Gå til innhold
Hundesonen.no

Skifte for - mer energi?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Minner meg mye om hvordan Fredrik var rundt 5-7 måneder gammel. Han og ble "klar" etter 30-40 min gå tur, og eg begynnte etterhvert å bli ganske lei av å bare gå sånne kjedelige korte turer. Eg gjorde derfor som -therese- beskriver, gav han gradisv mer og mer tur, helst i et miljø hvor eg viste han ville gå lengre fordi det var interesangt som i skogen eller langs elva. I løp av et par måneder gikk vi 1 milsturer og Fredrik gikk fint hele turen og la seg til å sove med engang han kom hjem.

Eg mener Fredrik bare trengte å trene mer utholdenhet når det gjaldt båndturer, for vi også var på hundetreff en gang i uken hvor han kunne løpe i nesten en time og vi brukte og tid på og kaste ball på jordet, så tror ikke det var kondisjonen det gikk på. Vi la også inne flere turer på 2-3 timer, hvor vi tok buss hit og dit, satt og såg på unger som spilte fotball, turer i forskjellige skoger og fine turstier og lignende og han hadde aldri store vansker med å roe seg ned etter slike turer (selv om av og til måtte han løpe tulling i to sek utenfor før vi gikk inn etter tur). Nå skal det sies at på denne tiden trente vi lite lydighet, men tok gjerne en økt og trente inne forskjellige triks for gøy innimellom.

Tusen takk for godt svar! :)

Tenker at han ikke har "tent" på å leke, akkuratt som det finnes bc som ikke tenner på sau før de er nesten over året. Ene bc'n jeg hadde ansvar for når jeg jobbet i Sverige (bree <3 ) så bare dumt på sauene, ikke noe interesse i det hele tatt. Først nå for noen mnd siden begynte hun å vise skikkelig interesse.

Kanskje rett og slett ikke jakt og lekeknappen hans i huet virker skikkelig enda? :lol:

Joda, lekeknappen virker, den :D Han er vanvittig gira på leking - når han har energi til det :)

Så han har fysisk kapasitet, men ikke psykisk? Da vil det neppe hjelpe med mer mat ol, iom at den mentale kapasiteten er genetisk. Den kan selvsagt trenes opp til å bli bedre :)

Hmm, mer psykiske utfordringer da kanskje er det som trengs? Tøy grenser på den fronten? Men antar jo at den biten også kommer seg om han bare blir nødt til og være lengre ute på tur eller gjøre nye ting han ikke er vant med.

Kanskje. Jeg vet faktisk ikke helt. Men det virker som om han har mer å gå på i kroppen, om dere skjønner.. Hvordan skal vi tøye grensene psykisk, noen idéer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, nå kan jeg være på jordet. Men kroppen virker ikke spesielt sliten. Men han virker så "tom" i hodet. Klarer ikke forklare det. Som om det er nok for han, bare. Han springer jo som sagt endel med andre hunder og sånn, men noen super form i er han selvsagt ikke når han ikke får brukt seg mer, sånn blir det jo.

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Hva som skjer når? Han har ikke nesemidd.. Vi prøver å "pushe" på han litt mer aktivitet noen uker, vi. Gjerne med høy intensitet. Så får vi se hva resultatet blir!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

Jeg tror nok det er i sammenheng med at vi alltid har fått masse advarsler om å IKKE stresse på han, siden han er jaktgolden. Har hatt folk som advarer meg mot å herje han opp og få opp intensiteten på trening, liksom. Og da skurrer det i hodet å skulle "presse" han når han er sliten. Om du skjønner :) Men ja, vi prøver! Hjernetrim får han mye av. :) Så får vi prøve oss på litt mer tur og lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...