Gå til innhold
Hundesonen.no

Reisesjuketablettar for hund?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Pia har det med å bli kvalm når vi er ute på biltur. Spesielt om det er svingete, og det endar så klart opp med at ho kastar opp. Prøvar å ikkje gi ho mat før vi skal ut og kjøre, og om ho då ikkje kastar opp slim, så siklar ho som ein gris. Dette er då snakk om bilturar på ca. 1 time.

I August flyttar eg, og vi skal då gjennom ein 7 - 8 timars lang biltur, og sidan min bil mest truleg blir tatt på hengar nedover, så bli frøkna sittande i bilbelte eller i eit lite reisebur framme med meg og pappa.

Så då er jo mitt spørsmål: kva reisesjuketablettar gir eg til ein liten hund på ca. 6 kg, og av kor stor dose? Og funkar det, eller er det svært individuelt? Finst det evt. andre middel som kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandling:

Ved kvalme kan man gi kvalmedempende medisiner. Det har nå kommet et nytt medikament på markedet som er registrert til hund, og som heter Cerenia. Cerenia er reseptbelagt, og må kjøpes gjennom veterinær. Cerenia finnes i tablettform, og gis ca 1 time før avreise. Cerenia er per i dag kun godkjent til bruk hos hunder.

1180360_h8724beb52f63155e2dc7_v1259159870_562x450.jpeg

Postafen (reisesyketabletter til menneske) har blitt gitt i mange år, fordi man ikke hadde gode, kvalmedempende medisiner til hund og katt. Til hund kan man gi 1 tablett (25 mg) til 20-25 kg hund. Til katter gis 1/4-1/2 tablett til en normalt stor katt (ca 4 kg). Tablettene gis 1-2 timer før reisen. Dyrene blir ofte trøtte og sløve når de får Postafen.

Til forskjell fra Postafen blir ikke hundene trøtte av Cerenia og det virker bedre mot kvalme.

Til katter finnes det per i dag ingen gode kvalmedempende medisiner, og man har nok i større grad tydd til beroligende og angstdempende medisiner. Problemet med disse medisinene er at de er vanskelige å regulere, og dosen er veldig individavhengig. Noen ganger kan de til og med virke motsatt, dvs. at katten blir hyperaktiv og enda mer redd.

Det ble tidligere anbefalt å bruke Calmivet tabletter som beroligende til katter som var redde for å kjøre bil. Det anbefales ikke lenger. Calmivet har den effekten at det beroliger dyrets muskulatur, men det tar ikke vekk redselen. Så du får rett og slett et dyr som er akkurat like redd, men som ikke klarer å bevege seg. Det fører igjen til at redselen for å kjøre bil bare blir større.

Ved redsel er feromoner et godt hjelpemiddel. Handelsnavnet på feromoner hos hund er D.A.P (Dog Appeasing Pheromone), og hos katt heter de Feliway.

D.A.P/Feliway spray sprayes rikelig i bilen hvor hunden/katten sitter, minimum 10 minutter før hver kjøretur. D.A.P halsbånd skal sitte på hunden hele tiden, og avgir duftstoffer konstant. Et halsbånd avgir duftstoffer i 4 uker. Feromonhalsbånd finnes kun til hund.

Akupunktur har også en positiv virkning ved reisesyke, og det er mange hunder og katter som har blitt kvitt problemet etter behandling.

Noen sverger til homeopatiske midler/urter og synes de har en positiv virkning mor kvalme.

Det kan være lurt å ikke fore dyret noen timer før bilturen, hvis du vet at den blir bilsyk.

Noen ganger hjelper det å bare dekke til transportburet, så dyret ikke får med seg verden utenfor som ”flyr” forbi vinduet.

Hos hunder med svært utpreget redsel, kan det være aktuelt med angstdempende og beroligende medisiner i perioder. Dette avgjøres i samråd med veterinær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xanor er også brukt mot stress og uro ved bilkjøring.

Cerenia høres ut som er godt produkt.

En gang fraktet vi noens valper som hadde fått postafen, og det var ille. Så det har jeg aldri prøvd eller anbefalt.

Ellers kan det hjelpe å gi ingerfærtabletter...Gis senest halv time før kjøring og deretter hver 4 time

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calmivet har angstdempende effekt ved riktig dosering, det står i pakningsvedlegget og det står i felleskatalogen hvertfall. Har aldri prøvd det på hund, men på katt - med god effekt.

Ellers er jeg enig med trådstarters anbefalinger, Cerenia er nok best om det er oppkast og kvalme som er hovedproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...