Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Minner meg mye om hvordan Fredrik var rundt 5-7 måneder gammel. Han og ble "klar" etter 30-40 min gå tur, og eg begynnte etterhvert å bli ganske lei av å bare gå sånne kjedelige korte turer. Eg gjorde derfor som -therese- beskriver, gav han gradisv mer og mer tur, helst i et miljø hvor eg viste han ville gå lengre fordi det var interesangt som i skogen eller langs elva. I løp av et par måneder gikk vi 1 milsturer og Fredrik gikk fint hele turen og la seg til å sove med engang han kom hjem.

Eg mener Fredrik bare trengte å trene mer utholdenhet når det gjaldt båndturer, for vi også var på hundetreff en gang i uken hvor han kunne løpe i nesten en time og vi brukte og tid på og kaste ball på jordet, så tror ikke det var kondisjonen det gikk på. Vi la også inne flere turer på 2-3 timer, hvor vi tok buss hit og dit, satt og såg på unger som spilte fotball, turer i forskjellige skoger og fine turstier og lignende og han hadde aldri store vansker med å roe seg ned etter slike turer (selv om av og til måtte han løpe tulling i to sek utenfor før vi gikk inn etter tur). Nå skal det sies at på denne tiden trente vi lite lydighet, men tok gjerne en økt og trente inne forskjellige triks for gøy innimellom.

Tusen takk for godt svar! :)

Tenker at han ikke har "tent" på å leke, akkuratt som det finnes bc som ikke tenner på sau før de er nesten over året. Ene bc'n jeg hadde ansvar for når jeg jobbet i Sverige (bree <3 ) så bare dumt på sauene, ikke noe interesse i det hele tatt. Først nå for noen mnd siden begynte hun å vise skikkelig interesse.

Kanskje rett og slett ikke jakt og lekeknappen hans i huet virker skikkelig enda? :lol:

Joda, lekeknappen virker, den :D Han er vanvittig gira på leking - når han har energi til det :)

Så han har fysisk kapasitet, men ikke psykisk? Da vil det neppe hjelpe med mer mat ol, iom at den mentale kapasiteten er genetisk. Den kan selvsagt trenes opp til å bli bedre :)

Hmm, mer psykiske utfordringer da kanskje er det som trengs? Tøy grenser på den fronten? Men antar jo at den biten også kommer seg om han bare blir nødt til og være lengre ute på tur eller gjøre nye ting han ikke er vant med.

Kanskje. Jeg vet faktisk ikke helt. Men det virker som om han har mer å gå på i kroppen, om dere skjønner.. Hvordan skal vi tøye grensene psykisk, noen idéer?

Skrevet
Uhm, nå kan jeg være på jordet. Men kroppen virker ikke spesielt sliten. Men han virker så "tom" i hodet. Klarer ikke forklare det. Som om det er nok for han, bare. Han springer jo som sagt endel med andre hunder og sånn, men noen super form i er han selvsagt ikke når han ikke får brukt seg mer, sånn blir det jo.

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Guest lijenta
Skrevet

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Skrevet

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Hva som skjer når? Han har ikke nesemidd.. Vi prøver å "pushe" på han litt mer aktivitet noen uker, vi. Gjerne med høy intensitet. Så får vi se hva resultatet blir!

Skrevet
Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

  • Like 2
Skrevet

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

Jeg tror nok det er i sammenheng med at vi alltid har fått masse advarsler om å IKKE stresse på han, siden han er jaktgolden. Har hatt folk som advarer meg mot å herje han opp og få opp intensiteten på trening, liksom. Og da skurrer det i hodet å skulle "presse" han når han er sliten. Om du skjønner :) Men ja, vi prøver! Hjernetrim får han mye av. :) Så får vi prøve oss på litt mer tur og lignende. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...