Gå til innhold
Hundesonen.no

Little Light - Lilli


LittleLight
 Share

Recommended Posts

Jeg tok feil, hun veide visst 20 kilo, ikke 18! Måtte veie henne da hun skulle få ormekur i dag, for å være helt sikker på at hun var blitt 18 hele kilo. Hun var såvidt passert 17 kilo for halvannen uke siden. :| Og så er nesten alle babytennene borte. Hun har dobbelt sett hoggtenner da, de nye kom opp ved siden av de gamle, så om det ikke skjer noe snart så må de vel trekkes. To er såpass løse at de kommer nok ut av seg selv, verre med de to andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en aldri så liten tur på en ås i dag, utrolig fin tur for både hund og eier, selv om vi begge er litt sånn i koma, og kjenner det skal bli latterlig godt å legge seg..

Ser hun har begynt å bli bra definert i fronten, bare spent på når hun begynner å legge seg utover i stedet for å vokse seg så høy og slank som hun er nå! :)

485684_4062730332910_1421764287_3690436_1363142753_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

484385_4269360498535_1198115095_n.jpg

Da har lille gullhøna plutselig rundet 28 kilo med god margin! :blink: Hun er seg selv lik, og har ikke fått noen dumme unghund-fakter som jeg lenge har ventet på! :D Ikke bjeffing når det ringer på eller når folk kommer inn, ikke engang prøøøver hun å stjele mat, og hun legger seg når hun får beskjed om å legge seg. Senest i går ble hun veldig overivrig med en katt ute, og var omtrent 15 meter unna meg, men da jeg ropte "dekk", så var hun skinnflat med en gang- og ble liggende til hun fikk beskjed om noe annet. Lover veldig godt, og hun får masse skryt på hundetreningen for at hun er så lydig. Jeg takker og bukker som seg hør og bør, men sannheten er jo den at hun ble født slik, og jeg har hatt det latterlig lett. :)

Vi har gått noen små fjellturer, og hun er like glad og ivrig hver gang. :) På bildet er vi hos min bestemor og løper på åkrene hennes, kastet pinner, ball, lekte og koste- tror man kan se på bildet hvor lykkelig hun er, lille høna. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

581573_4884924367247_742063740_n.jpg

561124_4822500886699_135221068_n.jpg

644105_4823284546290_1370827791_n.jpg

Min vakre Lilli er nå 33 kilo, 65 i manken og noen få dager i manko på 11 måneder. Hun er enda den fantastiske hunden hun alltid har vært; lydig, snill og litt dum. Litt vel tynn, men jeg håper og tror at det ordner seg når hun modnes litt mer. Hun har en bestevenn, og det er lille Fluff, den beige kattungen til min mor. Og hun har vært med meg på flere av "ti-på-topp"-turene i høst, så når jeg får "ti-på-topp"-kruset mitt, så skal hun få en ny vannskål. Jeg elsker henne mer og mer for hver dag, min øyensten. :heart: :heart:

403990_4571353168163_554120888_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ett år og en dag nå, og hun er faktisk bare 64 i manken, men 35 kilo nå. :) Endeliiiiiig begynner vekta hennes å gå litt oppover, og jeg kjenner stor forskjell på fettlaget hennes. Før var det bare hud, absolutt ingenting fett under, men nå er det et fint lag. :) Nå skal muskelmassen mer opp samtidig som vi beholder fettlaget, så vi satser på masse god mat og noen gode turer fremover, så lenge helsa holder! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...