Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med dette, vet om det forekommer ofte og i såfall av hva osv.

Har ei venninne som mistenker dette på hunden sin. Hun føler selv han er på et helt annet nivå mentalt enn han burde vært nå (ca 1 år). Han ter seg mer som en valp enn noe annet, jeg har sett han og tenkte selv at det var fryktelig mye valp i hunden.

- Noen av greiene hun reagerer på er dette:

Trenger samme tålmodighet og tid som en 4 mnd gammel valp ved innlæring, og sånn har det alltid vært.

- Valpepelsen er fremdeles ikke borte.

- Han har en testikkel som bare henger og dingler i skinnet, altså ingenting annet enn skinnet som holder den på plass. den andre er normal. Hun har snakket med vet ang dette, men h*n sa det var helt normalt (storfe-vet).

- Han får noe slags blackout, altså han kan være midt i lek, så plutselig stopper han, stivner, å stirrer tomt foran seg med store pupiller i noen sek.. Så er det tilbake til det normale, og han har ikke mistet noen ting, ifølge han selv. Starter nøyaktig der han slapp

- Enda ikke husren, han fatter ikke poenget med det. Har ikke hatt uhell siden før jul, men når han har uhell så bare reiser han seg fra der han ligger, tar noen skritt fram og tisser. Like ubekymra som en valp. Kan også finne på å reise seg og bare tisse der han lå.

- Han har enda ikke begynt å markere, både løfter på foten og tisser som ei "tispe", men ikke markering. Tisser en gang på starten av turen for å tømme tanken, og en gang på slutten av turen ca.

Forøvrig er det en ekstremt lykkelig hund, men når noe først "plager" han, så setter det seg enormt! Da er det verdens undergang liksom.

Han var forresten uten puls noen minutter som nyfødt!

.

Og er det noen som vet av veterinærer som kan ha peiling på dette?

Vet ikke helt hva annet jeg kan si, så dere får heller spørre om det er flere detaljer dere må ha :)

Skrevet

I prinsippet kan hunder ha de fleste sykdommer og lyter som mennesker har. De fleste dør derimot tidlig. Tispa støter syke valper fra seg, i valpekassa er det en kamp om patten, etc. Feiler du der, dør du. Det med stirringn høres litt ut som epilepsi. Valpepels og valpeatferd trenger ikke å bety noe som helst. Enkelte hunder er veldig treige med mye :)

Skrevet

I prinsippet kan hunder ha de fleste sykdommer og lyter som mennesker har. De fleste dør derimot tidlig. Tispa støter syke valper fra seg, i valpekassa er det en kamp om patten, etc. Feiler du der, dør du. Det med stirringn høres litt ut som epilepsi. Valpepels og valpeatferd trenger ikke å bety noe som helst. Enkelte hunder er veldig treige med mye :)

Takk for svar! :) Og ja, det kan jo hende. Jeg har selv tenkt epilepsi, siden jeg selv har opplevd det på hund. Og kanskje er han bare veldig treg!

Skrevet

Hvis han var uten puls i noen minutter da han ble født, kan det godt være at han har en liten hjerneskade som følge av for lite oksygen til hjernen, dette finner vi i mennesker også. Jeg vet ikke om epilepsi kan forårsakes av oksygenmangel?

Skrevet

Hvis han var uten puls i noen minutter da han ble født, kan det godt være at han har en liten hjerneskade som følge av for lite oksygen til hjernen, dette finner vi i mennesker også. Jeg vet ikke om epilepsi kan forårsakes av oksygenmangel?

Epilepsi kan man få av så usannsynlig mange grunner. Og hvis det er en "feil" i hjernen så tipper jeg det videre kan føre til epilepsi. Hm er ikke godt å si dette altså! Og ja man finner jo dette på mennesker.. Hun skal uansett til vet med han altså, bare greit å få synspunkter og kanskje anbefalinger om vet el som kan ha peiling!

Takk for svar! :)

Skrevet

Jeg tenkte også epilepsi når jeg leste det du skrev. MYE av det du skriver kjenner jeg igjen i Fanta. Og der antok dyrlegen at det kunne være epilepsi (hun hadde feks de samme stoppe og stirre-greiene) men vi til MR først for å utelukke hjerneskade. Nå ble hun aldri behandlet for epilepsi siden vi ikke så noe mer til de stirregreiene før hun ble omplassert, men poenget er at vi hadde mange av de samme symptomene og da var MR første bud, fant vi ingenting der skulle vi prøve epilepsimedisin. :)

Skrevet

Høres ut som huseieren min sin hund... Han er 9 år gammel og med hjerneskade, og har epilepsi som følge av det.

Sier du det altså.. :/ åssen fikk han konstantert hjerneskade på hunden? Takk for svar!

Skrevet

Min far tok til seg en valp før min tid, etter moren ikke tok den til seg. Denne var svært "merkelig" hele livet, å tillslutt kunne den bite osv uten noe som helst grunn. Pappa har hatt mange hunder opp igjennom årene, så tror ikke den kun var "ulydig osv". Denne ble avlivet rett før den rundet året da vætriner var enig at den hadde en hjerneskade. Tror ikke de tok noen prøver, men alle som kjente hunden mente det var noe fryktelig galt. Veldig snill, men kunne gå på vegger, fikk plutselig problemer med å drikke/spise, kunne ligge helt alene å plutselig hoppe opp å knurre å glefse osv...

Jeg har også tulla litt med at Chihuahuaen er litt mentalt tilbakestående. Å er faktisk litt usikker på om alt er som det skal inne i det lille hodet hans. Han takler ikke å være på besøk, gjemmer seg å blir skikkelig satt ut. Hjemme er han en helt annen hund, trygg og sosial mot de som kommer på besøk. Han har også sine ting han "må" gjøre iløpet av dagen. Han blir helt tulllete om han ikke får sin daglige kose/lekestund som består av at han gjømmer seg under senga for mamma, å hun skal prøve å "fange han".... det klarer hun tilslutt, å da skal de kose til han blir lei. Skjer ikke dette går han rundt å sutrer og ser veldig trist ut. Han har mange skike fakter, kommer desverre ikke på noe annet nå. Men dette var veldig OT ser jeg :P

Skrevet

Min far tok til seg en valp før min tid, etter moren ikke tok den til seg. Denne var svært "merkelig" hele livet, å tillslutt kunne den bite osv uten noe som helst grunn. Pappa har hatt mange hunder opp igjennom årene, så tror ikke den kun var "ulydig osv". Denne ble avlivet rett før den rundet året da vætriner var enig at den hadde en hjerneskade. Tror ikke de tok noen prøver, men alle som kjente hunden mente det var noe fryktelig galt. Veldig snill, men kunne gå på vegger, fikk plutselig problemer med å drikke/spise, kunne ligge helt alene å plutselig hoppe opp å knurre å glefse osv...

Jeg har også tulla litt med at Chihuahuaen er litt mentalt tilbakestående. Å er faktisk litt usikker på om alt er som det skal inne i det lille hodet hans. Han takler ikke å være på besøk, gjemmer seg å blir skikkelig satt ut. Hjemme er han en helt annen hund, trygg og sosial mot de som kommer på besøk. Han har også sine ting han "må" gjøre iløpet av dagen. Han blir helt tulllete om han ikke får sin daglige kose/lekestund som består av at han gjømmer seg under senga for mamma, å hun skal prøve å "fange han".... det klarer hun tilslutt, å da skal de kose til han blir lei. Skjer ikke dette går han rundt å sutrer og ser veldig trist ut. Han har mange skike fakter, kommer desverre ikke på noe annet nå. Men dette var veldig OT ser jeg :P

Ikke OT egentlig! Takk for at du deler erfaringer :) Veldig greit å få forskjellige synspunkter på dette egentlig, så hun kan ha litt å gå ut i fra sånn sett. Vet blir det jo seff uansett, men erfaringer er alltid godt å se på liksom.

Skrevet

Delene med innlæring som en på 4 mnd (nei, egentlig dårligere evne her) og valp hele tiden, verdens undergang om noe skjer osv har jeg i Gry her også. Sitter som en valp, med de laaaaange beina sine stikkende i alle retninger gjør hun også. hihi. Og jeg har vel bare konkludert med at hun bare er litt treg.... :P Litt enkel? Kan man vel si?

Skrevet

Noen av disse tingene høres jo ut som min valp som snart er 11mnd. Men utenom det syns jeg også at det høres ut som epilepsi, uten at jeg har peiling på epilepsi hos hunder, men vet hva det går ut på hos mennesker.

Veeeldig OT: men dyr som går på epilepsi medisin, har de samme bivirkninger som mennesker? Tenker vondt i hodet, svimmelhet, trøtthet o.l. Bare tenker om en hund får slike bivirkninger, om det kan være noe behagelig hvis de har kraftig "hodepine" hele tiden, sånn som mennesker kan ha?

Skrevet

Noen av disse tingene høres jo ut som min valp som snart er 11mnd. Men utenom det syns jeg også at det høres ut som epilepsi, uten at jeg har peiling på epilepsi hos hunder, men vet hva det går ut på hos mennesker.

Veeeldig OT: men dyr som går på epilepsi medisin, har de samme bivirkninger som mennesker? Tenker vondt i hodet, svimmelhet, trøtthet o.l. Bare tenker om en hund får slike bivirkninger, om det kan være noe behagelig hvis de har kraftig "hodepine" hele tiden, sånn som mennesker kan ha?

veldig vanlig bivirkning er trøtthet og dårlig balanse/svimmelhet.. Min hund fikk disse bivirkningene av epilepsimedisinen. Så ille at han knapt kunne gå ned trappa på det verste! For han tryna bare.

Ellers, takk for svar dere! det er jo veldig vanskelig å vite om han bare er treg av natur, eller om det ligger noe verre bak. Eller om han bare er sånn. Epilepsi virker jo forsåvidt litt sannsynlig.

Skrevet

Jeg har epilepsi selv, og slik reagerer jeg ved enkelte anfall. Stopper opp og mister helt tråden på hva jeg driver med.

(nå er jeg "frisk", en stund siden sist nå.)

Hunden jeg hadde i barndommen hadde også epilepsi. Hun fikk både kramper og slike små anfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...