Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte med andre hunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger litt tips og råd angående Chingu. Hun har jo vært fryktelig redd andre hunder, spesielt store. Nå har hun begynt å bli tøffere, men begynt å bjeffe en del når hun ser andre hunder, pelsen på ryggen reiser seg litt og hun har ikke alltid halen mellom beina lengre.

Jeg venter til hun roer seg litt før vi går forbi, og noen ganger så prøver hun faktisk dra mot den fremmede hunden. Noe jeg ble glad for, altså at frykten ser ut til å slippe taket litt etter litt. Men hva med denne bjeffinga? hvordan korrigere den når man i tillegg skal være positiv rundt andre hunder og få henne trygg ?hun bjeffer ganske intenst altså.

Her trenger jeg litt hjelp.

Og idag var vi med ei venninne på tur som har to småhunder, hun virker å like dem . Klarer leke rundt dem osv, men mest ignorering. Men idag prøvde hun hele tiden å jokke på dem, var som hun gikk inn i sin egen verden, men klarte å få oppmerksomheten hennes vekk til slutt. Men jeg fatter ikke helt greia, går fra livredd til bjeffing og jokking. Jeg er så redd for å gjøre masse galt i disse situasjonene så jeg gjør ting verre, og kanskje ender opp med fryktagressjon eller noe. Jeg gjør mitt beste for denne hunden, men merker jeg akuratt nå er litt usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Hun er veldig myk og tåler ikke særlig bra at man hever stemmen, da går halen fort mellom beina. Dette med avleding med godbiter mange har foreslått føler jeg er litt feil, for gir jeg godbiter når hun bjeffer eller skal til å jokke føler jeg jo at jeg belønner henne for å gjøre dette.

Har hatt en agressiv omplasseringshund før, og det var faktisk enklere å trene med enn en veldig nervøs hund. Ting tar mye mer tid og man må være obs på at man ikke skremmer henne, gjør ting verre osv. Hun har kommet LANGT. Med mennesker er hun helt snudd om, eeelsker folk og logrer og vil kose og leke. Men dette med hunder fatter jeg ikke helt, og usikker på hva som er det beste å gjøre. Håper på noen gode tips .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo nylig igjennom det samme med M. Når hun kom var det halen i mellom bena og turde ikke se på andre hunder en gang, så ble det brøøøling, nå passerer hun glad og fornøyd.

Jeg løste det med mengdetrening , godbiter , ros , godbiter, ros, godbiter, ros og mengdetrening og enda flere godbiter og mer ros..

Hvis hun fikserer på den andre hunden gir jeg henne et bestemt "nei" , løser hun seg ikke ut snur jeg henne mot meg og får henne i sitt før jeg belønner. Hun får ikke lov til å tenke noe særlig på passerende hunder,jeg passer hele tiden på at oppmerksomheten er rettet mot meg.

Hun får ikke trekke mot andre hunder og hun får ikke hilse på andre hunder. Hun skal gå på motsatt side av meg, uansett om hunden passerer oss på venstre eller høyre side.

Hun får ros fra jeg ser den andre hunden (ofte før hun har sett de) til de har passert og hun får godbiter hele tiden så lenge hun ikke fikserer eller bjeffer.

Har fungert utmerket, det tok ca 20 min i det mest befolkede turområdet før det det lysnet og etter det har det bare gått en vei... 99,9% av alle passeringene er totalt uproblematiske og ofte ser hun ikke ut til å bry seg med den andre hunden overhodet. Ikke noe stivt blikk eller stive muskler, hun endrer ikke engang rytme i gangen. Det gikk mye fortere enn jeg så for meg :P

Edit: jokkingen er nok stress pga usikkerhet. Enkelt og greit: ta henne i bånd med en gang hun tenker på å begynne. Ros henne hele tiden når hun leker "pent". Forrige omplasseringshunden min var ekstrem på det der når han kom.,..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Har dere muligheten til å reise et sted hvor det er mange hunder (i bånd) noen ganger så ville jeg gjort det. Det går jo fortere jo flere de møter per tur. Jeg er heldig der, vi møter lett rundt 10- 15 stk hver tur :P Jeg ville også hatt flest mulig båndturer med hundekompiser frem til hun får litt større selvtillit. Den bjeffingen er bare et nytt utrykk for usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har begynt å ta henne med på rally lydighetstreningene i klubben, der holdes hunder i bånd. Og de trener med en og en av ganga, vi har stått ganske langt unna til nå. Men jobber oss nærmere. Men skal jeg møte veldig mange hunder i bånd, må jeg nok inn til byen tenker jeg. Rundt her er det kanskje 3-4 hunder og de går ikke ofte på tur, står helst i hagene. Så da får vi ta oss innover mot byen tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...