Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Minner meg mye om hvordan Fredrik var rundt 5-7 måneder gammel. Han og ble "klar" etter 30-40 min gå tur, og eg begynnte etterhvert å bli ganske lei av å bare gå sånne kjedelige korte turer. Eg gjorde derfor som -therese- beskriver, gav han gradisv mer og mer tur, helst i et miljø hvor eg viste han ville gå lengre fordi det var interesangt som i skogen eller langs elva. I løp av et par måneder gikk vi 1 milsturer og Fredrik gikk fint hele turen og la seg til å sove med engang han kom hjem.

Eg mener Fredrik bare trengte å trene mer utholdenhet når det gjaldt båndturer, for vi også var på hundetreff en gang i uken hvor han kunne løpe i nesten en time og vi brukte og tid på og kaste ball på jordet, så tror ikke det var kondisjonen det gikk på. Vi la også inne flere turer på 2-3 timer, hvor vi tok buss hit og dit, satt og såg på unger som spilte fotball, turer i forskjellige skoger og fine turstier og lignende og han hadde aldri store vansker med å roe seg ned etter slike turer (selv om av og til måtte han løpe tulling i to sek utenfor før vi gikk inn etter tur). Nå skal det sies at på denne tiden trente vi lite lydighet, men tok gjerne en økt og trente inne forskjellige triks for gøy innimellom.

Tusen takk for godt svar! :)

Tenker at han ikke har "tent" på å leke, akkuratt som det finnes bc som ikke tenner på sau før de er nesten over året. Ene bc'n jeg hadde ansvar for når jeg jobbet i Sverige (bree <3 ) så bare dumt på sauene, ikke noe interesse i det hele tatt. Først nå for noen mnd siden begynte hun å vise skikkelig interesse.

Kanskje rett og slett ikke jakt og lekeknappen hans i huet virker skikkelig enda? :lol:

Joda, lekeknappen virker, den :D Han er vanvittig gira på leking - når han har energi til det :)

Så han har fysisk kapasitet, men ikke psykisk? Da vil det neppe hjelpe med mer mat ol, iom at den mentale kapasiteten er genetisk. Den kan selvsagt trenes opp til å bli bedre :)

Hmm, mer psykiske utfordringer da kanskje er det som trengs? Tøy grenser på den fronten? Men antar jo at den biten også kommer seg om han bare blir nødt til og være lengre ute på tur eller gjøre nye ting han ikke er vant med.

Kanskje. Jeg vet faktisk ikke helt. Men det virker som om han har mer å gå på i kroppen, om dere skjønner.. Hvordan skal vi tøye grensene psykisk, noen idéer?

Skrevet
Uhm, nå kan jeg være på jordet. Men kroppen virker ikke spesielt sliten. Men han virker så "tom" i hodet. Klarer ikke forklare det. Som om det er nok for han, bare. Han springer jo som sagt endel med andre hunder og sånn, men noen super form i er han selvsagt ikke når han ikke får brukt seg mer, sånn blir det jo.

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Guest lijenta
Skrevet

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Skrevet

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Hva som skjer når? Han har ikke nesemidd.. Vi prøver å "pushe" på han litt mer aktivitet noen uker, vi. Gjerne med høy intensitet. Så får vi se hva resultatet blir!

Skrevet
Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

  • Like 2
Skrevet

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

Jeg tror nok det er i sammenheng med at vi alltid har fått masse advarsler om å IKKE stresse på han, siden han er jaktgolden. Har hatt folk som advarer meg mot å herje han opp og få opp intensiteten på trening, liksom. Og da skurrer det i hodet å skulle "presse" han når han er sliten. Om du skjønner :) Men ja, vi prøver! Hjernetrim får han mye av. :) Så får vi prøve oss på litt mer tur og lignende. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...