Bravo'en min...

[trevi]

Dette skrives så altfor altfor tidlig...

Jeg hadde håpt at det skulle ta MINST 10 år til... Men sånn gikk det ikke...

Du hadde mye vondt, og de gode dagene ble færre og færre.. Jeg er så lei meg for at jeg ikke skjønte at nakken din var så vond, før det var for sent...

Det er så ufattelig urettferdig...

Jeg kommer aldri til å glemme ditt toskete flir, sånn som bare belgergutter kan ha...

Jeg kommer aldri til å glemme hvor fantastisk "onkel" du var til valpekullene mine...

Jeg kommer aldri til å glemme blikket ditt, når du la hodet mellom frambeina dine, mens du ventet på at jeg skulle komme ut av et rom du ikke fikk være med inn på.

Jeg kommer aldri til å glemme måten du dyttet ansiktet ditt ned mellom meg og sofaen, når du kom oppi og ville ha kos...

Jeg kommer aldri til å glemme hvor godt det var å bore ansiktet ned i den store pelsen din, når livet ble litt vanskelig ...

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du fyllte et rom, bare du var der...

Jeg kommer aldri til å glemme hvor god du var, langt inni hjertet ditt som var av gull...

Jeg kommer aldri til å glemme DEG...

Jeg skulle bare ønske at det var mer jeg kunne gjort...

Savner deg, lille "svartbjørnen" min...

Hvil i fred, elskede... Enda en stor bit av hjertet mitt er borte...

Nizhoni's First In Line "Bravo"

20.04.2009-28.02.2012