Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerneskade e.l på hund


Recommended Posts

Noen som har erfaring med dette, vet om det forekommer ofte og i såfall av hva osv.

Har ei venninne som mistenker dette på hunden sin. Hun føler selv han er på et helt annet nivå mentalt enn han burde vært nå (ca 1 år). Han ter seg mer som en valp enn noe annet, jeg har sett han og tenkte selv at det var fryktelig mye valp i hunden.

- Noen av greiene hun reagerer på er dette:

Trenger samme tålmodighet og tid som en 4 mnd gammel valp ved innlæring, og sånn har det alltid vært.

- Valpepelsen er fremdeles ikke borte.

- Han har en testikkel som bare henger og dingler i skinnet, altså ingenting annet enn skinnet som holder den på plass. den andre er normal. Hun har snakket med vet ang dette, men h*n sa det var helt normalt (storfe-vet).

- Han får noe slags blackout, altså han kan være midt i lek, så plutselig stopper han, stivner, å stirrer tomt foran seg med store pupiller i noen sek.. Så er det tilbake til det normale, og han har ikke mistet noen ting, ifølge han selv. Starter nøyaktig der han slapp

- Enda ikke husren, han fatter ikke poenget med det. Har ikke hatt uhell siden før jul, men når han har uhell så bare reiser han seg fra der han ligger, tar noen skritt fram og tisser. Like ubekymra som en valp. Kan også finne på å reise seg og bare tisse der han lå.

- Han har enda ikke begynt å markere, både løfter på foten og tisser som ei "tispe", men ikke markering. Tisser en gang på starten av turen for å tømme tanken, og en gang på slutten av turen ca.

Forøvrig er det en ekstremt lykkelig hund, men når noe først "plager" han, så setter det seg enormt! Da er det verdens undergang liksom.

Han var forresten uten puls noen minutter som nyfødt!

.

Og er det noen som vet av veterinærer som kan ha peiling på dette?

Vet ikke helt hva annet jeg kan si, så dere får heller spørre om det er flere detaljer dere må ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet kan hunder ha de fleste sykdommer og lyter som mennesker har. De fleste dør derimot tidlig. Tispa støter syke valper fra seg, i valpekassa er det en kamp om patten, etc. Feiler du der, dør du. Det med stirringn høres litt ut som epilepsi. Valpepels og valpeatferd trenger ikke å bety noe som helst. Enkelte hunder er veldig treige med mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet kan hunder ha de fleste sykdommer og lyter som mennesker har. De fleste dør derimot tidlig. Tispa støter syke valper fra seg, i valpekassa er det en kamp om patten, etc. Feiler du der, dør du. Det med stirringn høres litt ut som epilepsi. Valpepels og valpeatferd trenger ikke å bety noe som helst. Enkelte hunder er veldig treige med mye :)

Takk for svar! :) Og ja, det kan jo hende. Jeg har selv tenkt epilepsi, siden jeg selv har opplevd det på hund. Og kanskje er han bare veldig treg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han var uten puls i noen minutter da han ble født, kan det godt være at han har en liten hjerneskade som følge av for lite oksygen til hjernen, dette finner vi i mennesker også. Jeg vet ikke om epilepsi kan forårsakes av oksygenmangel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han var uten puls i noen minutter da han ble født, kan det godt være at han har en liten hjerneskade som følge av for lite oksygen til hjernen, dette finner vi i mennesker også. Jeg vet ikke om epilepsi kan forårsakes av oksygenmangel?

Epilepsi kan man få av så usannsynlig mange grunner. Og hvis det er en "feil" i hjernen så tipper jeg det videre kan føre til epilepsi. Hm er ikke godt å si dette altså! Og ja man finner jo dette på mennesker.. Hun skal uansett til vet med han altså, bare greit å få synspunkter og kanskje anbefalinger om vet el som kan ha peiling!

Takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også epilepsi når jeg leste det du skrev. MYE av det du skriver kjenner jeg igjen i Fanta. Og der antok dyrlegen at det kunne være epilepsi (hun hadde feks de samme stoppe og stirre-greiene) men vi til MR først for å utelukke hjerneskade. Nå ble hun aldri behandlet for epilepsi siden vi ikke så noe mer til de stirregreiene før hun ble omplassert, men poenget er at vi hadde mange av de samme symptomene og da var MR første bud, fant vi ingenting der skulle vi prøve epilepsimedisin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som huseieren min sin hund... Han er 9 år gammel og med hjerneskade, og har epilepsi som følge av det.

Sier du det altså.. :/ åssen fikk han konstantert hjerneskade på hunden? Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far tok til seg en valp før min tid, etter moren ikke tok den til seg. Denne var svært "merkelig" hele livet, å tillslutt kunne den bite osv uten noe som helst grunn. Pappa har hatt mange hunder opp igjennom årene, så tror ikke den kun var "ulydig osv". Denne ble avlivet rett før den rundet året da vætriner var enig at den hadde en hjerneskade. Tror ikke de tok noen prøver, men alle som kjente hunden mente det var noe fryktelig galt. Veldig snill, men kunne gå på vegger, fikk plutselig problemer med å drikke/spise, kunne ligge helt alene å plutselig hoppe opp å knurre å glefse osv...

Jeg har også tulla litt med at Chihuahuaen er litt mentalt tilbakestående. Å er faktisk litt usikker på om alt er som det skal inne i det lille hodet hans. Han takler ikke å være på besøk, gjemmer seg å blir skikkelig satt ut. Hjemme er han en helt annen hund, trygg og sosial mot de som kommer på besøk. Han har også sine ting han "må" gjøre iløpet av dagen. Han blir helt tulllete om han ikke får sin daglige kose/lekestund som består av at han gjømmer seg under senga for mamma, å hun skal prøve å "fange han".... det klarer hun tilslutt, å da skal de kose til han blir lei. Skjer ikke dette går han rundt å sutrer og ser veldig trist ut. Han har mange skike fakter, kommer desverre ikke på noe annet nå. Men dette var veldig OT ser jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far tok til seg en valp før min tid, etter moren ikke tok den til seg. Denne var svært "merkelig" hele livet, å tillslutt kunne den bite osv uten noe som helst grunn. Pappa har hatt mange hunder opp igjennom årene, så tror ikke den kun var "ulydig osv". Denne ble avlivet rett før den rundet året da vætriner var enig at den hadde en hjerneskade. Tror ikke de tok noen prøver, men alle som kjente hunden mente det var noe fryktelig galt. Veldig snill, men kunne gå på vegger, fikk plutselig problemer med å drikke/spise, kunne ligge helt alene å plutselig hoppe opp å knurre å glefse osv...

Jeg har også tulla litt med at Chihuahuaen er litt mentalt tilbakestående. Å er faktisk litt usikker på om alt er som det skal inne i det lille hodet hans. Han takler ikke å være på besøk, gjemmer seg å blir skikkelig satt ut. Hjemme er han en helt annen hund, trygg og sosial mot de som kommer på besøk. Han har også sine ting han "må" gjøre iløpet av dagen. Han blir helt tulllete om han ikke får sin daglige kose/lekestund som består av at han gjømmer seg under senga for mamma, å hun skal prøve å "fange han".... det klarer hun tilslutt, å da skal de kose til han blir lei. Skjer ikke dette går han rundt å sutrer og ser veldig trist ut. Han har mange skike fakter, kommer desverre ikke på noe annet nå. Men dette var veldig OT ser jeg :P

Ikke OT egentlig! Takk for at du deler erfaringer :) Veldig greit å få forskjellige synspunkter på dette egentlig, så hun kan ha litt å gå ut i fra sånn sett. Vet blir det jo seff uansett, men erfaringer er alltid godt å se på liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delene med innlæring som en på 4 mnd (nei, egentlig dårligere evne her) og valp hele tiden, verdens undergang om noe skjer osv har jeg i Gry her også. Sitter som en valp, med de laaaaange beina sine stikkende i alle retninger gjør hun også. hihi. Og jeg har vel bare konkludert med at hun bare er litt treg.... :P Litt enkel? Kan man vel si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av disse tingene høres jo ut som min valp som snart er 11mnd. Men utenom det syns jeg også at det høres ut som epilepsi, uten at jeg har peiling på epilepsi hos hunder, men vet hva det går ut på hos mennesker.

Veeeldig OT: men dyr som går på epilepsi medisin, har de samme bivirkninger som mennesker? Tenker vondt i hodet, svimmelhet, trøtthet o.l. Bare tenker om en hund får slike bivirkninger, om det kan være noe behagelig hvis de har kraftig "hodepine" hele tiden, sånn som mennesker kan ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av disse tingene høres jo ut som min valp som snart er 11mnd. Men utenom det syns jeg også at det høres ut som epilepsi, uten at jeg har peiling på epilepsi hos hunder, men vet hva det går ut på hos mennesker.

Veeeldig OT: men dyr som går på epilepsi medisin, har de samme bivirkninger som mennesker? Tenker vondt i hodet, svimmelhet, trøtthet o.l. Bare tenker om en hund får slike bivirkninger, om det kan være noe behagelig hvis de har kraftig "hodepine" hele tiden, sånn som mennesker kan ha?

veldig vanlig bivirkning er trøtthet og dårlig balanse/svimmelhet.. Min hund fikk disse bivirkningene av epilepsimedisinen. Så ille at han knapt kunne gå ned trappa på det verste! For han tryna bare.

Ellers, takk for svar dere! det er jo veldig vanskelig å vite om han bare er treg av natur, eller om det ligger noe verre bak. Eller om han bare er sånn. Epilepsi virker jo forsåvidt litt sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har epilepsi selv, og slik reagerer jeg ved enkelte anfall. Stopper opp og mister helt tråden på hva jeg driver med.

(nå er jeg "frisk", en stund siden sist nå.)

Hunden jeg hadde i barndommen hadde også epilepsi. Hun fikk både kramper og slike små anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...