatet dere ønsker fordi dere ikke bruker tiden i å få hunden flokefri og trave i normalt tempo uten at hunden snuser i bakken. Dere VET hva man ønsker på en utstilling, så hvorfor gidde å melde på når dere ikke engang vil børste hunden flokefri? Eller legge litt trening i løpingen? Hvorfor da gidde å bruke så mye penger på det?

En hund SKAL være velstelt, ren og kunne trave. Alt er veldig enkelt i seg selv. Mine hunder liker best å gallopere i fri vill sky de, men de får ikke det på utstilling for det.

At en hund er glad er bare helt supert det, det høres absolutt ikke ut som om det er problemet deres...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siri sier, en utstilling er en skjønnhetsbedømmning.

De aller fleste hunder som er på utstilling får da gjøre akkurat som andre hunder i hevrdagen, finnes dog noen unntak, men det gjør det jo i alle grener.

Mine hunder er hverdagshunder som får gjøre det hunder gjør og liker mesteparten av året.

Hampus og Gåttfred elsker å bade, og gjør det så snart sjansen byr seg.

De kan se ut som nøkken etter en tur i skogen eller fjæra.

Men når de skal stilles ut, da shines de, og de er alle sammen trent på å trave pent, samt å stå både på bord og på bakken mens dommern tafser og bedømmer.

Og dette har gitt gode resultater på mine hunder.

Jeg skjønne rikke helt Jlkm hvorfor du gidder melde på utstilling når alt der er bare unaturlig tull?

Hvorfor ikke kose deg med hunden i andre aktiviteter?

Har litt problemer med å skjønne at folk bruker tid og penger på en ting de faktisk ikke liker og ikke ser vitsen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Jaja, så trives dere ikke på utstilling. Det gjør ikke jeg heller. Så jeg har valgt å droppe utstilling som hobby. Det er ikke noen big deal?

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Fordi det i tillegg til å være en skjønnhetsbedømmelse er det også en konkurranse. La oss ta konkurranselydighet for eksempel. Min hund kommer på innkalling til hverdags, hun snur når jeg roper og kommer tilbake til meg. Dette er ikke nok om jeg melder meg på en lydighetskonkurranse, da må hun snu i dét jeg roper "hit!", hun må sette seg pent og parallelt inn på min venstre side og hun skal ha god øyenkontakt med meg. Samme med sitten hennes hjem kontra konkurranse, den skal være rask, ryddig og parallell. Da er hun lydig i konkurransesammenheng. For at din hund skal være pen i konkurransesammenheng så må pelsen hennes være godt stelt, hun må løpe slik at hun viser seg godt fram og hun skal møte dommeren på en rasetypisk måte. Det er altså ikke så stor forskjell.

Konkurranse er et enkelt konsept, der møtes mange utøvere for å se hvem som er best akkurat den dagen, og for å kunne dømmes i så henseende må man møte enkelte kriterier. Du kan ha så store innvendinger mot disse kriteriene du bare vil, jeg synes selv mange av de er unaturlige innenfor endel raser, men selve konseptet forstår jeg. Jeg ser også hvordan utstilling kan være et hjelpemiddel. Om jeg så velger å melde meg på så får jeg også ta det som det er, ikke sant?

Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr. Den sier ikke en dritt om hvordan din hund er å avle på, ei skal den heller gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syntes jeg dette ble unødvendig mye off topic med tanke på hva TS ønsket svar på. Føler disse som har så mye i mot utstilling generelt kunne laget seg en egen tråd i stedet for å kuppe "alle andre" tråder med "skjønner meg ikke på denne utstillingsgreia jeg"....

Til TS; Har du prøvd å "gå hunden ned" som Caroline nevnte, en god stund før du skal i ringen? Snakker ikke 10min, mer type 30min eller lignende.. Jeg slet med overgira hund i ringen, og det ble løsningen for meg, selv om giringa ikke inkluderte høy hale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jo min rase ha en høy hale, men Denali som ung var kenguru i ringen hvis jeg ikke gjorde ting helt rett før utstillinga. Sykle ca. 10-15km på kvelden før. Og gå minst 30min før utstillinga, samt ikke vente for lenge ved ringen var det jeg måtte gjøre for å få henne ned.

Kanskje noe lignende kan hjelpe på å få ned halen på din hund?

Freke er motsatt, han er det best at er helt utvilt for at han skal "stråle" mer i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg har pleid å komme i god tid før vi skal inn i ringen, men ikke gått noe særlig rundt. Kan prøve å gå litt mer rundt neste gang for å sjekke om det hjelper. Det blir jo også lettere å få til nå som utesesongen starter og man slipper å albue seg vei inne i en trang hall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...