Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og som "alle andre" (?) er vi selvfølgelig halvt hysteriske. Vi må jo overlate bikkja til fremmede mennesker i et par timer!

Det jeg lurer på helt konkret, er om noen aner hvilke regler/retningslinjer bakkepersonell på flyplassene har ift håndtering av hunder (i reisebur)? Vi snakker innenriks i Norge, selve flyturen er ca halvannen time - SAS ene veien og Norwegian andre veien sannsynligvis. Å ha henne med inn i kabinen er nok uaktuelt, halvstort dyr dette.

Altså, skulle bikkja (mot all formodning) begynne å lage "bråk", hva gjør dem - om noe i det hele tatt?

Dønn ærlig, man er selvfølgelig redd for at bikkja skal bli misforstått, og at en eller annen skroting skal få det for seg å bedrive en eller annen form for dressur i arbeidstida uten at vi har mulighet til å gripe inn.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De skal ikke gjøre noen verdens ting med bikkja om den bråker. Stort sett får den bare stå å bråke. De skal heller ikke ta hunden ut av buret. Men det finnes selvfølgelig tullinger som jobber på flyplasser som alle andre steder, så helt sikker kan man sikkert aldri være. Jeg har hørt om hunder som har blitt tatt ut av buret og stukket av på flyplassen, men det hører nok med til sjeldenhetene. Jeg har aldri hatt noe problem med å fly med hund innenlands i Norge (og han jeg har nå har flydd ganske mye mellom nord og sør). Jeg har bare brukt SAS. Har noen venner med litt ymse erfaring med Norwegian og hund på fly, men det går nå stort sett helt fint det og :) Slapp av. Det går fint :)

Skrevet

Heldig vis kjenner jeg noen på flyplassen her i tromsø som jeg tør å levne hunden til :D Men har reist noen ganger, du lar nr stå på buret til hunden blir flyet mange tima forsinka og sånt. ringer de deg å spørr om de kan gi hunden vann, har opplevd dette timet var 2 timer forsinket å det var varmt ute så da ringte de å spurte:)

henter valp snart fra tyskland å grurer meg som fy til å sende han nede. han er for tung å ta inn i fly + det er utenlands. faktisk en OES jeg skal hente :D

Skrevet

Ja, ikke sant. Vel, vi har nå bestilt billetter (SAS), må jo bare hoppe i det og så går det som det går. Kan ikke holde oss hjemme bare fordi vi er paranoide :P

Men, det er interessant å høre på andres erfaringer, så er man kanskje litt bedre forberedt.

Forstyrrer meg litt at jeg leser en del opplever at bikkja blir plassert som en hvilken som helst koffert i bagasjehallen og forlatt. Det er jeg redd kan ende med litt styr og ståk fra min side, men vi får gjøre vårt for å være på plass når hun ankommer også ;)

IdaC - grattis med OES da! Du kan se fram til mye kos, mye moro og en hund som garantert velter den fine blomstervasen i hjørnet av stua :D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Heldig vis kjenner jeg noen på flyplassen her i tromsø som jeg tør å levne hunden til :D Men har reist noen ganger, du lar nr stå på buret til hunden blir flyet mange tima forsinka og sånt. ringer de deg å spørr om de kan gi hunden vann, har opplevd dette timet var 2 timer forsinket å det var varmt ute så da ringte de å spurte:)

henter valp snart fra tyskland å grurer meg som fy til å sende han nede. han er for tung å ta inn i fly + det er utenlands. faktisk en OES jeg skal hente :D

Jeg har aldri opplevd at flyet er mer enn 20-30 minutter forsinka når jeg har reist med hund, og da har de ikke gjort noen ting. Han har bare sitti i buret. Men jeg har skrevet fult navn og telefonnr med tusj på buret i tilfelle de trenger å ta kontakt, lapper detter av e.l. Lite sansynlig, men en billig forsikring om at de får tak i meg :)

Første gangen jeg fløy med min var han ca 4 mnd gammel og allerede for stor til å bli med inn i kabinen. Da hyla han så jeg hørte han under både når vi tok av og landa. Seinere har han ikke gitt en lyd fra seg. Tusler rundt på flyplassen tygg og fornøyd og går inn i buret sitt uten protester. Den første gangen tror jeg egentlig han var mer forbanna på å bli sperra inne enn redd for å fly. Han ble like forbanna når jeg lukka han inni bur i bilen da han var valp :P (veldig koslig når første kjøreturen til valpen er fra Oppdal til Tromsø).

Er forøvrig Tromsø jeg har flydd mest fra, og der var de veldig greie. Lot meg sjekke inn buret over en time før, og så komme inn på bakrommet og putte inn hunden rett før de skulle ta bagasjen ut til flyet.

Ja, ikke sant. Vel, vi har nå bestilt billetter (SAS), må jo bare hoppe i det og så går det som det går. Kan ikke holde oss hjemme bare fordi vi er paranoide :P

Men, det er interessant å høre på andres erfaringer, så er man kanskje litt bedre forberedt.

Forstyrrer meg litt at jeg leser en del opplever at bikkja blir plassert som en hvilken som helst koffert i bagasjehallen og forlatt. Det er jeg redd kan ende med litt styr og ståk fra min side, men vi får gjøre vårt for å være på plass når hun ankommer også ;)

IdaC - grattis med OES da! Du kan se fram til mye kos, mye moro og en hund som garantert velter den fine blomstervasen i hjørnet av stua :D

Styr og ståk fra din side eller hunden? :P Hundene blir plassert sammen med spesialbagasjen. Noen ganger står det noen der sammen med dem og venter, men som oftest blir de bare plassert der ja. Men siden spesialbagasjen bruker litt tid på å komme, så er jo som oftest du der først og står og venter på bagasjen og bikkja. Jeg har aldri opplevd det som et problem (men jeg har ei venninde som fikk hunden ut på rullebåndet. Ikke bra... og de skal overhode ikke det). Jeg har pleid å bare hente den andre bagasjen min først og la han stå i buret til jeg er klar, så hente han og går rett ut. Da slipper jeg å ta med en stor skummel hund inn blandt folkemengden for å finne resten av bagasjen og slipper ta han mye ut og inn av buret :)

Skrevet

Hadde videokamera på buret engang vi skulle fly. Den gikk fri for strøm før han var inne i flyet, men alt det som hendte før syntes jeg var veldig betryggende. Buret fikk være i ro, hver gang han skulle flyttes bøyde det seg ned store, sterke menn og pratet med babystemme til hunden.

Trur ikke de gjør noe om bikkja lager bråk. Ei i klassen min sa at hun kunne høre hunden sin bjeffe under flyturen (terrier med sep. angst), men trur det hører til sjeldenhetene.. en hund med normale nerver burde takle en flytur uten å lage for mye bråk.

Pass bare på at døra er ORDENTLIG igjen når dere setter inn hunden.. det er ikke noe gøy å få beskjeden "kan hundeeierne vennligst vente til alle har forlatt flyet? Det er en rød hund løs i lasterommet" :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...