Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på dette med å være fôrvert for en hund. Hva er fordeler, eller ulemper med å være det? Hvilke avtaler er vanlig og rettferdig? Vi har tenkt litt på det, og synes det høres fint ut, men vil gjerne vite litt mer om det. Noen som har litt erfaring å dele?

Skrevet

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

Skrevet

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

Takk for utfyllende svar. Vi er bare litt i tenkeboksen, og det kommer nok heller ikke til å skje før til neste år, men er greit å se litt på det på forhånd :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er vel nyttig uansett hva slags pels hunden har vil jeg tro. Du skrev i startinnlegget at du har en "ikke røytefri hund"? Mente du omvendt? Det er jo stor variasjon i pelstype på hunder som ikke røyter også, men uansett må jo ørene nappes.
    • Er det nødvendig? Altså om det er lurt å ha og å bruke på pels som ikke røyter? Om det funker bra?
    • Det var jo en himla krangel her om "etikette" for noen (mange) år siden. Mange sluttet å bruke forumet etter det, antageligvis fordi de "tapte". Ironisk nok forsvant de som vant også, så den diskusjonen var jo mye vits i 😛  Ellers er det vel som flere sier, andre arenaer og livssituasjoner har tatt over. Jeg kikker innom av og til. Blir forhåpentligvis valp i september   
    • Jeg har hunder som jeg napper hår i ørene på.  Bruker earpowder, det gjør det lettere å få tak i hårene og de slipper lettere.  Noen ganger når hårene sitter langt inne, bruker jeg veneklemme (arterieklemme) for å få de ut.  Dette får du i dyrebutikk. Håper dette kan hjelpe deg.  Hvis hunden stritter imot, må det bare trenes på, så går det fint.
    • En hundefrisør kan antageligvis hjelpe deg bedre enn en dyrlege, både med den faktiske jobben og opplæring om hvordan du gjør det selv. Har du ikke fått noe veiledning av oppdretter om tilvenning og trening på pelsstell? Hvis det er en rasehund så er det også mulig at raseklubben har klippekurs eller noen som kan hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...