Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jobbet i et stort konsern med kundebase på ca 10.000 i Norge. Der hadde de egne "møtebookere" /b2b salg. Det er nok helt individuelt hva man synes er negativt, men jeg for min del liker ikke å ha press på meg til å måtte ringe så så mange på en uke, så så mange i mnd, og det kreves at man får et visst antall i boks. I tillegg til det, økes budsjettene hele tiden, og man skal hele tiden ha fokus på tall og å bli bedre. Alle vet at sånt svinger. En uke er det dårlig treff, mens en annen uke når du gjennom hele listen og folk har også gått på limpinnen. Sistnevnte kan ofte gi bonus, noe som er positivt og for noen en stor gulrot.

Jeg jobbet ikke med dette, men satt sammen med dem i åpent landskap.

Men jeg tenker at for deg, vil det være utrolig givende å komme seg ut på jobbmarkedet og få penger og hverdagen til å rulle. Det gir jo en enorm tilfredsstillelse å kunne jobbe og tjene penger i kassa :D

Så jeg tenker at jeg hadde hoppet i det, og OM du etter å ha gitt det en sjanse et halvt års tid finner ut at det ikke er noe du vil jobbe med, så forsøk å hold ut et år mens du søker på andre jobber og går på intervjuer. Så hopper du på en bedre mulighet når den kommer.

Det viktigste tenker jeg da, er at du får deg jobb i første omgang, for da er du i gang!

Masse lykke til!

Edit: nå ser jeg at mange har skrevet en del ting som både er sant og jeg er enig i. Så jeg vil være litt mindre objektiv, og signere på at det er stooor gjennomtrekk i slike stillinger og det er noe man gjør i en periode før man ikke orker mer.. og jeg kan vel egentlig også skrive under på at slike miljøer og jobber ikke er noe koselig. Man bør nok være tykkhudet og utholdende. Det krever mye av en, mer enn man får lønn for. Desverre..

Så jeg angrer meg litt for min optimisme og snur litt på flisa ;)

  • 1 month later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne fortelle litt om min opplevelse av yrket.

Jeg jobbet som telefonselger i 4 måneder. Jeg solgte blader for Hjemmet Mortensen til privatpersoner. Det var et norsk selskap i Spania. Det gjorde så klart jobben mer attraktiv. Jeg jobbet fra 13.30 til 21.00, mandag til torsdag. Fredager var frivilige. Det var pause hver time. Noen uker var det konkurranser hvor man kunne vinne en sjokolade eller lignende. Hver gang man fikk salg skrev man det opp på en tavle.Hver selger skulle ligge på rundt 150 salg hver måned. Altså 9 per dag. På kalde lister. Vi hadde også passive lister som vil si at personen du ringer har vært tidligere abonenet.

Noen dager er et rent *******. Umotivert ringer man person etter person uten salg. Man vil så gjerne ha salg, men det virker som ingenting fungerer. Du prøver ditt og datt, men ingenting slår gjennom hos personen på andre siden. Du er ikke mentalt til stedet og du tenker at dette er din siste dag som telefonselger for du orker ikke mer av dette pjattet. Andre dager flyr minuttene. Samtale etter samtale. Salg etter salg. Du er på topp!

Fra den tiden jeg jobbet som telefonselger opplevde jeg stor personlig vekst, samtidig som yrket er mentalt slitsomt om man tar til seg det negative. Da jeg startet i jobben hadde jeg ingen erfaring på dette området. Det var min første jobb og jeg var livredd for å ikke mestre den. De første ukene var jeg sikker på at denne jobben ikke var noe for meg, men etter hvert forstod jeg at det tar tid å bli en god selger. For å være en god selger er det viktig å skille privatliv og jobb. Jeg merket om jeg opplevde noe negativt på fritiden eller var bekymret og engstelig gikk det fort utover prestasjonen på jobb. Det er også viktig å sette seg inn i produktet man selger, det gjør at man blir mer selvsikker. I tillegg til det er det viktig å nullstille seg etter hver samtale, samtidig som man prøver å tenke over hva man kan gjøre bedre i neste samtale og hva som gjorde kunden interessert i produktet. Det er viktig med positiv mental innstiling, PMI. Ha evnen til å motivere deg selv til salg, Ta deg tid til hver enkelt kunde. Lytte og bruke hva kunden sier. Ha forståelse. Tenke over hvilke signaler kunden får. Skape tillit og kjemi. Konkuranseinnstinkt. Stå på.

Som telefonselger sitter man mye. Man kan så klart stå om man ønsker det, men det blir mye sitting. Jeg begynte etter hvert å gå et lite stykke i pausene slik at jeg fikk beveget meg og trekke litt frisk luft. Det gjorde også at jeg klarte å nullstille meg etter en økt på telefonen.

Etter 4 måneder sitter jeg igjen med personlig vekst. Min evne til å kommunisere med andre har blitt bedre, og ikke minst har det gitt meg en god følelse av å ha en jobb og fast inntekt. Jeg vil si at på en side er yrke som telefonselger lettjente penger, på en annen side er det mentalt utmattende. Før jeg begynte i jobben hadde jeg ikke stor respekt for telefonselgere og syntes at det var en meningsløs jobb. Nå har jeg større forståelse og respekt.

Dessverre ble kontoret lagt ned på grunn av dårlige resultater, og snart skal jeg prøve meg på telefonsalg rettet mot bedrifter. Jeg ser for meg at de kan være litt mer seriøst enn telefonsalg til privatpersoner. Det blir spennende å prøve. Men jeg lurer på om jeg fortsatt kommer til å være en irriterende telefonselger eller om jeg vil fremstå som en litt mer seriøs selger. Only time will show.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...