Gå til innhold
Hundesonen.no

Maritas EFIT 1. mars


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Da var det en ny måned. Jeg hadde akkurat sovner når vekkerklokka ringte fem på tolv og fortalte meg at det skulle være EFIT når jeg våknet.

Picasa kutter av halvparten av bildene enkelte ganger, men orka ikke fikse på det.. dette er jo ikke en fotoskill-konkurranse akkurat :)

Anyways, klokka ringer 05:50 og jeg må dra med meg hunden ut på stua. Ca klokka seks kommer jeg ut av badet og ser en liten tass som er sånn halvveis klar for morgentur. Legg merke til den kule lua jeg har i bakgrunnen, som jeg desverre ikke har turt å bruke ute enda:

IMAG1851.jpg

Ca klokka syv er vi kommet inn døra igjen (han bruker veldig lang tid på å finne perfekt bæsjested, også må vi jo leke litt på gresset, og leke by-agilityhund og bare bare.. før vi kommer hjem igjen). Jeg spiser frokost og sjekker facebook. Juicepakken min er veldig optimistisk:

IMAG1852.jpg

Ca klokka litt over åtte sitter jeg og Anja på bussen på vei til skolen:

IMAG1854.jpg

Sånn rundt klokka ni sjekker vi lymfekjertlene til en beagle:

IMAG1855.jpg

Og sånn ca klokka ti sjekker vi det meste på en av skolens katter.. vi klarte ikke å høre pusten eller hjertelydene for den ville ikke slutte å male. Fikk lyst på ragdoll, jeg.. aldri møtt en så tålmodig katt i hele mitt liv:

IMAG1856.jpg

Nå er klokka litt før 11 og jeg sitter på bussen hjemover:

IMAG1857.jpg

Sånn rundt klokka tolv er Kuma atter en gang klar for å gå ut. Denne gangen møtte vi ei britisk dame med en shih tzu som så ut som pels med litt hund på. Stod i ca ett kvarter å pratet (sjelden jeg møter folk som kan engelsk) før vi gikk videre hver vår vei:

IMAG1861.jpg

Rundt ett er jeg irritert på meg selv som ikke klarer å holde turene på under en time, nå har jeg bare en halvtime å lese på før jeg må til skolen igjen:

IMAG1862.jpg

Halv to har klokka blitt nå og Kuma ser på meg med et blikk som sier "hvordan kan du dra fra meg når jeg har auau i øyet?":

IMAG1863.jpg

På skolen glemte jeg helt å ta bilder, men vi så bare på røngtenbilder og en film om røngtenmaskiner..

Klokka 17 er Kuma så glad for å se meg igjen at han føler for å spise litt mat:

IMAG1866.jpg

Rundt 18 har jeg bestilt pizza og jeg sjekker facebook og leser litt mer skole mens jeg venter på at den skal komme:

IMAG1867.jpg

Sitter ved datan fram til ca klokka 22. Da vekker jeg Kuma og sier at nå må vi ut en tur igjen! Han synes heller vi bare kunne droppet kveldsrunden og heller gått rett til sengs:

IMAG1870.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...