Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Minner meg mye om hvordan Fredrik var rundt 5-7 måneder gammel. Han og ble "klar" etter 30-40 min gå tur, og eg begynnte etterhvert å bli ganske lei av å bare gå sånne kjedelige korte turer. Eg gjorde derfor som -therese- beskriver, gav han gradisv mer og mer tur, helst i et miljø hvor eg viste han ville gå lengre fordi det var interesangt som i skogen eller langs elva. I løp av et par måneder gikk vi 1 milsturer og Fredrik gikk fint hele turen og la seg til å sove med engang han kom hjem.

Eg mener Fredrik bare trengte å trene mer utholdenhet når det gjaldt båndturer, for vi også var på hundetreff en gang i uken hvor han kunne løpe i nesten en time og vi brukte og tid på og kaste ball på jordet, så tror ikke det var kondisjonen det gikk på. Vi la også inne flere turer på 2-3 timer, hvor vi tok buss hit og dit, satt og såg på unger som spilte fotball, turer i forskjellige skoger og fine turstier og lignende og han hadde aldri store vansker med å roe seg ned etter slike turer (selv om av og til måtte han løpe tulling i to sek utenfor før vi gikk inn etter tur). Nå skal det sies at på denne tiden trente vi lite lydighet, men tok gjerne en økt og trente inne forskjellige triks for gøy innimellom.

Tusen takk for godt svar! :)

Tenker at han ikke har "tent" på å leke, akkuratt som det finnes bc som ikke tenner på sau før de er nesten over året. Ene bc'n jeg hadde ansvar for når jeg jobbet i Sverige (bree <3 ) så bare dumt på sauene, ikke noe interesse i det hele tatt. Først nå for noen mnd siden begynte hun å vise skikkelig interesse.

Kanskje rett og slett ikke jakt og lekeknappen hans i huet virker skikkelig enda? :lol:

Joda, lekeknappen virker, den :D Han er vanvittig gira på leking - når han har energi til det :)

Så han har fysisk kapasitet, men ikke psykisk? Da vil det neppe hjelpe med mer mat ol, iom at den mentale kapasiteten er genetisk. Den kan selvsagt trenes opp til å bli bedre :)

Hmm, mer psykiske utfordringer da kanskje er det som trengs? Tøy grenser på den fronten? Men antar jo at den biten også kommer seg om han bare blir nødt til og være lengre ute på tur eller gjøre nye ting han ikke er vant med.

Kanskje. Jeg vet faktisk ikke helt. Men det virker som om han har mer å gå på i kroppen, om dere skjønner.. Hvordan skal vi tøye grensene psykisk, noen idéer?

Skrevet
Uhm, nå kan jeg være på jordet. Men kroppen virker ikke spesielt sliten. Men han virker så "tom" i hodet. Klarer ikke forklare det. Som om det er nok for han, bare. Han springer jo som sagt endel med andre hunder og sånn, men noen super form i er han selvsagt ikke når han ikke får brukt seg mer, sånn blir det jo.

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Guest lijenta
Skrevet

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Skrevet

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Hva som skjer når? Han har ikke nesemidd.. Vi prøver å "pushe" på han litt mer aktivitet noen uker, vi. Gjerne med høy intensitet. Så får vi se hva resultatet blir!

Skrevet
Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

  • Like 2
Skrevet

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

Jeg tror nok det er i sammenheng med at vi alltid har fått masse advarsler om å IKKE stresse på han, siden han er jaktgolden. Har hatt folk som advarer meg mot å herje han opp og få opp intensiteten på trening, liksom. Og da skurrer det i hodet å skulle "presse" han når han er sliten. Om du skjønner :) Men ja, vi prøver! Hjernetrim får han mye av. :) Så får vi prøve oss på litt mer tur og lignende. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...