Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund slept etter bil


Justisia
 Share

Recommended Posts

Nå blir jeg sikkert skutt, men stakkars hundeeier! Fy for en grusom opplevelse, og jeg vil tro at hundeeieren sliter noe enormt etter dette. Ting kan skje, og er man litt stressa så "skjønner" jeg at sånne tin skjer. Jeg binder aldri hundene mine til bilen, for jeg veit hvor fort gjort det er å glemme dem der.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært glemt på et kjøpesenter jeg som liten, jeg har også måtte gå ut et par ganger og sjekke om den ene hunden var løs rundt bilen eller ei. Selvom jeg har en god rutine på ting osv så kan det faktisk skje folk at en glipp skjer.

ikke at jeg forsvarer artikkelen (har faktisk ikke lest), men selv "perfekte" folk kan glemme seg og uhell kan skje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den biten jeg ikke fatter. Ja man kan helt klart glemme, men da fester du ikke bikkja i bilen, så enkelt er det faktisk :icon_confused: Jeg er på ingen måte perfekt, men jeg hadde aldri turt å bitte dem i hengerfestet (om jeg hadde bil da), nettopp fordi man kan glemme dem i en stresset situasjon. Folk må da begynne å lære nå! :icon_confused:

Forøvrig synes jeg synd på både eier og hund. Samtidig som jeg håper eier fikk seg en lærepenge her, dessverre på hundens bekostning :cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den biten jeg ikke fatter. Ja man kan helt klart glemme, men da fester du ikke bikkja i bilen, så enkelt er det faktisk :icon_confused: Jeg er på ingen måte perfekt, men jeg hadde aldri turt å bitte dem i hengerfestet (om jeg hadde bil da), nettopp fordi man kan glemme dem i en stresset situasjon. Folk må da begynne å lære nå! :icon_confused:

Forøvrig synes jeg synd på både eier og hund. Samtidig som jeg håper eier fikk seg en lærepenge her, dessverre på hundens bekostning :cry:

Nettopp! Og hvordan kan man ha hund og GLEMME å ta den med i bilen når man kjører? Joda, glemmer jo ting - men visse ting glemmer man rett og slett bare ikke! Desverre alltid på bikkjas bekostning.

En annen ting er hvordan disse folka er som sjåfører? Syntes alltid jeg leser at folk har tuta på dem og ringt politiet? Hadde flere bilister tutet og blinket på meg så hadde jo stoppa ganske kjapt og sjekket om noe var galt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Og hvordan kan man ha hund og GLEMME å ta den med i bilen når man kjører? Joda, glemmer jo ting - men visse ting glemmer man rett og slett bare ikke! Desverre alltid på bikkjas bekostning.

En annen ting er hvordan disse folka er som sjåfører? Syntes alltid jeg leser at folk har tuta på dem og ringt politiet? Hadde flere bilister tutet og blinket på meg så hadde jo stoppa ganske kjapt og sjekket om noe var galt...

Ja det spekulerer jeg også på. Jeg blir både sint, trist og tankefull når slike artikler dukker opp... Helt uforståelig for meg at folk binder dem der, gang på gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg sikkert skutt, men stakkars hundeeier! Fy for en grusom opplevelse, og jeg vil tro at hundeeieren sliter noe enormt etter dette. Ting kan skje, og er man litt stressa så "skjønner" jeg at sånne tin skjer. Jeg binder aldri hundene mine til bilen, for jeg veit hvor fort gjort det er å glemme dem der.

Ja. Ei som jeg kjenner med Collie gjorde det, eller.. Mannen bandt hunden til hengerfeste, hun visste det ikke og kjørte avgårde. Desverre døde hunden. Det er over et år siden og hun er enda sykemeldt pga av knekken etter det som skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en tid siden kjørte en far over babyen sin, som moren hadde satt rett bak bilen når far skulle rygge inn på en parkering.. Så jo, folk er nok rent generelt ganske tankeløse..

Når vi camper binder jeg av og til fast en eller annen hund til bilen - men likevel aldri, aldri i hengefestet! Jeg binder den/de i førersetet, eller i buret som står ved sidedøren på førersiden (som da er åpen). Det har ikke noe med å være "perfekt" å gjøre - bare tenke ETT lite steg nærmere å være ansvarsbevisst.

Det samme som at det er ustyrtelig dumt og ubetenksomt å glemme en hund eller et barn i bilen på sommeren så den dør av heteslag. Likevel gjøres jo det også stadig vekk.

Men nei, dette var helt sikkert ikke gjort med vilje, så klart det er synd på eieren. Skyldfølelsen må jo være enorm.

Men likevel kommer det til å skje igjen og igjen og igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsvarer det ikke, og jeg har fryktelig vondt av hunden, men også eieren. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles. Ting skal ikke skje, men det skjer, og tror dere ikke eieren angrer? Tror dere ikke h*n tenker seg om en ekstra gang når det gjelder sånt resten av livet? Det er straff nok mener jeg, attpåtil må h*n høre om at h*n er verdens dårligste hundeeier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt uansett altså... Knyter seg i magen min bare tanken på det.. Heldigvis for hunden var det jo litt snø da. Fortsatt forferdelig, men man får ta det lille positive som er...

Hunder som dør av å bli slept etter på asfalt blir jeg faktisk fysisk dårlig av... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsvarer det ikke, og jeg har fryktelig vondt av hunden, men også eieren. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles. Ting skal ikke skje, men det skjer, og tror dere ikke eieren angrer? Tror dere ikke h*n tenker seg om en ekstra gang når det gjelder sånt resten av livet? Det er straff nok mener jeg, attpåtil må h*n høre om at h*n er verdens dårligste hundeeier.

HVIS h*n ikke gjorde det med vilje så er det synn på han (tenkte ikke på det jeg da i mitt første innlegg! :S)

MEN hva om det var med vilje? det er mange syke mennesker i verden..dessverre...:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS h*n ikke gjorde det med vilje så er det synn på han (tenkte ikke på det jeg da i mitt første innlegg! :S)

MEN hva om det var med vilje? det er mange syke mennesker i verden..dessverre...:/

Hadde det vært med vilje tviler jeg på at de hadde tatt med hunden til vetrinær... Og jeg tror at dersom folk er syke nok til å gjøre sånt med vilje så gjør de det nok ikke ute blandt folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsvarer det ikke, og jeg har fryktelig vondt av hunden, men også eieren. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles. Ting skal ikke skje, men det skjer, og tror dere ikke eieren angrer? Tror dere ikke h*n tenker seg om en ekstra gang når det gjelder sånt resten av livet? Det er straff nok mener jeg, attpåtil må h*n høre om at h*n er verdens dårligste hundeeier.

Eieren angrer helt sikkert og er veldig lei seg - for all del.

Men det har skjedd, bikkja blir ikke mindre skadd. Og en gang er en for mye - uansett, desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært med vilje tviler jeg på at de hadde tatt med hunden til vetrinær... Og jeg tror at dersom folk er syke nok til å gjøre sånt med vilje så gjør de det nok ikke ute blandt folk.

Næh godt poeng! :)

Jeg har nok bare begynt å tenke vondt om alt slik som skjer nå, etter å ha sett på nyheter på tv feks og ser hva folk kan gjøre mot både dyr og mennesker så begynner det å bli vanskelig å tenke att noen er uskyldige..MEN får starte å tenke litt mer positivt og satse på att dette var ett uhell! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsvarer det ikke, og jeg har fryktelig vondt av hunden, men også eieren. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles. Ting skal ikke skje, men det skjer, og tror dere ikke eieren angrer? Tror dere ikke h*n tenker seg om en ekstra gang når det gjelder sånt resten av livet? Det er straff nok mener jeg, attpåtil må h*n høre om at h*n er verdens dårligste hundeeier.

Selvfølgelig er det straff nok?! Jeg hadde nok aldri kommet over en sånn hendelse. Men sånt må bare ikke få lov til å skje altså, er vel ikke dermed sagt at det er en dårlig hundeeier... Men et dumt valg? ja det synes jeg helt klart. Og ja eier har nok lært, på den vonde måten for både seg og hund! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker gjør feil. Sånn er det bare.

Det er så forferdelig lett å sitte på et forum og skrive at det "ikke skulle ha skjedd". Nei, men det skjedde, okei? Tro det eller ei - noe lignende kunne skjedd deg. Selv om du kanskje aldri ville bundet hunden til bilen, så gjør du sikkert en haug av andre små ting som kan stå i fare for å lede til noe annet. Alt er enkelt å se i ettertid, spesielt fra et slikt perspektiv vi ser det. Alt som skulle vært gjort annerledes. Men slik ble det ikke.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan de stakkars eierne har det nå. Tenk den skyldfølelsen, tenk hvordan det er å leve med det. Jeg velger å tro at det ikke var med vilje fra eiernes side. Den dagen jeg tenker så vondt om folk er mye tapt.

Etterpåklokskap er en kjent ting. Men av og til blir jeg overrasket over hvordan folk lar den ta over. Feil skjer, dette var en av dem. Godta det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal bare sette seg tilbake da, og godta at folk binder hundene i bilen, setter dem igjen i bilen på varmeste sommerdag? Nei jeg reagerer faktisk kraftig på sånt, for det kunne så lett vært unngått. :huh: Hvorfor skal man godta at sånt skjer? at man må akseptere at hendelesen har skjedd, helt klart! Men jeg godtar det ikke allikevel. Og jeg vil komme til å si ifra til enhver jeg ser som binder hunden i hengerfestet, nettopp fordi jeg ikke godtar det :icon_confused:

Og ja, eieren må ha enorm skyldfølelse, være fra seg av sorg og ha det grusomt. herre fred! Jeg føler så med eier og hund. Allikevel godtar jeg det ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg sikkert skutt, men stakkars hundeeier! Fy for en grusom opplevelse, og jeg vil tro at hundeeieren sliter noe enormt etter dette. Ting kan skje, og er man litt stressa så "skjønner" jeg at sånne tin skjer. Jeg binder aldri hundene mine til bilen, for jeg veit hvor fort gjort det er å glemme dem der.

Det var det første eg tenkte då eg såg overskrifta på tråden. Sjølvsagt gjer ikkje folk dette med vilje, og ja, det er synd på dei. Meir er det faktisk ikkje å seie!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...